Forvirring rundt kalorier

[Gjest Gjest_Tina_*]

Mulig det er jeg som er helt teit som spør om dette, men jeg prøver uansett:

Jeg er blitt helt forvirret av alt hva alle sier om forbrenning av kalorier i forhold til type aktivitet osv. Så derfor spør jeg her i håp om at noen kan gi meg et skikkelig svar på det jeg lurer på:

Er det sånn at hvis jeg har beveget meg 1 mil, så har jeg forbrent akkurat like mye kalorier enten jeg har gått eller jeg har spurtet?

[Annikken]

Tenk energi. Dersom du skal forflytte kroppen din raskere, må du bruke mer energi, fordi arbeid krever energi.

Ergo bruker du mer energi, og har behov for mer energi når du løper.

Samme med oppoverbakker vs flatmark - løper du like raskt rett bort som i en oppoverbakke, med samme strekning, vil du bruke mer energi da du får en ekstra belastning i å forflytte din egen kropp vertikalt, selv om det er tatt i betrakning at den faktiske horisontale strekningen i realiteten er kortere. (Ble litt fysikk der.)

Energi = kalorier, sånn til syvende og sist.

Altså, du forbrenner mer ved å løpe den samme strekningen. Selv om det går raskere.

Endret 7. august 2009 av Annikken

[Pusill]

Enig med Annikken. Det er en seiglivet myte at man tror man forbrenner like mye ved å gå som å løpe den samme strekningen.Jeg trodde det selv en gang i sin tid:-)

[Wiggins]

Tenk energi. Dersom du skal forflytte kroppen din raskere, må du bruke mer energi, fordi arbeid krever energi.

Ergo bruker du mer energi, og har behov for mer energi når du løper.

Samme med oppoverbakker vs flatmark - løper du like raskt rett bort som i en oppoverbakke, med samme strekning, vil du bruke mer energi da du får en ekstra belastning i å forflytte din egen kropp vertikalt, selv om det er tatt i betrakning at den faktiske horisontale strekningen i realiteten er kortere. (Ble litt fysikk der.)

Energi = kalorier, sånn til syvende og sist.

Altså, du forbrenner mer ved å løpe den samme strekningen. Selv om det går raskere.

Nei nei nei nei!

Man bruker LIKE MYE energi på å gå ei mil langsomt som å løpe fort. Regnestykket er slik: Arbeid = kraft x vei. Veien, altså strekningen på f. eks. en mil, inneholder ingen tidsfaktor. La oss se på kraften: Kraft = masse x akselrasjon. Det er mye enklere å regne på hvis vi ser på et legeme som beveger seg med jevn friksjon, f. eks. en sykkel, enn et som beveger seg med varierende friksjon, f. eks. en fotgjenger.

La oss for enkelhets skyld anta at veien er helt flat. I henhold til Newtons 2. lov (tror jeg, er ikke helt sikker på nummereringen av dem lenger), så vil et legeme fortsette sin tilstand av ro eller rettlinjet bevegelse så lenge det ikke utsettes for krefter eller summen av krefter på det er lik null. Det vil hele tiden virke en friksjonskraft mellom dekkene og bakken, hvor sterk denne er avgjøres av friksjonskoeffisienten mellom bakken og dekkene, med andre ord avhenger den både av dekket (smalt og lite mønster versus bredt med mye mønster) og bakken (jevn fin asfalt versus grusvei). Hvis vi nå antar at asfalten har lik kvalitet hele veien får vi samme friksjonskoeffisient hele veien. Størrelsen på friksjonskraften er da lik normalkraften ganger friksjonskoeffisienten. Normalkraften, altså den kraften som det sammensatte legemet sykklist pluss sykkel føler fra tyngdekraften, er lik vekten av syklist pluss sykkel ganger g, der g er akselrasjon av legemer i fritt fall, dvs 9,8 m/s^2. Denne er konstant og varierer heller ikke med tid.

Hvis vi nå kaller friksjonskoeffisienten for u, massen til det sammensatte legemet m, strekningen l, arbeid W, så får vi følgende regnestykke:

W = kraft x vei = m x g x u x l. Vi har ingen tidsfaktor i regnestykket, altså er energiforbruket uavhengig av tiden man bruker på å tilbakelegge strekningen.

Grunnen til forvirringen rundt dette er at mange blander sammen effekt, altså arbeid per tidsenhet, og arbeid. Man yter større effekt om man utfører et arbeid på 2000 kJ på 30 minutter enn på 60 minutter, men energiforbruket er det samme. Effekt har benevning watt (W, må ikke forveksles med symbolet W for "work", arbeid). Effekt er definert som arbeid per tid, og med SI-enheter blir det J/s, altså joule per sekund.

Det vil være en liten forskjell avhengig av om man går eller løper, fordi man må bruke mer energi for å overvinne luftmotstanden ved høyere hastigheter. Dette ekstra energiforbruket er neglisjerbart ved lave hastigheter, anslagsvis under 20 km/t, det vil for de fleste si at det er veldig lite ekstra energiforbruk som følge av luftmostanden om de løper. Når hastighetene kommer godt over 20, helst godt over 30 km/t, begynner luftmotstanden å få betydning. Dette merkes veldig godt i sykkelritt, der man kan spare 15-20% kraftanstrengelse på å ligge i dragsuget bak en annen rytter. Når man kommer til motbakker med mer stigning enn 4-5% forsvinner betydningen av å ligge bak en annen rytter med hensyn til luftmostand. Da får det mer en psykologisk betydning å ha et hjul å fokusere på.

[Gjest Gjest_Tina_*]

Nei nei nei nei!

Man bruker LIKE MYE energi på å gå ei mil langsomt som å løpe fort. Regnestykket er slik: Arbeid = kraft x vei. Veien, altså strekningen på f. eks. en mil, inneholder ingen tidsfaktor. La oss se på kraften: Kraft = masse x akselrasjon. Det er mye enklere å regne på hvis vi ser på et legeme som beveger seg med jevn friksjon, f. eks. en sykkel, enn et som beveger seg med varierende friksjon, f. eks. en fotgjenger.

La oss for enkelhets skyld anta at veien er helt flat. I henhold til Newtons 2. lov (tror jeg, er ikke helt sikker på nummereringen av dem lenger), så vil et legeme fortsette sin tilstand av ro eller rettlinjet bevegelse så lenge det ikke utsettes for krefter eller summen av krefter på det er lik null. Det vil hele tiden virke en friksjonskraft mellom dekkene og bakken, hvor sterk denne er avgjøres av friksjonskoeffisienten mellom bakken og dekkene, med andre ord avhenger den både av dekket (smalt og lite mønster versus bredt med mye mønster) og bakken (jevn fin asfalt versus grusvei). Hvis vi nå antar at asfalten har lik kvalitet hele veien får vi samme friksjonskoeffisient hele veien. Størrelsen på friksjonskraften er da lik normalkraften ganger friksjonskoeffisienten. Normalkraften, altså den kraften som det sammensatte legemet sykklist pluss sykkel føler fra tyngdekraften, er lik vekten av syklist pluss sykkel ganger g, der g er akselrasjon av legemer i fritt fall, dvs 9,8 m/s^2. Denne er konstant og varierer heller ikke med tid.

Hvis vi nå kaller friksjonskoeffisienten for u, massen til det sammensatte legemet m, strekningen l, arbeid W, så får vi følgende regnestykke:

W = kraft x vei = m x g x u x l. Vi har ingen tidsfaktor i regnestykket, altså er energiforbruket uavhengig av tiden man bruker på å tilbakelegge strekningen.

Grunnen til forvirringen rundt dette er at mange blander sammen effekt, altså arbeid per tidsenhet, og arbeid. Man yter større effekt om man utfører et arbeid på 2000 kJ på 30 minutter enn på 60 minutter, men energiforbruket er det samme. Effekt har benevning watt (W, må ikke forveksles med symbolet W for "work", arbeid). Effekt er definert som arbeid per tid, og med SI-enheter blir det J/s, altså joule per sekund.

Det vil være en liten forskjell avhengig av om man går eller løper, fordi man må bruke mer energi for å overvinne luftmotstanden ved høyere hastigheter. Dette ekstra energiforbruket er neglisjerbart ved lave hastigheter, anslagsvis under 20 km/t, det vil for de fleste si at det er veldig lite ekstra energiforbruk som følge av luftmostanden om de løper. Når hastighetene kommer godt over 20, helst godt over 30 km/t, begynner luftmotstanden å få betydning. Dette merkes veldig godt i sykkelritt, der man kan spare 15-20% kraftanstrengelse på å ligge i dragsuget bak en annen rytter. Når man kommer til motbakker med mer stigning enn 4-5% forsvinner betydningen av å ligge bak en annen rytter med hensyn til luftmostand. Da får det mer en psykologisk betydning å ha et hjul å fokusere på.

Tusen takk for forklaringen Lance, noe innviklet var den, men etter å ha lest det et par ganger skjønner jeg hva du mener!

Jeg har nemlig hele tiden trodd at det var sånn som Annikken sier, nemlig at hvis man løper en mil så har man brukt mer kalorier enn hvis man går eksakt den samme strekningen. Men etter å i det siste også ha lest ting som tyder på at det faktisk ikke er sånn, så er jeg blitt veldig i tvil.

Så da var det veldig fint at du kunne komme med en oppklaring til meg, igjen: tusen takk

[Annikken]

Nei nei nei nei!

Keep your pants on

[Pusill]

Jeg er ikke enig.Dukan ta på deg en pulsklokke å løpe alt du orker,la oss si 100

meter.Se på pulsklokken hvor mang kalorier du har forbrent.Gå deretter samme strekning,og se så på antall kalorier på pulslkokken.Du forbrenner helt klart mer ved å løpe.Det sier seg selv at jo mer man må slite og jo høyere man kommer opp i puls jo mer forbrenner man.Punktum.

[Chanel.No5]

Keep your pants on

[Gjest Gjest]

http://www.loplabbet.no/index.php?option=c...&Itemid=100

Og jeg siterer:

Når du går, flytter du din egen masse mot tyngdekraften. Derfor bruker du mer energi på å gå enn på å sykle den samme distansen og en tyngre person vil bruke mer energi enn en lettere person, særlig dersom den tyngste personen har mye muskelmasse (fett bruker ikke energi!). Men, du vil bruke omtrent like mye energi på å løpe den samme distansen, for distansen er langt mer avgjørende enn tiden du bruker. Samtidig er det slik at jogging skiller seg fra gåing ved at jogging egentlig er småhopping bortover pg derfor krever mer energi. Det er vanlig å oppgi energiforbruk per tidsenhet og knytte det opp mot aktivitetstype.

[Annikken]

Hehe, ble bare litt sur på meg selv da jeg innså at jeg hadde gjort det Lance skrev - blande energi med arbeid. Arbeid tar i bruk tidsaspektet. Det gjør ikke energi. Og det er Newtons første lov du refererte til, Lance. Den andre er om akselerasjonen, den tredje om motkraft.

Det å snakke om energi = kalorier blir kanskje uansett feil i eksempelet til trådstarteren. Vi antar at kalorier ut er energi forbrukt basert på flyting av legemet kroppen. Men kroppen vil kanskje arbeide mer og dermed forbrenne mer kalorier når vi løper enn når vi går, fordi det er mer som "foregår" når man løper - blodstømninger, frakting av oksygen, muskelarbeid... så kanskje forbrenner man faktisk mer uansett til syvende og sist. Uten at jeg har noe særlig peiling.

Men jeg tror vi også blander fordi når man løper den mila istendefor å gå, øker vi kroppens egenforbrenning og vil til slutt ende opp med å forbrenne mer i lengden. Derfor vil det "lønne seg" å løpe.

Endret 8. august 2009 av Annikken

[Wiggins]

Hehe, ble bare litt sur på meg selv da jeg innså at jeg hadde gjort det Lance skrev - blande energi med arbeid. Arbeid tar i bruk tidsaspektet. Det gjør ikke energi. Og det er Newtons første lov du refererte til, Lance. Den andre er om akselerasjonen, den tredje om motkraft.

Rettelse: Du blandet energi med effekt, ikke med arbeid. Å utføre arbeid krever energi, og energi har SI-enheten joule. Kalorier er en gammel enhet, 1 kalori = 4,2 joule. Effekt er arbeid per tid, dvs. joule / sekund.

Hva det står om energiforbruk på pulsklokker skal man ta med en stor klype salt. Pulsklokker bruker en cirkaformel der den tar hensyn til din vekt og ditt kjønn, men det blir likevel svært omtrentlig.

[Annikken]

Helt utrolig at jeg klarte å få C i fysikk... takker bølgelæra

[Chanel.No5]

Helt utrolig at jeg klarte å få C i fysikk... takker bølgelæra

[Gjest Gjest_Mathias_*]

Rettelse: Du blandet energi med effekt, ikke med arbeid. Å utføre arbeid krever energi, og energi har SI-enheten joule. Kalorier er en gammel enhet, 1 kalori = 4,2 joule. Effekt er arbeid per tid, dvs. joule / sekund.

Hva det står om energiforbruk på pulsklokker skal man ta med en stor klype salt. Pulsklokker bruker en cirkaformel der den tar hensyn til din vekt og ditt kjønn, men det blir likevel svært omtrentlig.

Jeg tror du må ta fysikk grunnkurs om igjen Når man løper beveger man seg kontinuerlig opp og ned. Det er som om man hopper opp og ned hele tiden. Og da bruker man i prinsippet energi på "hoppingen" etter dette uttrykket: vekt*avstand*tyngdekraft*antall hopp.

Demonstrerer med et deduktivt eksempel:

La oss si at man "hopper" 10000 ganger iløpet av en joggetur. Hvert hopp er på 0,07 meter. Jeg veier 82 kg. Dermed er uttrykket 82kg*0,07m*9,82m/(s*s)*10000 = 563660 J. Tilsvarende 134 kCal.

Da, min venn Lance, kan vel du fortelle meg hvor stor klype salt vi tar disse 134 kkaloriene med?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg har prøvd vektklubben til grete roede p nett, her kan man legge inn trening og se hvor mye man forbrenner. Hvis jeg her legger inn 1 times gange med en fart på 6 km/t så får jeg opp at jeg forbrenner ca 400kcal.

På mylog.no har de noe av samme opplegget, og hvis jeg her legger inn 1 times gange og distanse tilbakelagt 6 km (det tilsvarer jo en fart på 6km/t) så får jeg opp at det er forbrent 250kcal eller noe.

Jeg har også en skritteller som regner ut forbrente kcal og km og litt forskjellig, og den samsvarer med greteroede, altså ca 400 kcal forbrent av den turen.

Det er jo gansnke stor forskjell på disse. Så rart man blir forvirra?

Inne på grete roede sin side kan man også regne ut sitt eget energiforbruk ved hjelp av diverse formler - og inn i disse formlene opererer de altså med kalorier forbrent ved hjelp av den innlagte treningen - så hva hvis den ikke stemmer da? Da raser jo hele opplegget til en stakkar.

[Gjest Tigress]

Prinsippet er jo enkelt, då - ein skal flytte masse ein viss strekning. Men av di det er mindre økonomisk å springe (mellom anna fordi ein har ein del vertikal rørsle også) så brukar ein meir energi ved å springe same strekning enn ved å gå den. I tillegg vil det å springe ofte bidra til etterforbrenning slik at det lønner seg å springe, men skilnaden er ikkje så stor som ein skulle tru.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det jeg lurer på, er hvorfor alle spør hele tiden, "hvor hardt trener du, hvor høy intensitet har du??", hvis man skal følge teoriene i denne tråden hvor man forbrenner akkurat like mye av å løpe en strekning som å gå den sakte så er det jo likegyldig hvor mye jeg sliter meg ut på den?

Men hvis jeg f.eks bestemmer meg for å gå en halvtime hver dag, så må jeg jo forbenne mer av å gå den halvtimen fort - for da tilbakelegger jeg en lengre strekning enn hvis jeg subbegår en halvtime?

[Annikken]

Hardere intensitet vil alltid lønne seg fordi det i lengden vil gjøre at du forbrenner mer i løpet av et døgn (når du er i god form) pluss at det faktisk er mer slitsomt. Fordi...

Uten å si noe mer må jeg referere til en annen tråd... jeg ikke finner. Hm. Der vi diskuterer hvorvidt jogging faktisk forbrenner mer energi enn gåing fordi man "hopper" når man jogger og fordi kroppen jobber mer internt da. Noe jeg tror er sant. I og med at kroppen ikke kan ses som en "kasse" som man prater om i fysikken, men at det er interne prosesser på gang man kan finne på å glemme når man tenker "legeme langs en strekning".

Oi det ble mye vrøvl. For seint...