Hvor lang tid tar det før ting blir som normalt

[Gjest TS]

Jeg var dessverre utro mot kjæresten min etter at vi hadde vært sammen i 1,5 uke, jeg klina med en mann og gav han oralsex. Min kjære fant ut av det etter 1-2 mnd og gjorde det selvfølgelig slutt, og jeg fikk som fortjent. Jeg sleit sterkt med dette og måten jeg såret han på. Jeg sleit med meg selv, min selvfølelse og min selvrespekt. Jeg oppsøkte psykolog for å få samlet meg, få litt perspektiv i livet mitt, og hvorfor jeg kansje gjorde som jeg gjorde.

Kjæresten min ble selvføleglig svært sint og frustrert og tok dette ille opp, noe som er helt naturlig. Vi pratet ut om hendelsen og alt som hadde skjedd og vært (utenom å gå i noen detaljer om hva som skjedde da han ikke ville vite det) 2 uker etterpå, så gir han meg en ny sjans, han ville jeg skulle flytte inn til han, og vi ble samboere. Han vet at han kan prate om utroskapen til meg hvis det er noe han vil ha svar på, eller føler behov for å prate om det rett og slett.

Han har ikke nevnt utroskapen med et ord de 1,5 månedene vi har bodd sammen, og vi har det bra som samboere, så bra som man kan ha det hvertfall, til tross for det som har skjedd.

Den "rollen" som falt seg naturlig etter utroskapen, var at jeg har blitt den som "løper etter han" og han vet nok at han har meg litt i sin hule hånd. Ting blir ofte som han bestemmer, og han er ikke like flink til å ta hensyn til meg nå som han var før.

Den gutten han var før utroskapen kom opp var en gutt som gjorde alt for meg, han ville bruke all sin ledige fritid på meg, han fortalte meg ofte hvor fantastisk jeg var, hva han følte for meg, hvor mye han satt pris på meg + +

Han kan fortelle meg et par ganger i uken at han er gla i meg, noe jeg setter svært høyt, han kan skrive en hyggelig lapp en morgning hvor det står at han er gla i meg som jeg ser før jeg drar på jobb, han vil ta meg med ut på ting og finne på ting sammen meg...

Men jeg savner den mannen som kunne snakke om følelsene til meg, ikke stenge meg ute, den som fortalte hvor gla han var i meg og hvor gla han var som hadde fått meg tilbake i livet sitt.

Nå går så mye på hans premisser... Jeg er på en måte ikke lille jenta som han dullet med og tok vare på. Han kan finne på f.eks etter en krangel og bli borte en hel dag mens jeg er helt fra meg og får ikke tak i han og vil prate ut om ting og bli venner igjen. Han har meg litt rundt lillefingeren...

Jeg burde egentlig bare være gla for at han tok meg inn i varmen igjen etter den utroskapen og løgnene rundt dette som har vært i ettertid..

Men hva er egentlig "normalen" her, blir dette aldri bra? Jeg skjønner at han er redd for å bli for knyttet til meg pga redsel for å bli såret.

Han sier at han ikke tenker noe over utroskapen lenger og det er ikke noe tema mer, men at det kan hindre følelser å vokse i normalt tempo hvis dere skjønner? Men jeg trenger å høre fra han at jeg er verdt noe for han, at det faktisk er grunner for at han er sammen meg...

Ikke at han skal påpeke feilene mine og mangler jeg har, men kansje de positive sidene som mest sansynlig veier opp eller så hadde han ikke tatt meg tilbake etter utroskapen heller..

Noen synspunkter her??

[Gjest Gjest]

Jeg tipper at du var utro fordi du hadde ham rundt lillefingeren. Spenningen og jobben var borte for deg. Jeg tror det er bra at han setter litt krav og er litt mer selvstendig og at du må jobbe mer for å få oppmerksomheten hans.

Et vennepar av meg slet lenge med at han hadde vært utro - det gikk vel ikke over før hun også var utro (han hadde sex, hun bare klinte litt). Da ble det på en måte utlignet. Men de slet i kanskje et år eller to etterpå. Men så har det ordna seg og de har gifta seg.

[Gjest TS]

Vi hadde bare vært sammen i kort kort tid når jeg var utro, så det var vel ikke at jeg hadde han rundt lillefingeren som var utslaget.

Han oppfører seg jo som normalt som han gjorde før utroskapet, utenom at han forteller meg at han bryr seg om meg.. jeg trenger at han trenger meg. Ikke at det virker likegyldig om han har meg i livet sitt eller ikke.

men det er kansje for kort tid etter utroskapen?

[Gjest Gjest]

Vi hadde bare vært sammen i kort kort tid når jeg var utro, så det var vel ikke at jeg hadde han rundt lillefingeren som var utslaget.

Han oppfører seg jo som normalt som han gjorde før utroskapet, utenom at han forteller meg at han bryr seg om meg.. jeg trenger at han trenger meg. Ikke at det virker likegyldig om han har meg i livet sitt eller ikke.

men det er kansje for kort tid etter utroskapen?

Du skal jobbe for disse tingene. Når du har vist så lite hensyn til ham som du gjorde da du var utro, så fortjener du å måtte jobbe deg opp mot slik behandling du ønsker. Selv hadde jeg vurdert lenge om det i det hele tatt var vits i å ta tilbake en person etter så kort tid. Det jeg finner rart er at du etter 1,5 uke var utro.. da skal du jo fremdeles være fullstendig blendet av din nye kjæreste, og ikke ha øyne for noen andre.

Herfra får du null sympati. Du burde bare prise deg lykkelig for at du har en så flott samboer som vil gi deg en sjanse til etter en så dårlig start fra din side. Tillit, oppmerksomhet osv. får du jobbe deg mot. Din samboer handler riktig ved å holde litt mer avstand til deg enn tidligere.

[Gjest Gjest]

Utro etter at dere hadde vært sammen i 1 og en halv uke. Er nå samboere?!?

Hvor gamle er dere?

[Gjest TS]

Han fant ikke ut om utroskapet før etter nesten 2 mnd etter hendelsen.

2 uker etter dette igjen, flyttet vi inn sammen. Men fikk klar beskjed om at vi tok dag for dag her, veldig forståelig.

Vi er 27 og 31 forresten. Hvordan det?

[Gjest Gjest]

Det er sjelden at folk er så dømt til å mislykkes som i dette tilfellet! Hjelpes, er det mulig?

[Gjest Gjest]

Du burde krype på dine knær i håp om tilgivelse lenge, i noen år. Du kan aldri forvente å få "frihet" i den forstand at han ikke kommer til å være skeptisk hver eneste gang du går ut døren kledd litt utfordrende eller skal ut med venninner.

Det beste er jo også om du selv sløyfer mye av denne friheten så han kan se at du virkelig tar innover deg problemet og holder deg hjemme med han og på matta.

Uansett skal du være glad for at han prøver å tilgi, for det er det får som hadde gjort. Inkludert meg. Hadde ikke spilt noe rolle om det var barn og hus inne i bildet, jeg hadde dratt.

Er dette en kar som kanskje ikke har hatt noe særlig med kvinner i sitt liv? Kanskje du er hans første kjæreste? (lurer pga lappene osv.) Kan være han er kun sammen med deg fordi at han ikke har tro på at han finner noen andre, selv om han innerst inne ikke stoler på deg og mistrives i stor grad rundt deg.

[trengerråd]

Jeg var dessverre utro mot kjæresten min etter at vi hadde vært sammen i 1,5 uke, jeg klina med en mann og gav han oralsex. Min kjære fant ut av det etter 1-2 mnd og gjorde det selvfølgelig slutt, og jeg fikk som fortjent. Jeg sleit sterkt med dette og måten jeg såret han på. Jeg sleit med meg selv, min selvfølelse og min selvrespekt. Jeg oppsøkte psykolog for å få samlet meg, få litt perspektiv i livet mitt, og hvorfor jeg kansje gjorde som jeg gjorde.

Kjæresten min ble selvføleglig svært sint og frustrert og tok dette ille opp, noe som er helt naturlig. Vi pratet ut om hendelsen og alt som hadde skjedd og vært (utenom å gå i noen detaljer om hva som skjedde da han ikke ville vite det) 2 uker etterpå, så gir han meg en ny sjans, han ville jeg skulle flytte inn til han, og vi ble samboere. Han vet at han kan prate om utroskapen til meg hvis det er noe han vil ha svar på, eller føler behov for å prate om det rett og slett.

Han har ikke nevnt utroskapen med et ord de 1,5 månedene vi har bodd sammen, og vi har det bra som samboere, så bra som man kan ha det hvertfall, til tross for det som har skjedd.

Den "rollen" som falt seg naturlig etter utroskapen, var at jeg har blitt den som "løper etter han" og han vet nok at han har meg litt i sin hule hånd. Ting blir ofte som han bestemmer, og han er ikke like flink til å ta hensyn til meg nå som han var før.

Den gutten han var før utroskapen kom opp var en gutt som gjorde alt for meg, han ville bruke all sin ledige fritid på meg, han fortalte meg ofte hvor fantastisk jeg var, hva han følte for meg, hvor mye han satt pris på meg + +

Han kan fortelle meg et par ganger i uken at han er gla i meg, noe jeg setter svært høyt, han kan skrive en hyggelig lapp en morgning hvor det står at han er gla i meg som jeg ser før jeg drar på jobb, han vil ta meg med ut på ting og finne på ting sammen meg...

Men jeg savner den mannen som kunne snakke om følelsene til meg, ikke stenge meg ute, den som fortalte hvor gla han var i meg og hvor gla han var som hadde fått meg tilbake i livet sitt.

Nå går så mye på hans premisser... Jeg er på en måte ikke lille jenta som han dullet med og tok vare på. Han kan finne på f.eks etter en krangel og bli borte en hel dag mens jeg er helt fra meg og får ikke tak i han og vil prate ut om ting og bli venner igjen. Han har meg litt rundt lillefingeren...

Jeg burde egentlig bare være gla for at han tok meg inn i varmen igjen etter den utroskapen og løgnene rundt dette som har vært i ettertid..

Men hva er egentlig "normalen" her, blir dette aldri bra? Jeg skjønner at han er redd for å bli for knyttet til meg pga redsel for å bli såret.

Han sier at han ikke tenker noe over utroskapen lenger og det er ikke noe tema mer, men at det kan hindre følelser å vokse i normalt tempo hvis dere skjønner? Men jeg trenger å høre fra han at jeg er verdt noe for han, at det faktisk er grunner for at han er sammen meg...

Ikke at han skal påpeke feilene mine og mangler jeg har, men kansje de positive sidene som mest sansynlig veier opp eller så hadde han ikke tatt meg tilbake etter utroskapen heller..

Noen synspunkter her??

Jeg skal gi deg det eneste fornuftige svaret som er ....

SÅ LANG TID DET TAR !!

Hvis du virkelig vil være med han, så legger du deg så flat som du aldri har gjort før.. og da mener jeg , spis hundebæsj og kryp!

Har også et mot spm. til deg.. Hvordan greier du og gjøre dette mot han !? hvor er moralen din ?

Er selv igjennom denne prossesen med min samboer som jeg tok tilbake.. og det er det jævligste jeg noensinne har vært med på.

Beklager litt "irritert" svar , men blir litt oppjaget av og lese om det her.

if you cant stand the heat, get the f*** out of dodge

[Gjest Gjest]

Mitt svar er : ALDRI. Det blir aldri som før utroskapen, noe ble ødelagt. Men det kan bli bra igjen, bare ikke som før. Og du fortalte han det ikke selv, han fant det ut selv etter 2 mnd. Det er mye tillitt som skal bygges opp igjen fra din side. Lykke til, men ikke forvent at det blir som det en gang var.

[vaniljen]

det ville jo vært supert om man kunne få ett slikt forhold til å fungere igjen, selv om jeg ikke tror på det.

om noen hadde vært utro mot meg så tror jeg ikke forholdet hadde funket for meg uansett hvor mye jeg ville det. samme om jeg hadde vært utro også.

for min del synes jeg utroskap indikerer sterkt at man ikke elsker personen man er sammen med, og da er det vel like greit å gi begge en sjanse til å finne noen man kan elske med hele seg.

[Gjest brutal_mann]

Her er det heltmeningsløst at TS og den "utkårede" i det hele tatt har et forhold. Dette er jo mer ett rollespill enn ett forhold...

[Gjest Gjest]

Jeg minnes så vidt den saken der...du har skrevet her før?

Når man har vært sammen i 1,5 uke og du kom rett fra et annet forhold. Så vil jeg si at å kalle det "utroskap" er noe i overkant dramatisk. Faktisk, så kunne jo "prinsen" risikert at du fant tilbake til exn...

For det andre tror jeg at "prinsen" ER en sånn døv dust. Og at han bare bruker den såkalte "utroskapen" for å hersje med deg. Nå har han deg, så nå trenger han ikke anstrenge seg mer.

Det hele gikk for fort, jeg tror du har godt av å være alene og bo for seg selv en tid.

[Gjest TS]

Jeg minnes så vidt den saken der...du har skrevet her før?

Når man har vært sammen i 1,5 uke og du kom rett fra et annet forhold. Så vil jeg si at å kalle det "utroskap" er noe i overkant dramatisk. Faktisk, så kunne jo "prinsen" risikert at du fant tilbake til exn...

For det andre tror jeg at "prinsen" ER en sånn døv dust. Og at han bare bruker den såkalte "utroskapen" for å hersje med deg. Nå har han deg, så nå trenger han ikke anstrenge seg mer.

Det hele gikk for fort, jeg tror du har godt av å være alene og bo for seg selv en tid.

Du har rett i at jeg har skrevet her før, og at jeg gikk inn i et nytt forhold for fort.

Det var min eks jeg var utro med, jeg trodde ikke at jeg hadde følelser for han, noe jeg fant ut når jeg skulle hente feilsendt post hos han...

Jeg hadde aldri vært utro med noen andre, det var kun han som hadde denne type "makt" ovenfor meg.

Jeg har aldri vært utro før, og dere må ikke tro at jeg tok lett på dette. Det gikk så hardt inn på meg at jeg ble sykemeldt fra jobb, søvnløse netter, medisinering mot angst og søvløshet og hyppige besøk hos psykolog.

Min kjære er en fantastisk mann som i det hele tatt gav meg en sjanse. Han er en voksen mann som forsto hvor hardt jeg tok dette og at jeg aldri ville gjøre dette igjen, jeg er utrolig heldig som fikk en sjanse hos han igjen.

Jeg bor faktisk hjemme hos foreldrene mine nå pga det nye bostedet vårt er ikke klar enda, og vi har ikke så mye tid sammen om dagen, men det gjør at vi savner hverandre..

Jeg merker at han ikke stoler på meg, men jeg lever på den måten at han kan stole på meg. Forteller hvor jeg er og hva jeg skal, fester ikke uten han osv...

Men jeg er takknemlig for alle svar her, det har fått meg til å innse at jeg må gi han tid og ikke kan forvente at han skal gi alt av følelser til meg og fortelle meg fine ting...

Jeg vil ikke at dette forholdet skal ende da jeg har fått sterke følelser for han, så sterke at jeg faktisk har innsett at jeg elsker han..

[Gjest Gjest]

Eller TROR du det fordi han får deg til å løpe etter seg? Jeg er fortsatt skeptisk.

[Gjest kjhh]

Du har i alle fall tydeligvis ignorert alle svar du fikk her inne forrige gang.

Ja, du gjorde noe galt, men fyren er jo psycho. Kom deg bort!

[Gjest TS]

Det er ikke så lett å bare la en sånn mann gå..

Jeg vet hvor hardt jeg ville tatt det hvis det var min kjæreste som var utro og i tilegg med eksen sin som han hadde føleser for..

Jeg hadde bedt han ryke og reise med en gang.

Jeg syns virkelig det er stort av han å ta meg tilbake og i tilegg gi meg den friheten jeg har. Noe sjalu er han, men jeg letter det litt for han med å fortelle hvor jeg er og hva jeg skal så han slipper å spørre.

Jeg bare savner den gutten som sa alle de fantastiske tingene til meg.. Men hva annet kan jeg egentlig vente meg etter jeg har vært utro?

[Gjest haier]

det er så utolig mye dysfunksjonelt i dette forholdet at jeg kan ikke tro det er sant?

dette er hva som er feil, i tilfeldig rekkefølge:

1. du er utro

2. du er utro etter halvannen uke

3. du går til psykolog for å samle deg etter å ha vært utro i et forhold som varte halvannen uke

4. han tar deg tilbake(for en tøffel!!)

5. dere blir samboere etter et nanosekund

6. dere fortsetter å være sammen

7. du skriver inn her og forventer samlivsråd basert på ting som har hendt halvannen uke inn i forholdet.....

the list goes on.

hadde dere vært sammen i flere år, så kunne kanskje noen gitt fornuftige råd, men dette her er jo noe av det mest urealistiske og umodne man kan tenke seg.....

vanskelig å gi råd til dette.

og grunnen til at noen spør om alderen, er fordi det høres ut som noe en eksepsjonelt umoden 17-åring ville gjort.......