Sint på eks'en

[Gjest Stavangerjente_30]

Jeg må bare høre hva dere andre her inne tenker om dette.

For ca 2,5 år siden ble jeg dumpet av kjæresten min - rått og brutalt.

Vi hadde vært sammen i 3 år og hadde flyttet sammen noen mnd tidligere - etter påtrykk fra ham. Bruddet kom som lyn fra klar himmel for meg - og jeg gikk inn i en sjokktilstand. Sluttet å spise, sov om dagen og lå våken om natten, hadde ukontorllerte gråteanfall. Studiene kunne jeg bare drite i, mistet et semester.

Siden det var hans leilighet, måtte jeg bare pakke sakene og flyttet hjem til mine foreldre.

Jeg tryglet og gråt - ba om en forklaring. Hvor kommer dette fra? Hva er det som har skjedd? Han kom med noen halvkvedede viser om at vi var for forskjellige, følelsene hadde gått over i vennskap, det hadde vært for mye krangling, bla bla bla. Men han presiserte flere ganger at det ikke var noen ny jente med i bildet.

"Nå skal jeg være singel LENGE", husker jeg han sa.

Etter noen uker viste det seg at han hadde fått ny kjæreste - en jente fra jobben.

En jente han var helt på knærne etter. Fikk vite over ett år etterpå, av en sikker kilde, at han hadde holdt på med denne jenten før det ble slutt mellom oss. Da ble såret revet opp igjen. Jeg har så mange ganger hatt lyst å skrive en mail til ham og skrive "hallo, alt er faktisk ikke greit mellom oss. Selv om jeg gjør gode miner til slett spill når vi en sjelden gang treffes på gaten. Du SÅRET meg, og du LØY for meg" ... men sånt kan man ikke gjøre, kan man det? Spesielt ikke så lenge etter?

Må få presisere: Det er ikke slik at jeg går rundt og tenker på dette, og jeg har vært forelsket mange ganger etter bruddet, men innimellm detter det inn i hodet mitt - og da kommer raseriet. Ville aldri hatt min eks tilbake - men jeg er sint fordi han trakket på meg! Og jeg vet ikke hvordan jeg skal få den følelsen til å gå vekk!

Hører med til historien at han bare har hatt flyktige forhold etter bruddet han også, og at han alltid er litt "spak" når han treffer meg på gaten. Og jeg får alltid bursdagsmeldinger og sånt.

Jeg vil så gjerne tilgi, men klarer det ikke!

Noen råd????

[Steinar40]

Ja, Gi bare totalt FAEN i hele han!

Han er ikke verdt en dritt.

[Ethereal]

Ikke send han en sint mail. Det blir barnslig, og du vil vel ikke virke som den teite jenta som ikke taklet bruddet? Det er nok det du kommer til å virke som, selv om jeg mener at du har god grunn til å være sint ennå.

Kanskje han ikke ville såre deg med å si at han hadde truffet en annen. Det er utrolig hva slags løgner folk kan komme opp med fordi de ikke vil fortelle sannheten. Løgnene sårer mer, men det er nesten så man heller vil at den andre personen skal bli såret av en løgn enn av sannheten.

Jeg syns bare du skal glemme hele fyren. Hvorfor han sender bursdagshilsen er meg uforståelig. Hadde bedt han la vær neste gang han gjorde det.

Ikke bruk energien din på negative følelser som xen. Han har allerede stjålet masse tid og energi fra deg. Det beste du kan gjøre nå (som hevn også ) er å bruke energien din på positive ting og mennesker som tilfører livet ditt noe godt

[MissStiles]

Helt enig! Jeg synes ikke at du skal bruke mer tid på han og bare glemme han!

[Gjest Jack Sparrow]

Jeg ville også bare prøvd å gå videre og la være å kontakte han, samtidig vet jeg av erfaring at det for meg var lettere å bli ferdig etter å ha fått sagt alt det jeg ville si, for da fikk jeg på en måte tømt alle de tankene som bare svirrer, kan tenkes det er barnslig, men i mitt tilfelle trengte jeg det fordi da fikk jeg ikke lenger dette behovet for å si alt som kom og gikk noen ganger.

Men jeg vet ikke om jeg hadde gjort det om jeg hadde måttet gjøre det i en mail, for jeg tror ikke det hadde hjulpet meg så mye, jeg trengte å ha hans ansikt foran meg slik at jeg faktisk visste jeg sa det til han.

[Fruktvand]

Tror det er ganske vanlig å være sint på noen som har såret en slik jeg. Det ligger nok til menneskets natur å reagere med sinne når noen besviker en. Når jeg ser/treffer på de få mannfolkene som har såret meg, forrådt meg og løyet så kjenner jeg ofte nevene knytter seg og jeg har mest lyst til å si :Helvetes lauspikk så lot som du var interresert lenge men vips så gikk "følelsene" vekk. Men istedenfor så gjør jeg ingenting. Hadde jeg sagt det eller skrevet mail hadde det nok føltes godt akkurat der og da, fortalt han hvor mye han faktisk såret meg når jeg så han 3 uker seinere limt fast i ei annen. Men jeg vet at i ettertid så ville jeg følt meg dum og barnslig som reagerte sånn.

[Nigo-san]

Må få presisere: Det er ikke slik at jeg går rundt og tenker på dette, og jeg har vært forelsket mange ganger etter bruddet, men innimellm detter det inn i hodet mitt - og da kommer raseriet.

Det vet du- men hvilket inntrykk tror du han får når du setter deg ned og bruker tid på å skrive en sint e-post så lang tid etterpå? Jeg er redd for at det utenfra kan virke som du er sykelig opptatt av fyren og ikke kan få ham ut av hodet ditt, og det vil du vel ikke?

Skjønner at du kan oppleve å bli sint og såret innimellom, det kan nok henge i lenge når bruddet skjedde på den måten. Men jeg tror det er lurt av deg å ta ut følelsen på venninner/sofaputer/dagbøker osv, og heller trampe rett forbi fyren med hevet hode. OK, da, kanskje spandere et "hei", men ikke noe særlig mer.

Lykke til!

[Steinar40]

Jeg ville også bare prøvd å gå videre og la være å kontakte han, samtidig vet jeg av erfaring at det for meg var lettere å bli ferdig etter å ha fått sagt alt det jeg ville si, for da fikk jeg på en måte tømt alle de tankene som bare svirrer, kan tenkes det er barnslig, men i mitt tilfelle trengte jeg det fordi da fikk jeg ikke lenger dette behovet for å si alt som kom og gikk noen ganger.

Men jeg vet ikke om jeg hadde gjort det om jeg hadde måttet gjøre det i en mail, for jeg tror ikke det hadde hjulpet meg så mye, jeg trengte å ha hans ansikt foran meg slik at jeg faktisk visste jeg sa det til han.

Hmmmmm - helt sikker på at du heter Jack? hehe

[Kamikatze]

Jeg vil så gjerne tilgi, men klarer det ikke!

Noen råd????

Men nå var du kjempeheldig, for du behøver slettens ikke å tilgi i det hele tatt. Tilgi er nor du gjør for å renske ham ut av systemet ditt, noe du gjør for deg selv for å komme deg videre, ikke for hans del. Bare hat i vei, du.

Men du er jo ute av hans hode, så om du velger å beholde ham i ditt, tillater du ham bare å gjøre deg vondt flere år etter at han har glemt deg. Når du legger ham bak deg, og begynner å se fremover mot ditt eget liv, da har du vunnet, fordi din lykke aldri var hans ansvar, i det hele tatt. Men, det var bare noe du innbildte deg, fordi han forårsaket all den ulykkeligheten da han dro, og da han seinere dro skorpen av såret.

Ikke gi ham en makt over deg, som han ikke aner at han har. Gå ut og lev!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det vet du- men hvilket inntrykk tror du han får når du setter deg ned og bruker tid på å skrive en sint e-post så lang tid etterpå? Jeg er redd for at det utenfra kan virke som du er sykelig opptatt av fyren og ikke kan få ham ut av hodet ditt, og det vil du vel ikke?

Skjønner at du kan oppleve å bli sint og såret innimellom, det kan nok henge i lenge når bruddet skjedde på den måten. Men jeg tror det er lurt av deg å ta ut følelsen på venninner/sofaputer/dagbøker osv, og heller trampe rett forbi fyren med hevet hode. OK, da, kanskje spandere et "hei", men ikke noe særlig mer.

Lykke til!

Nei, nettopp. Han vil kanskje få et stikk av dårlig samvittighet når han leser mailen, men mest sannsynlig tenker han noe sånt som "ojsann, er hun så bitter ennå!?" Og så forteller han vennene sine om det, folk som jeg gjerne treffer igjennom rundt forbi i den lille byen her. Det fører jo ingenting godt med seg!

Det som kanskje gnager mest, er at jeg vet at han slet med dårlig samvittighet og skydfølelse LENGE etter bruddet. Vi traff hverandre ikke på gaten før etter ca 1,5 år og da var han helt blek av nervøsitet. Etter at jeg var så hyggelig og overstrømmende og forsikret ham om at "aaalt var braaa" og førte en hyggelig og normal samtale, vet jeg at en stein ble løftet fra skuldrene hans. Og DET irriterer meg. For det var liksom hevnen min, å vite at han ble spist opp innvendig. Grr.

[Steinar40]

Det som kanskje gnager mest, er at jeg vet at han slet med dårlig samvittighet og skydfølelse LENGE etter bruddet. Vi traff hverandre ikke på gaten før etter ca 1,5 år og da var han helt blek av nervøsitet. Etter at jeg var så hyggelig og overstrømmende og forsikret ham om at "aaalt var braaa" og førte en hyggelig og normal samtale, vet jeg at en stein ble løftet fra skuldrene hans. Og DET irriterer meg. For det var liksom hevnen min, å vite at han ble spist opp innvendig. Grr.

Ja, det var en tabbe, men det er menneskelig å feile

[Barskstudent21]

Jeg foreslår at du går inn på www.lovesagame.com

Det er en nettside med massevis av artikler fra spesialister på brudd etter lange forhold, separasjon og skilsmisser. Jeg fikk utrolig mye hjelp på denne siden, og jeg gjorde flere store oppdagelser:

1: Nesten alle i verden har gjennomgått et brudd med kjæresten! Vi er ikke alene!

2: Følelsene du har kan forklares på en fornuftig og enkel måte, og er helt og fullstendig naturlige. Forståelsen for hvorfor jeg tenker som jeg gjør, gjør det lettere for meg å komme videre.

3: Den beste oppdagelsen av alle: Det beste du kan gjøre er å gjøre noe annet! Finn deg en hobby, gjerne sosial aktivitet. På denne måten tenker du på nye ting, du blir glad, har noe å se frem til, og når exen snakker med deg kan du gni det inn med hvor bra du faktisk har det. I tillegg treffer du gjerne nye mennesker på denne måten, og kanskje kan du treffe en mann som kan fylle det hullet som exen etterlot og som kan støtte deg i de stundene du har det som værst.

Ta gjerne tiden til bruk, men jobber du ikke aktivt med å komme ut av det hele som et bedre menneske, er tiden bortkastet. Ikke gi ham den gleden!

Lykke til

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk1 Herlig tips!!!

Ta gjerne tiden til bruk, men jobber du ikke aktivt med å komme ut av det hele som et bedre menneske, er tiden bortkastet. Ikke gi ham den gleden!

Lykke til

[Cata]

Ikke skriv!

Men hvis du tilfeldigvis treffer ham utendørs en gang så kan du gi ham det glatte lag, muntlig. (Husk å være rolig og behersket - hysteriske kvinnemennesker er det ingen som hører på.) To år etter bruddet traff jeg tilfeldigvis min ex (som i sin tid presterte å arrangere et særdeles lite pent brudd). Jeg benyttet muligheten til å servere ham 2 års sarkasmer, pent innpakket som "høflige" vendinger. Tror nok avskjedsreplikken min sved, men resten regner jeg med han glemte ganske fort.

Ikke desto mindre hjalp det meg at jeg endelig fikk sagt mitt, så først da begynte "helingsprosessen" min etter bruddet for alvor.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ikke skriv!

Men hvis du tilfeldigvis treffer ham utendørs en gang så kan du gi ham det glatte lag, muntlig. (Husk å være rolig og behersket - hysteriske kvinnemennesker er det ingen som hører på.) To år etter bruddet traff jeg tilfeldigvis min ex (som i sin tid presterte å arrangere et særdeles lite pent brudd). Jeg benyttet muligheten til å servere ham 2 års sarkasmer, pent innpakket som "høflige" vendinger. Tror nok avskjedsreplikken min sved, men resten regner jeg med han glemte ganske fort.

Ikke desto mindre hjalp det meg at jeg endelig fikk sagt mitt, så først da begynte "helingsprosessen" min etter bruddet for alvor.

Greide du å gjøre det på en elegant måte? Skal litt til å holde holdt kaldt nok ...

[Cata]

Greide du å gjøre det på en elegant måte? Skal litt til å holde holdt kaldt nok ...

Ja, jeg tror faktisk jeg klarte det. Ikke skjelte jeg ham ut for å være drittsekk og jeg ba ham heller ikke ryke og reise (det hadde han jo forøvrig gjort 2 år før) men jeg klarte å fortelle ham i rimelig klare ordelag at jeg ikke satte pris på måten han dumpet meg på, selv om det naturligvis må være lov å avslutte et forhold.

Attpåtil ønsket jeg ham en riktig koselig bursdagsfeiring (var bare kort tid igjen før en "halvrund fødselsdag" da jeg møtte ham) og minnet ham høflig om at det var det selvsamme året vi hadde snakket om å gifte oss.

Tror nok jeg klarte å legge såpass sarkasme i det ønsket at det sved da han husket hva vi hadde snakket om.

Har ikke vekslet et ord med ham siden og føler ikke spesielt trang til det heller.

Edit:Trykkfeil

Endret 7. august 2009 av Cata

[kristian82]

Ja, Gi bare totalt FAEN i hele han!

Han er ikke verdt en dritt.

100% Enig!

Hadde ikke hilst på han hadde jeg møtt han på gata - bare tittet dumt på han. Bedt han - se til heeelvete - å la være å sende mail,bursdagshilsner osv.

[Gjest Gjest_sandy_*]

Enig med alle andre, ikke skriv!

Jeg vet du føler du må få ut alt dette her og at han absolutt bør få høre det, men tro meg: i det sekundet du sender mailen så kommer du til å angre. Og sitte og bite negler og vente på et svar - som i tillegg kanskje aldri kommer. Og da føler du deg dobbelt så teit og har fint klart å rippe opp og strø salt i sårene dine helt på egen hånd.

Ikke kvern så mye på det alene, tøm deg til venner og dagbøker og legg det så fra deg. Eller skriv den mailen til han, men ikke send den.

Dagen når du får tømt deg til han kan godt komme den, det har hendt meg. Da gjorde jeg jo akkurat det samme som jeg hadde gjort om jeg hadde skrevet en dum mail, jeg sa masse stygt og angret litt etterpå.. han fortjente jo å høre det, men typisk oss snille jenter å ha dårlig samvittighet likevel!

Det beste er bare å gå ut av alt med hodet høyt hevet og stoltheten i behold. La hevnen være at han dumpet en fantastisk og selvstendig kvinne som ikke er bitter eller hevngjerrig. Men du kan godt komme med en slengbemerkning om at du godt vet hva han holdt på med om du får sjansen en dag, hehe

[Gjest brutal_mann]

Bruker du tid og krefter på en eks så er det eksen som sitter med makten.