lyst til å boikotte utdrikkingslaget.

[Xtra_lilje]

Synes du skal være med jeg og slutte å sutre over at du må være ei natt borte!

Forloveren din har sikkert lagt ned både mye tid og planlegging for å lage en flott og minneverdig dag for deg!

Jeg var forlover i fjor til ei vennine, som jeg idag ikke har så mye kontakt med, nettopp pga jeg ble pissed på henne pga utdrikingslaget.

Vi snakket sammen om hva hun kunne tenkt seg, og det tok jeg hensyn til. Brukte evigheter på å planlegge å organisere, da hun har venner over hele Norge. Klarte tilslutt å finne en dato som passet de fleste, og selv om jeg ikke kjente de andre stilte jeg huset mitt til dispensasjon for overnatting slik at de tilreisende skulle slippe å bruke så mye penger på reise og overnatting. Mange av de som kom hadde også tatt fri fra jobb/byttet arbeidshelg.

Det som skjedde da vi kom og skulle hente henne, overraskende, var at hun NEKTET å bli med!!! Hun hadde heller lyst å ha utdrikingslag helgen etter!! Ikke hadde hun planer den dagen vi skulle hente henne heller, for jeg hadde fått aktuelle ledige helger av mannen hennes. Så da sto vi der da, et helt lag uten bruden..

Kanskje litt of the topic for din problemstilling, men det som er poenget er at jeg synes du skal bli med selv om det innebærer ei overnatting!

For min vennines vedkommende har hun nå lite kontakt med sine venner, for folk ble rett og slett sure over hennes oppførsel. En kan ikke bestemme sitt eget utdrikingslag, da synes jeg heller en kan si ifra til forloveren at en ikke ønsker et utdrikingslag!

Utrolig..... er rett og slett målløs... skjønner godt hun mistet endel venner på den ja!

[mross]

Oj, her var det kommet endel ja. Og jeg venta på at noen skulle slenge den om at ei natt borte ikke er all verden. Og jeg skjønner den, når en står utenfor.

En som spurte hvorfor det er viktig:

Grunn 1, som er veldig vesentlig er at jeg blir skamsjuk av alkohol, jeg spyr og er virkelig sjuk. Og det å måtte forholde meg til noen andre og bli kjørt hjem i den tilstanden fortoner seg som et mareritt.

Grunn 2, jeg har gått på en smell og to psykisk før og kjenner hvor grensen går, den er jeg farlig nærme nå, og er virkelig ikke i noe toppform til å være supersosial dagen derpå, uavhengig av form. Jeg begynner å gråte bare noen sier bø, til meg for tiden.

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet fordi at jeg er der jeg er psykisk, men har hatt det ganske slitsomt med 3 små unger og lite avlastning over lang tid. Dette vet mine nærmeste veldig godt, og jeg velger å tro det er derfor hun går mot min vilje at jeg vil hjem, fordi hun mener jeg trenger det. Men jeg er da et voksent menneske og når jeg har satt kun et kriteritum så forventer jeg at det blir tatt hensyn til.

Og nei, jeg er ikke sutrete, og nei jeg er ikke utakknemmelig, jeg er helt rørt over all omtanken de bare viser ved å planlegge, men jeg er livredd for at jeg skal få en breakdown så det holder den kvelden/natten. Så ille er det akkurat nå desverre...'

Hadde jeg bare fått vite jeg skulle få gå hjem på slutten så hadde jeg gitt en lang f-- i resten.

Og grunnen til jeg vet helgen er fordi vi ikke har noen helger å ta av før bryllupet og vi egentlig planla å reise vekk for å hente oss inn den aktuelle helgen...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Oj, her var det kommet endel ja. Og jeg venta på at noen skulle slenge den om at ei natt borte ikke er all verden. Og jeg skjønner den, når en står utenfor.

En som spurte hvorfor det er viktig:

Grunn 1, som er veldig vesentlig er at jeg blir skamsjuk av alkohol, jeg spyr og er virkelig sjuk. Og det å måtte forholde meg til noen andre og bli kjørt hjem i den tilstanden fortoner seg som et mareritt.

Grunn 2, jeg har gått på en smell og to psykisk før og kjenner hvor grensen går, den er jeg farlig nærme nå, og er virkelig ikke i noe toppform til å være supersosial dagen derpå, uavhengig av form. Jeg begynner å gråte bare noen sier bø, til meg for tiden.

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet fordi at jeg er der jeg er psykisk, men har hatt det ganske slitsomt med 3 små unger og lite avlastning over lang tid. Dette vet mine nærmeste veldig godt, og jeg velger å tro det er derfor hun går mot min vilje at jeg vil hjem, fordi hun mener jeg trenger det. Men jeg er da et voksent menneske og når jeg har satt kun et kriteritum så forventer jeg at det blir tatt hensyn til.

Og nei, jeg er ikke sutrete, og nei jeg er ikke utakknemmelig, jeg er helt rørt over all omtanken de bare viser ved å planlegge, men jeg er livredd for at jeg skal få en breakdown så det holder den kvelden/natten. Så ille er det akkurat nå desverre...'

Hadde jeg bare fått vite jeg skulle få gå hjem på slutten så hadde jeg gitt en lang f-- i resten.

Og grunnen til jeg vet helgen er fordi vi ikke har noen helger å ta av før bryllupet og vi egentlig planla å reise vekk for å hente oss inn den aktuelle helgen...

Kan du ikke bare la være å ha utdrikingslag da? Så kan heller du og din forlover f.eks gå ut og spise en bedre middag? Bedre å være ærlig mot forloveren din enn å bare boikotte noe hun har lagt tid, energi og penger i! Det er faktisk vanvittig mye arbeid i å arrangere noe sånt!

[mross]

Og en ting til, jeg skriver jeg har lyst til å boikotte, men skal selvfølgelig ikke gjøre det!!! Og jeg skal heller ikke lage problemer angående overnatting hvis jeg ikke blir hørt, det vil bare bli veldig lite (ingenting) alkohol på meg den dagen/kvelden da, for jeg tar ikke sjansen på å bli dårlig...

Bare så det er sagt, mitt opprinnelige innlegg var et hjertesukk, og her kan jeg skrive det jeg egentlig ville ha sagt høyt, men gjør det selvfølgelig ikke i respekt for alle de involverte sin innsats, som jeg setter veldig HØYT!! Synes bare det er dumt å måtte tenke på noe som burde vært en selvfølge for meg...

[mross]

Oj, her var det kommet endel ja. Og jeg venta på at noen skulle slenge den om at ei natt borte ikke er all verden. Og jeg skjønner den, når en står utenfor.

En som spurte hvorfor det er viktig:

Grunn 1, som er veldig vesentlig er at jeg blir skamsjuk av alkohol, jeg spyr og er virkelig sjuk. Og det å måtte forholde meg til noen andre og bli kjørt hjem i den tilstanden fortoner seg som et mareritt.

Grunn 2, jeg har gått på en smell og to psykisk før og kjenner hvor grensen går, den er jeg farlig nærme nå, og er virkelig ikke i noe toppform til å være supersosial dagen derpå, uavhengig av form. Jeg begynner å gråte bare noen sier bø, til meg for tiden.

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet fordi at jeg er der jeg er psykisk, men har hatt det ganske slitsomt med 3 små unger og lite avlastning over lang tid. Dette vet mine nærmeste veldig godt, og jeg velger å tro det er derfor hun går mot min vilje at jeg vil hjem, fordi hun mener jeg trenger det. Men jeg er da et voksent menneske og når jeg har satt kun et kriteritum så forventer jeg at det blir tatt hensyn til.

Og nei, jeg er ikke sutrete, og nei jeg er ikke utakknemmelig, jeg er helt rørt over all omtanken de bare viser ved å planlegge, men jeg er livredd for at jeg skal få en breakdown så det holder den kvelden/natten. Så ille er det akkurat nå desverre...'

Hadde jeg bare fått vite jeg skulle få gå hjem på slutten så hadde jeg gitt en lang f-- i resten.

Og grunnen til jeg vet helgen er fordi vi ikke har noen helger å ta av før bryllupet og vi egentlig planla å reise vekk for å hente oss inn den aktuelle helgen...

Det har jeg faktisk tenkt en del på, og vurdert om jeg ikke skal gjøre.Men hun vil jo fremdeles ha brukt like mye tid på dette, så vet jo ikke om det er noe hun vil sette mer pris på...

Jeg får spille med, og drikke brus. Jeg trenger ikke alkohol for å ha det gøy.

Det går nok bra.

[Gjest pastafisk]

Jeg forstår deg godt. Syntes det er mystisk at det skal være så vanskelig å la deg sove hjemme. Håper du snakker med henne om viktigheten av dette, og blir hørt! Et sammenbrudd er da ingen måte å starte et ekteskap på.

Lykke til!

[mross]

Jeg forstår deg godt. Syntes det er mystisk at det skal være så vanskelig å la deg sove hjemme. Håper du snakker med henne om viktigheten av dette, og blir hørt! Et sammenbrudd er da ingen måte å starte et ekteskap på.

Lykke til!

Takk for støtten. Klem tilbake og godnatt

[Gjest Gjest]

Grunn 2, jeg har gått på en smell og to psykisk før og kjenner hvor grensen går, den er jeg farlig nærme nå, og er virkelig ikke i noe toppform til å være supersosial dagen derpå, uavhengig av form. Jeg begynner å gråte bare noen sier bø, til meg for tiden.

Jeg har forferdelig dårlig samvittighet fordi at jeg er der jeg er psykisk, men har hatt det ganske slitsomt med 3 små unger og lite avlastning over lang tid. Dette vet mine nærmeste veldig godt, og jeg velger å tro det er derfor hun går mot min vilje at jeg vil hjem, fordi hun mener jeg trenger det.

Har du tenkt på hvordan det kommer til å gå å feire bryllup i en slik tilstand...

Jeg synes definitivt det høres ut som du trenger å hente deg inn. Og jeg synes det høres veldig deilig ut for deg å kunne få sove ordentlig ut en natt, uten å bli vekket av ungene, så jeg forstår tankegangen til venninna di veldig godt! Synes det er veldig fint gjort av henne. Det er ikke alltid man klarer helt å løfte blikket tilstrekkelig selv og se hva som er best.

Flatfyll synes jeg uansett du bør droppe, uavhengig av om du sover hjemme eller borte. Det er ikke noe du trenger når du er så sliten. Jeg ville snakket med venninna mi om fylla framfor om overnattingen, sagt at jeg ville ha en rolig jentetur uten rølpeinnslag. Jeg tror et slikt opplegg ville vært en vitamininnsprøytning.

Lykke til!

[mross]

Har du tenkt på hvordan det kommer til å gå å feire bryllup i en slik tilstand...

Jeg synes definitivt det høres ut som du trenger å hente deg inn. Og jeg synes det høres veldig deilig ut for deg å kunne få sove ordentlig ut en natt, uten å bli vekket av ungene, så jeg forstår tankegangen til venninna di veldig godt! Synes det er veldig fint gjort av henne. Det er ikke alltid man klarer helt å løfte blikket tilstrekkelig selv og se hva som er best.

Flatfyll synes jeg uansett du bør droppe, uavhengig av om du sover hjemme eller borte. Det er ikke noe du trenger når du er så sliten. Jeg ville snakket med venninna mi om fylla framfor om overnattingen, sagt at jeg ville ha en rolig jentetur uten rølpeinnslag. Jeg tror et slikt opplegg ville vært en vitamininnsprøytning.

Lykke til!

Selve dagen er såpass langt fram at jeg vet jeg er tilbake til da, men takk for omtanken.

Og ja, jeg skjønner tanken til venninen min veldig godt, men jeg har ungefri hele helgen, og da foretrekker jeg å våkne hjemme uten å måtte forholde meg til noen. Uansett hvor gode venniner de er, jeg vet når jeg trenger ro. Og da mener jeg fysisk ro, ikke noe lyd..

Jeg har fått en indre ro, på at det ordner seg og kommer til å avtale med en backup på henting, for jeg skal hjem. Trenger ikke å bli amputert opplegg i det hele tatt av den grunn.

Opplegget har jeg klokketro på, det blir sikkert en fantastisk dag:)