Gå til innhold

8 åringen min har begynt å stamme!


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Jeg har to barn og er skilt for 5 år siden, både jeg og far er i nye forhold. 8 åringen min har begynt å stamme noe veldig i det siste, han hadde en liten periode i barnehagen hvor han også stammet litt og ikke klarte å si R, så fikk han logopedhjelp til dette og har vært fin i mange år. Unntaksvis har han hengt på ordene et par ganger når han skal begynne å prate men jeg har ikke tenkt noe særlig over det før det plutselig i sommer er blitt helt ille.

I natt har han grått og grått og jeg er helt fortvilet, han ville selv overnatte hos bestemor og bestefar i natt etter at vi var der på middag i går, også får jeg høre av bestemor i dag at han og bestefar har vært våkne i hele natt for bestefar var den eneste som klarte å roe han ned. Så nå sitter jeg og er veldig spent på om han har fortalt noe som plager han. Jeg har ikke oppfattet at han ikke trives hverken hos meg eller far. Det eneste han sa for en stund siden var at "mamma, du og (min mann) kranger aldri dere" Pappa og (hennes navn) krangler hver kveld" Men det virket likevel ikke som at han brydde seg så veldig, vi snakket litt om hvis det ble slutt med pappa og henne så trengte ikke han å flytte fordi huset tilhører hans far fullt og helt. Han har vært på ferie med oss begge og vi har et helt greit samarbeid oss imellom.

Er det noen som har noe erfaring med stamming som kan komme med noen gode råd? Jeg vurderer å ringe en logoped på privat iniativ for at han skal kunne få noe bukt med dette før skolen starter igjen. Men dersom stammingen skyldes noe psykisk som plager han trenger han kanskje rett og slett en psykolog, skjønt jeg ikke helt ser for meg å sende en høyst oppegående 8 åring til psykolog. Hjelp meg!!!

Endret av Frk Johansen
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Men dersom stammingen skyldes noe psykisk som plager han trenger han kanskje rett og slett en psykolog, skjønt jeg ikke helt ser for meg å sende en høyst oppegående 8 åring til psykolog. Hjelp meg!!!

Nå sier jeg ikke på noen måte at stammingen skyldes psykiske problemer. Det kan jeg ingenting om. Jeg vet derimot at det er helt irrelevant om barnet ditt er høyst oppegående eller ikke. Man må ikke på noen måte være dum for å få traumer eller andre psykiske lidelser, og du må naturligvis ikke la en slik tanke stå i veien for å gi barnet ditt den behandlingen det trenger.

Her er litt lesestoff: http://www.statped.no/moduler/templates/Mo...;epslanguage=NO

Skrevet

Hmm, ja det var jo greit å lese. Jeg tar han selvfølgelig til psykolog om det er det som skal til. Det er bare at han virker veldig kvikk og grei, han har mange venner, trives med idrettstingene sine og han er blandt de mest faglig sterke på skolen. Derfor lurte jeg på om det er skjedd noe som gjør at han nå får problemer, noe han har opplevd eller opplever som vondt og vanskelig men ikke klarer å sette ord på til oss voksne.

Skrevet
Det eneste han sa for en stund siden var at "mamma, du og (min mann) kranger aldri dere" Pappa og (hennes navn) krangler hver kveld"

Hvis disse kranglene utvikler seg i voldelig retning kan det oppleves traumatisk for barnet. Det er like psykisk skadelig for et barn å være vitne til vold som å bli utsatt for vold selv. Men stammingen kan selvsagt ha helt andre årsaker.

Gjest Supermimz
Skrevet

hm..Hva med å snakke til faren og høre om de kan ta kranglingen de kveldene når ungen ikke er der? Det hadde ihvertfall bidratt til harmoniske omgivelser rundt barnet?

Skrevet

Jeg synes det er vanskelig å si til min exmann at barnet vårt "klager" på at de krangler der hjemme. Jeg føler alltid at man skal ta ting med en klype salt som barna forteller om det andre hjemmet. Min ex og jeg kranglet aldri, han er ingen kranglefant og på ingen måte voldelig.

Skrevet

Av og til så er stamming bare... Stamming!

Ikke noe mer el mindre enn det.

Gjest stammern
Skrevet

Tror ikke han har begynt å stamme på grunn av dette.

MEN - som "stammer" siden jeg var veldig ung, vet jeg flg.: Stammingen kan bli kraftig forverret i perioder der man ikke har det bra.....

For meg er nok stammingen nedarvet, begge mine foreldre stammet, og min søster stammer også. For de fleste er ikke dette noe stort problem, man lærer seg å snakke slik at "farlige" ord unngås - og jeg har svært få problemer med stammingen min i hverdagslivet og i jobben. Jeg har en jobb som medfører mye muntlig kundekontakt. Men som sagt; i dårlige perioder blir det verre.

Lykke til! Jeg håper sønnen din klarer å takle dette problemet (også dere andre i familien). Men det er uansett ikke bra at han føler seg utrygg pga. at han overhører krangling mellom voksne...... enten han stammer eller ikke.

Gjest utlogget nå
Skrevet

Jeg er veldig enig i det stammeren skriver. Jeg stammer også. Stort sett lite, har bla jobbet i service bransjen uten problemer.

Men som stammeren skriver, i perioder med stress ,så blir stammingen verre.

Sansynligvis så stammer han ikke pga av krangling osv, han stammer nok uansett. Men det blir nok forverret av problemene rundt ham. Hvis dere ønsker utredning, ta kontakt med ppt som evt henviser til logoped.

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...