Vinne en type jente

[Gjest Karl]

Ser på en tråd her og det gikk opp for meg at det kanskje er svaret på mitt avslag.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...=431215&hl=

Er det mulig å vinne en slik jente? Hun jeg prøvde meg på hadde følelser for meg helt til jeg ville noe mer seriøst. Da ville hun ikke mer. Og hun likte ikke at jeg gav henne kompliment. Jeg kuttet henne helt ut, men vi treffes ganske ofte og jeg får en følelse, utifra blikkene hun sender, at hun fortsatt har følelser.

Er det en framgangsmåte som funker i en slik situasjon eller er hun bare ikke moden nok?

[Gjest EmilyLane]

Jeg var akkurat slik. Det hadde med modenhet og selvsikkerhet å gjøre.

Jeg var ikke klar for et forhold før jeg var 21, først da var jeg trygg nok til å dele meg selv med en annen.

Du må nok bare vente dessverre!

[Gjest Gjest]

Jeg har det slik, og for min del stikker det dypere enn bare en fase jeg må gjennom. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske, og jeg er 23. Hater å ha det slik og jeg vet helt ærlig ikke hva det kommer av og hva jeg kan gjøre med det. Tror kanskje det eneste som kan funke for min del er psykolog eller terapi av noe slag. Tror heller ikke det har noe med modenhet å gjøre, da jeg føler meg ganske moden for alderen.

[Gjest Karl]

Så det er lite jeg kan gjøre altså? En annen ting var at hun ikke likte når jeg gav henne komplement. Jeg sa blant annet at jeg synes hun var vakker men da gav hun sterkt uttrykk for at hun ikke likte det.

Har det også noe med selvtilliten å gjøre??

[Steinar40]

Jeg har det slik, og for min del stikker det dypere enn bare en fase jeg må gjennom. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske, og jeg er 23. Hater å ha det slik og jeg vet helt ærlig ikke hva det kommer av og hva jeg kan gjøre med det. Tror kanskje det eneste som kan funke for min del er psykolog eller terapi av noe slag. Tror heller ikke det har noe med modenhet å gjøre, da jeg føler meg ganske moden for alderen.

Det finnes noe som på godt norsk kalles "fear of commitment" som ikke er helt uvanlig.

[Gjest Gjest_sara_*]

Så det er lite jeg kan gjøre altså? En annen ting var at hun ikke likte når jeg gav henne komplement. Jeg sa blant annet at jeg synes hun var vakker men da gav hun sterkt uttrykk for at hun ikke likte det.

Har det også noe med selvtilliten å gjøre??

Absolutt.

Jeg ble ubekvem når jeg fikk komplimenter da jeg var yngre og hadde råttent selvbilde. Det var først da selvtilliten steg at jeg virkelig tok til meg komplimentene og ble glad for dem. Og nå når jeg er så full av selvtillit at jeg nesten sprenger så er jeg ikke alltid like glad i dem, men jeg smiler da og sier takk i det minste.

Når det er sagt så er det ikke kult å få komplimenter fra en fyr man forsøker å avvise.. om det er etter "bruddet" så graver du deg bare dypere ned om du forteller henne at hun er vakker, da kan du virke desperat og klengete. Pluss hun ønsker ikke å bli påminnet at hun knuste hjertet ditt og se for seg at du gråter deg i søvne hver kveld, ditt nærvær gir henne dårlig samvittighet. Så virk littegrann likegyldig til henne! NB: Det er som oftest utrolig lett å gjennomskue.. Ikke vær påtatt og overdreven likegyldig, og heller ikke dropp hele acten på 1 sek om hun virker å ombestemme seg.

Jeg har forøvrig også vært litt sånn, for meg var det litt det med selvtillit og litt det med at jeg faktisk ikke hadde lyst på noe forhold. Var ikke klar for det, og det var jeg selv klar over og ikke minst klar på når jeg møtte menn. Så jeg flørtet en del men holdt en viss avstand før det begynte å ligne på seriøst kjæresteri. Det var først etter mange flørter, elskere, havarier og forelskelser at jeg begynte å få lyst på dette her med fast og alvorlig og langvarig forhold.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg var akkurat slik. Det hadde med modenhet og selvsikkerhet å gjøre.

Jeg var ikke klar for et forhold før jeg var 21, først da var jeg trygg nok til å dele meg selv med en annen.

Du må nok bare vente dessverre!

For meg har det verken med modenhet eller selvsikkerhet. Jeg er 25, og jeg har det litt sånn. Jeg møter gutter, og blir litt interessert, men blir det alvorlig, slik at jeg må ta et valg da blir jeg usikker. Jeg tror årsaken er at jeg har veldig lyst på kjæreste, men samtidig redd for at den jeg ikke møter er den rette. I bunn og grunn er det vel det at man ikke er skikelig forelsket. Det er veldig hyggelig og koselig å ha en rundt seg som er der for deg, men er man ikke forelsket blir man usikker og backer ut.

[kristian82]

Ser på en tråd her og det gikk opp for meg at det kanskje er svaret på mitt avslag.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...=431215&hl=

Er det mulig å vinne en slik jente? Hun jeg prøvde meg på hadde følelser for meg helt til jeg ville noe mer seriøst. Da ville hun ikke mer. Og hun likte ikke at jeg gav henne kompliment. Jeg kuttet henne helt ut, men vi treffes ganske ofte og jeg får en følelse, utifra blikkene hun sender, at hun fortsatt har følelser.

Er det en framgangsmåte som funker i en slik situasjon eller er hun bare ikke moden nok?

Ikke gidd å bruke tid på henne, finn deg en annen jente.

[Gjest Gjest]

Ikke gidd å bruke tid på henne, finn deg en annen jente.

Oi, noen har blitt brent før hører jeg...

Tror du det er jentas intensjoner å gjøre sånt? Har det aldri falt deg inn at det faktisk kan ligge ting bak utenfor hennes "kontroll"? Så hva du hadde skrevet i tråden det henvises til også, og det er et rimelig teit svar.

Men for all del, oppfør deg som om det er du som er 18

[kristian82]

Oi, noen har blitt brent før hører jeg...

Tror du det er jentas intensjoner å gjøre sånt? Har det aldri falt deg inn at det faktisk kan ligge ting bak utenfor hennes "kontroll"? Så hva du hadde skrevet i tråden det henvises til også, og det er et rimelig teit svar.

Men for all del, oppfør deg som om det er du som er 18

Hæhæ! Yeah yeah.

Endret 9. august 2009 av kristian82

[Gjest Karl]

Jeg har ikke brukt så mye tid på henne akkurat. Vi begynte som venner og var det i over et år. Jeg utviklet følelser for henne og sa det til henne. Da fikk jeg nei og jeg sluttet å ha noe med henne å gjøre. Noen uker senere tok hun kontakt og ville på en date. Vi hadde det kjekt isammen men endte med nei og at jeg bare kunne glemme henne.

Noen dager senere ringte hun meg igjen og ville ut på en ny date...den foregikk på samme måte. Vi hadde det kjekt sammen men resultatet var akkurat likt som over. For meg virket det som hun hadde bestemt seg på forhånd at hun ikke ville ha noe seriøst.

Nå har jeg ikke snakket med henne på noen måneder så jeg har gitt henne opp for lenge siden. Jeg skjønner bare ikke oppførselen, for hun kjente meg godt fra før av, og hun sa til meg at hun hadde hatt følelser for meg. Da hun tok kontakt for andre gang trodde jeg selvfølgelig at nå hadde hun endelig bestemt seg for å satse på noe mer, men for meg virket det bare som en gjentakelse av første date. Da sa jeg at nok for være nok og at jeg kommer til å si nei til noe mer.

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne igjen så ikke vær redd for det og hvis hun tar kontakt kommer jeg til å si nei. Men synes det hele virker litt merkelig. Så kom jeg over dette innlegget her og lurte på om det var årsaken...

[Gjest Cruisecontroll]

Jeg har ikke brukt så mye tid på henne akkurat. Vi begynte som venner og var det i over et år. Jeg utviklet følelser for henne og sa det til henne. Da fikk jeg nei og jeg sluttet å ha noe med henne å gjøre. Noen uker senere tok hun kontakt og ville på en date. Vi hadde det kjekt isammen men endte med nei og at jeg bare kunne glemme henne.

Noen dager senere ringte hun meg igjen og ville ut på en ny date...den foregikk på samme måte. Vi hadde det kjekt sammen men resultatet var akkurat likt som over. For meg virket det som hun hadde bestemt seg på forhånd at hun ikke ville ha noe seriøst.

Nå har jeg ikke snakket med henne på noen måneder så jeg har gitt henne opp for lenge siden. Jeg skjønner bare ikke oppførselen, for hun kjente meg godt fra før av, og hun sa til meg at hun hadde hatt følelser for meg. Da hun tok kontakt for andre gang trodde jeg selvfølgelig at nå hadde hun endelig bestemt seg for å satse på noe mer, men for meg virket det bare som en gjentakelse av første date. Da sa jeg at nok for være nok og at jeg kommer til å si nei til noe mer.

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne igjen så ikke vær redd for det og hvis hun tar kontakt kommer jeg til å si nei. Men synes det hele virker litt merkelig. Så kom jeg over dette innlegget her og lurte på om det var årsaken...

Det tok sin tid!

[Gjest lovehurts]

Jeg har ikke brukt så mye tid på henne akkurat. Vi begynte som venner og var det i over et år. Jeg utviklet følelser for henne og sa det til henne. Da fikk jeg nei og jeg sluttet å ha noe med henne å gjøre. Noen uker senere tok hun kontakt og ville på en date. Vi hadde det kjekt isammen men endte med nei og at jeg bare kunne glemme henne.

Noen dager senere ringte hun meg igjen og ville ut på en ny date...den foregikk på samme måte. Vi hadde det kjekt sammen men resultatet var akkurat likt som over. For meg virket det som hun hadde bestemt seg på forhånd at hun ikke ville ha noe seriøst.

Nå har jeg ikke snakket med henne på noen måneder så jeg har gitt henne opp for lenge siden. Jeg skjønner bare ikke oppførselen, for hun kjente meg godt fra før av, og hun sa til meg at hun hadde hatt følelser for meg. Da hun tok kontakt for andre gang trodde jeg selvfølgelig at nå hadde hun endelig bestemt seg for å satse på noe mer, men for meg virket det bare som en gjentakelse av første date. Da sa jeg at nok for være nok og at jeg kommer til å si nei til noe mer.

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne igjen så ikke vær redd for det og hvis hun tar kontakt kommer jeg til å si nei. Men synes det hele virker litt merkelig. Så kom jeg over dette innlegget her og lurte på om det var årsaken...

Dette var som å lese om meg! Min beste kompis gjennom flere år fortalte meg også at han var blitt forelsket i meg. Jeg ble direkte kvalm av det. Jeg forklarte at dette ble vanskelig for meg og at vi ikke kunne møtes mer. Det ble liksom helt feil for meg at han skulle se på meg med "romantiske øyne". Allikevel savnet jeg det gode vennskapet vi hadde hatt, og håpet etter en del uker at han hadde gått videre, og ringte han for et treff. Jeg så det på øynene hans i dèt jeg kom inn cafèdøra at han ikke hadde endret følelsene. Vi har ikke hatt mer kontakt etter det. Jeg så på han med kompis/venn-følelse, det ble for ubehagelig for meg. Dessuten ville det ikke være bra for han heller å fortsette og omgås meg.

Kan det være noe lignende for din venninne, tro? Kanskje hun trengte et par dater for å finne ut om hun kunne føle noe for deg?

[Gjest Karl]

Det tok sin tid!

Etter første daten spurte jeg om jeg kunne bare gi opp henne å gå videre og fikk ja. Da hun etter noen dager ringte meg igjen for å gå på en ny date ringte hun på en tid av døgnet du ikke forventer noen telefon og uttrykte seg at hun ikke klarte å slutte å tenke på meg, så jeg tenkte at nå ville hun satse på et forhold. Jeg burde kanskje ha sagt nei men jeg hadde ikke noe å tape på å si ja.

Kan det være noe lignende for din venninne, tro? Kanskje hun trengte et par dater for å finne ut om hun kunne føle noe for deg?

Vi var ikke akkurat bestevenner men treffer hverandre et par ganger i uken og har samme fellesinteresser, lik humor og god kjemi.

Det kan selvfølgelig være at hun ville se om hun hadde skikkelige følelser for meg. Hun viste at jeg hadde følelser for henne, og jeg hadde gitt uttrykk for at jeg ikke var interessert i å dra på date hvis hun ikke ville satse på noe forhold.

Det jeg antar at hun følte at det var noe uoppgjort mellom oss og likte ikke hvordan ting utviklet seg. Hun ønsket nok å bevare den gode kontakten vi hadde og håpet på at noen samtaler ville ordne det hele. Eller som du sier at hun ville se om hun hadde følelser for meg og fant ut at hun ikke hadde det.

Svaret er vel egentlig ikke så viktig uansett. Det finnes vel ingen fasit på verden unasett, bare en haug med løsningsforslag

[Gjest dalieo]

For meg har det verken med modenhet eller selvsikkerhet. Jeg er 25, og jeg har det litt sånn. Jeg møter gutter, og blir litt interessert, men blir det alvorlig, slik at jeg må ta et valg da blir jeg usikker. Jeg tror årsaken er at jeg har veldig lyst på kjæreste, men samtidig redd for at den jeg ikke møter er den rette. I bunn og grunn er det vel det at man ikke er skikelig forelsket. Det er veldig hyggelig og koselig å ha en rundt seg som er der for deg, men er man ikke forelsket blir man usikker og backer ut.

Ja, jeg er også sånn.. har god selvtillit og føler meg ikke spesielt umoden. Har bare veldig vanskelig for å føle at noe er bra nok til å satse på.. dessuten synes jeg bestandig gutten virker mer interessert enn det jeg er, og hvis jeg trekker meg liitt tilbake blir han mer desperat, og det takler jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Har opplevd det samme selv. Må da finnes en måte å få jenta til og endre standpunkt.

[kristian82]

Ja, jeg er også sånn.. har god selvtillit og føler meg ikke spesielt umoden. Har bare veldig vanskelig for å føle at noe er bra nok til å satse på.. dessuten synes jeg bestandig gutten virker mer interessert enn det jeg er, og hvis jeg trekker meg liitt tilbake blir han mer desperat, og det takler jeg ikke.

Det skal ikke være lett nei hehe. Men for min del tror jeg at så sant man ikke har sånn "jeg vil ikke være singel så jeg får ta en kjæreste bare for å ha en" holdning, at de fleste mennesker i en viss grad er sånn som du er. Men er jo forskjell på om man konsekvent mister interessen med engang man forstår at den andre er interessert, kontra om man ofte møter menn/kvinner, som man ikke får den helt store kjemien og 100% klaffen med og derfor ikke går videre - da er det jo ikke slik at ditt syn på han/henne snur så fort personen blir interessert - man vet vel uavhengig av dette at det her ønsker jeg ikke å satse seriøst på. Hva skal til for å være bra nok til å satse på da, hva vektlegger du da?

Endret 9. august 2009 av kristian82

[Gjest Gjest]

Tror faktisk hun ønsker å få følelser for deg pga av go kjemi, lik humor, like interesser osv, men de kommer ikkje. Tviler på at det har noe med selvtilitt og selvbilde og gjøre, men usikkerhet. Hvis hun er en grei jente vet hun at det ikkje er riktig å ta vennskapet et steg videre når hun ikkje føler det samme som deg.

Om det hadde vært meg og hun hadde ringt igjen hadde eg sakt at eg ikkje var interrisert i mixed signals.

[waco]

Hvorfor sier man at man er forelsket, - man burde sagt at man er besatt!

[Gjest Karl]

Jeg tror at betatt er en mer mildere måte å si det på , men hvis du er interessert i å vite eksakt hva jeg sa, så sa jeg ikke mere enn at jeg var blitt glad i henne.

Nå er jo fakta det at hun hadde hatt føleleser for meg, det sa hun selv, men kanskje de dabbet av etterhvert. Unasett, hvis hun plutselig ringer igjen kommer jeg selvfølgelig til å avvise henne. Jeg anser meg selv som ferdig med henne og det skal litt til for at jeg gidder reversere alt jeg har gått igjennom å begynne på nytt.