Slutter man å drømme når man får barn?

[Xtra_lilje]

Var på besøk hos en venninne i går, som nå er gravid med nummer to. Vi ble sittende å prate endel om fremtiden, om små og store drømmer, og planer. Så lenge jeg har kjent henne, har hun hatt store ønsker og planer, som tildels var på vei til å bli realisert før hun ble gravid. Nå sier hun selv at hun har lagt alt på is, at situasjonen har endret seg etter at de fikk barn, og at de vil neppe ha økonomi til å gjøre noe mer spenstig enn en tur til danmark eller sydenferie de neste 15 årene. hun sier at hun ikke lenger tenker på alle drømmene og planene hun hadde, da blir hun bare deprimert, for hun vet det aldri vil skje. og at hun fokuserer på det hun har nå. Videre har hun lenge vært misfornøyd i jobben sin og hatt planer om å bytte. nå sier hun at det ikke blir så lett å finne noe nytt når man har to barn, og at det er like greit å bli der hun er - da har hun i det minste en jobb.

Nå har ikke jeg barn selv enda, men jeg må si jeg synes dette virket litt trist. Greit at man ikke ta med barn på alt mulig, men er virkelig barn hindring for drømmer og planer? eller skjer det noe med en som person rent mentalt som gjør at man ikke lenger har slike behov?

[Gjest Elfrida]

Det er nok veldig individuelt. Men mange føler det å få barn som såpass tilfredsstillende, utfordrende og spennende at det ikke gjør så mye om det blir litt mindre eventyrlig på reise- og karrierefronten.

[Gjest ¤bella¤]

Vi har store drømmer fortsatt, og det tror jeg vi alltid vil ha

Barn kan fint være med på mye, og økonomien vår har ikke blitt dårligere etter at vi fikk barn, heller bedre (tenker mer på hva vi bruker penger på).

Om de ikke har råd til noe mer enn en tur til danmark nå, så tviler jeg på at de hadde råd til de lange turene før sistemann kom heller.

Jeg kan j o bare snakke for meg selv, men nei, vi har hvertfall ikke sluttet drømme selv om vi har fått barn. Vil tro behovet for selvrealisering er der selv om man har et barn å ta vare på.

[jente 79]

Man slutter vel ikke å drømme, men drømmene kan jo forandre seg. Man må jo også planlegge og prioritere annerledes enn man gjorde før.

[Mamma1]

Jeg har ikke sluttet å drømme:) Har alltid villet studere utenlands og tok med meg dattera mi da hun var fem og bodde i England et halvt år. Har planer om å gjøre det samme igjen om noen år:)

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri sluttet å drømme. Fikk barn før jeg fikk gjort "noe som helst". Har alltid vært impulsiv og likt å oppleve nye ting. Det har jeg fortsatt med. Selvfølgelig med litt mer planlegging Kan ikke ta ungene ut av skolen kun fordi jeg vil ut på tur med bilen.

Men siden jeg ble mamma for 10 år siden har jeg gjennomført mine studieplaner, vi har reist på kryss og tvers av landet her og en del andre steder, vi har plutselig satt og i bilen og ikke visst hvor vi skulle før vi var der, vi skal til utlandet pga mine studier 2 måneder neste sommer, mm

Og når barna blir store så realiserer jeg de drømmene jeg har som jeg ikke kan ta dem med på.

I hverdagen gjør jeg også som tidligere. Vi drar på konserter sammen, telter i hagen, spiser ute, treffer venner.

For meg har aldri barna vært en hindring i noen ting. De er med på det meste og opplever mye spennende.

[Gjest Supermimz]

Flott å lese inleggene til de som fortsatt drømmer. Det er bra :D

Men det er kansje slik at man 'spreller' godt før man får barn? Man reiser,studerer,fester masse osv og så roer man seg litt når man etterhvert merker at man drømmer mere om hage bil hus barn å bli gift osv..Det var ihvertfall slik i mitt tilfelle.

[Elizia]

Siden jeg valgte å få barn sent hadde jeg allerede fått oppfylt mange av mine drømmer, som bl.a utdannelse, etterutdanning i utlandet, bott i flere land og dratt på endel reiser samt en jobb der jeg tjener fhv godt. Etterhvert ble det å få en partner og barn drømmen. I dag drømmer jeg om andre ting enn eksotiske reiser og god jobb. Drømmene handler om barnet mitt og barnet jeg venter, om å pusse opp huset, om sydentur neste år med hele storfamilien o.l. Sikkert ikke særlig spennende for andre, men godt nok for meg