Jeg er avholds, og min forlover planlegger alkohol i utdrikningslaget mitt.

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp med en far som drakk veldig mye i perioder, og jeg har av den grunn hatt et veldig anstrengt og vondt forhold til alkohol i ettertid. Jeg liker ikke å være sammen med mennesker som drikker, blir dårlig av alkohol lukten, og føler ikke jeg kan slappe av.

Dette er noe min forlover kjenner til, og jeg tenkte aldri tanken på at dette kunne bli et problem en gang. Saken er nemlig den at hun, og resten av mine venninner drikker alkohol, og mener derfor at det er en selvfølge at det skal drikkes i utdrikningslaget mitt. Alt jeg ser for meg nå er en katastrofe av en dag, og alt jeg vil er å droppe hele greia..

[Montezuma]

Så gi klar beskjed da! bare si hva du ønsker, ellers blir det bare mange ubehagelige følelser og klumper i magen som får vokse seg større og større.

[carpe_diem]

Jeg har vokst opp med en far som drakk veldig mye i perioder, og jeg har av den grunn hatt et veldig anstrengt og vondt forhold til alkohol i ettertid. Jeg liker ikke å være sammen med mennesker som drikker, blir dårlig av alkohol lukten, og føler ikke jeg kan slappe av.

Dette er noe min forlover kjenner til, og jeg tenkte aldri tanken på at dette kunne bli et problem en gang. Saken er nemlig den at hun, og resten av mine venninner drikker alkohol, og mener derfor at det er en selvfølge at det skal drikkes i utdrikningslaget mitt. Alt jeg ser for meg nå er en katastrofe av en dag, og alt jeg vil er å droppe hele greia..

Er ikke dette ditt utdrikningslag? Dagen skal arrangeres for deg og poenget må jo være at du skal ha det gøy å få en minnerik dag? Du må fortelle forloveren din at du ikke ønsker alkohol. Jeg har selv vært i flere utdrikningslag der bruden har satt rammer for utdrikningslaget, nettopp for å slippe ubehagligheter som har vært viktig for henne. Er forloveren kreativ blir det gøy uten alkohol også.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har tilsvarende problemer med alkohol som du har. Det visste også forloveren min, og utdrikningslaget mitt var fullstendig alkoholfritt.

Syns du bør ta deg en prat med forloveren din, jeg. Det er jo DIN fest det her, så venninnene dine bør klare å vente med alkoholen til en annen dag.

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp med en far som drakk veldig mye i perioder, og jeg har av den grunn hatt et veldig anstrengt og vondt forhold til alkohol i ettertid. Jeg liker ikke å være sammen med mennesker som drikker, blir dårlig av alkohol lukten, og føler ikke jeg kan slappe av.

Dette er noe min forlover kjenner til, og jeg tenkte aldri tanken på at dette kunne bli et problem en gang. Saken er nemlig den at hun, og resten av mine venninner drikker alkohol, og mener derfor at det er en selvfølge at det skal drikkes i utdrikningslaget mitt. Alt jeg ser for meg nå er en katastrofe av en dag, og alt jeg vil er å droppe hele greia..

hei...vet hvordan du føler det. Vil bare fortelle at jeg hadde det slik før. jeg smakte ikke alkohol. Jeg likte ikke folk som drakk alkohol,jeg ble utrygg. jeg var aldri på byen på resturant pga dette. det ble en sosialangst.

jeg takkat alltid NEI til alle invitasjoner hvor jeg viste det var alkohol. Selv hjemme til folk.

Det ble en stor sperre i livet mitt.

årene gikk, og jeg gikk glipp av veldig mye. Da tenker jeg sosialt sett.

Da jeg ble 30 så begynte jeg å tenke at slik kan det ikke fortsette. Det er da folk som kan kose seg med et glass vin eller øl.

Jeg så vel lyset en gang jeg var hos noen på kaffe om kvelden. Det ble satt et glass likør på bordet til oss. Skål sa vertinnen, og jegløftet glasset. Skal si jeg hadde vondt i magen...faktisk var det en god smak på den.

jeg begynte å aliere meg med folk jeg kjente godt og stolte på. Vi kunne gå på en pub tidlig om kvelden. Jeg kunne drikke te eller kaffe. neste steg var å kjøpe et glass øl.......Jeg måtte gå hjem tidlig før det ble mye folk og støy.

Så gikk vi på resturant tidlig på kvelden....Slik fortsatte jeg i åresvis.

I en alder av 40 år,så kan jeg sitte å ta meg en cognac og kaffe uten å tenke tankene jeg hadde før.

vil bre si...det fins håp.

Tanken min er at om man graver seg ned i fortiden, så kommer man seg ikke videre.

[Gjest TS]

hei...vet hvordan du føler det. Vil bare fortelle at jeg hadde det slik før. jeg smakte ikke alkohol. Jeg likte ikke folk som drakk alkohol,jeg ble utrygg. jeg var aldri på byen på resturant pga dette. det ble en sosialangst.

jeg takkat alltid NEI til alle invitasjoner hvor jeg viste det var alkohol. Selv hjemme til folk.

Det ble en stor sperre i livet mitt.

årene gikk, og jeg gikk glipp av veldig mye. Da tenker jeg sosialt sett.

Da jeg ble 30 så begynte jeg å tenke at slik kan det ikke fortsette. Det er da folk som kan kose seg med et glass vin eller øl.

Jeg så vel lyset en gang jeg var hos noen på kaffe om kvelden. Det ble satt et glass likør på bordet til oss. Skål sa vertinnen, og jegløftet glasset. Skal si jeg hadde vondt i magen...faktisk var det en god smak på den.

jeg begynte å aliere meg med folk jeg kjente godt og stolte på. Vi kunne gå på en pub tidlig om kvelden. Jeg kunne drikke te eller kaffe. neste steg var å kjøpe et glass øl.......Jeg måtte gå hjem tidlig før det ble mye folk og støy.

Så gikk vi på resturant tidlig på kvelden....Slik fortsatte jeg i åresvis.

I en alder av 40 år,så kan jeg sitte å ta meg en cognac og kaffe uten å tenke tankene jeg hadde før.

vil bre si...det fins håp.

Tanken min er at om man graver seg ned i fortiden, så kommer man seg ikke videre.

Takk for kloke ord. Dette skal jeg virkelig ta til meg. Selv er jeg student, og fritiden til mine medstudenter går som regel kun med til festing og alkohol. Jeg blir dermed "utstøtt" fordi jeg takker nei til invitasjoner der jeg vet det vil være mye alkohol. Akkurat som du beskrev,

Jeg vet at det ikke hjelper å dvele ved fortiden, men jeg klarer virkelig ikke å kose meg dersom noen har drukket alkohol. Jeg har prøvd å gå på et par fester, men uten særlig hell.. Forloveren min kjenner til dette, det samme gjør flere av venninnene mine, og jeg håper at de vil skjønne at dette vil ødelegge dagen for meg. Jeg har sakt i fra flere ganger, men det ser ikke ut til å synke inn.

"Det er jo et utDRIKNINGSlag", sier de.. Joda. Ser ikke for meg den helt flott kvelden..

[carpe_diem]

"Det er jo et utDRIKNINGSlag", sier de.. Joda. Ser ikke for meg den helt flott kvelden..

Man trenger ikke drikke bare fordi det ligger i ordet.

Det er helt ok å være avholds. Det er ditt valg, og alle andre må respektere det, inkludert din forlover. Din forlover bør tenke nøye igjennom hva hun tror du som hedersgjest vil synes er morsomt og minnesverdig. Nå vet hun jo at du ikke liker å gå i selskapligheter med alkohol, det virker som hun er mer opptatt av å lage en minnerik fest for seg og deres venninner, og ikke deg. Si det til henne. Hun høres ikke ut som en god forlover når hun ikke respekterer din avholdenhet og dine ønsker.

[aline]

"Det er jo et utDRIKNINGSlag", sier de.. Joda. Ser ikke for meg den helt flott kvelden..

Om jeg hadde vært i dine sko, og forsøkt å sagt ifra, med dette som svar...

så hadde jeg faktisk gitt klar beskjed om at de da kunne ha det forbaska utdrikningslaget mitt uten meg!!! Dersom det var deres drikking som var hovedmålet med laget.

Jeg var forlover for ei god venninde av meg, og jeg så det som den største naturlighet å legge opp til ett utdrikkingslag som jeg visste HUN ville ha det gøy på! Det var jo henne vi feiret. Det var veldig vanlig at det var mer utdritingslag en utdrikkingslag, så mange ønsket at jeg skulle legge opp til mer utdriting av henne en hva jeg lagde, rett og slett fordi jeg visste at HUN ikke ønsket noe utdriting!

Si klart ifra, og jeg ville gjerne sagt ifra i samme slengen at en forlover vel skal være til hjelp og støtte, ikke for å lage mer motgang for bruden.

[Relativista]

Aldri helt skjønt det der med tradisjoner som tar helt av, hva som er så stas med å skulle komme seg hjem fra bondelandet naken uten bh midt på natta, eller å gjøre fra seg i svenske båter under russetida. Hvis det er gøy, javel. Men hvis det bare er plagsomt?

[Norbertine]

Det er jo ingen lov som sier man må ha utdrikningslag heller. Jeg ville sagt til forloveren at enten så vil du ha et utdrikningslag du også kan trives i, eller ikke i det hele tatt.

Synes gjest som hadde problemer med alkohol tidligere hadde kloke ord, det går absolutt an å få et mer "normalt" forhold til alkohol etterhvert, slik at dette ikke blir et så stort problem for deg. Men det må i så fall skje på dine premisser, det er da ikke din forlover og venner som bestemmer at det at du skal gifte deg skal være en kjempefest for dem.

[Kosemose]

Enig med de andre her. Regner med at forloveren din er en nær venn, ergo må du fortelle henne at hele utdrikningslaget blir ødelagt for deg hvis det blir lagt opp til alkoholservering.

Jeg var gravid da jeg giftet meg og min kjære forlover lagde et kjempekoselig utdrikningslag som tok hensyn til det og til det faktum at jeg ikke er en person sm trives med å selge kyss på Karl Johan eller få en mannlig stripper på fanget. Men så vidt jeg husker hadde vi en dialog der jeg var åpen om hvordan jeg så for meg et vellykket utdrikningslag.