Sjelevenn?

[Gjest Gjest]

Man hører så mange romantiske historier om de som finner sin "sjelevenn", og så blir alt perfekt, og de lever lykkelige sammen alle sine dager. Det har jeg jo også drømt om. Å finne en mann som passer meg og min personlighet som hånd i hanske. Som jeg kan snakke med i timesvis om alt mulig, som er interessert i det samme som meg, er på samme intellektuelle, kulturelle og sosiale nivå, har samme humor, osv. osv.

Er gift med en som jeg ganske tidlig visste ikke var min sjelevenn, men som jeg ble stormforelsket i. Vi giftet oss litt for tidlig av ulike grunner, og har hatt et ganske så stormfullt forhold. Nesten brudd flere ganger, osv. osv. Men vi er jo glad i hverandre, selv om vi krangler ofte og ting er langt fra perfekt. Han er en flott person selv om vi får frem det verste i hverandre. Og så tenker jeg jo at jeg kanskje aldri kommer til å finne den "sjelevennen" uansett, så da er det like greit å bli i dette forholdet.

Derfor:

- Har du funnet din sjelevenn?

- Er du gift/i et forhold med en som ikke er din sjelevenn? Hvis ja, føler du det som et "tap"?

- Hvordan vil du definere en sjelevenn?

[Gjest TS]

Veldig fint hvis noen vil skrive et svar.

Også hvis dere har andre tanker rundt dette...

[Suzy]

- Har du funnet din sjelevenn?

Ja

- Er du gift/i et forhold med en som ikke er din sjelevenn? Hvis ja, føler du det som et "tap"?

Ja det er jeg og nei det er ikke noe tap. Det er mer i et forhold enn åndelig fellesskap.

- Hvordan vil du definere en sjelevenn?

Som en person man føler et fellesskap med osm går utover seksuell tiltrekning, som man kommuniserer med på mange nivå og som man har sterke følelser for gjennom et helt liv, selv om man ikke nødvendigvis lever sammen.

[Gjest Euforia]

Jeg tror jeg har funnet min. Det virker i hvert fall sånn.

Vanskelig å forklare, men alt er som det skal være, og jeg håper virkelig vi ender opp sammen helt til slutt.

[Gjest salma]

- Har du funnet din sjelevenn?

- Er du gift/i et forhold med en som ikke er din sjelevenn? Hvis ja, føler du det som et "tap"?

- Hvordan vil du definere en sjelevenn?

Ja, det har jeg. Jeg er gift med ham.

Vi er sjelevenner fordi vi jobber hardt for å være det. Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Vi startet som bestevenner og sjelevenner, men jeg er sikker på at man må jobbe hardt for å forbli det.

Kanskje dere ved å jobbe sammen med forholdet også kan bli sjelevenner?

[leirbål]

Hei. Jeg er gift med en vidunderlig og fantastisk mann, og ville ikke hatt noen andre.

men jeg er forsiktig med å bruke ord som sjelevenn. For meg blir det i kategorien; "så levde de lykkelig alle sine dager..." Noe lignende det du beskriver.

Vi passer hverandre som hånd i hanske fordi vi velger å av og til sette den andres ønsker foran egne. Han har noen interesser som jeg sliter litt med å forstå hvorfor er så stas, og motsatt. Men vi blir med hverandre på disse tingene allikevel. Og koser oss, om ikke alltid med aktiviteten, så over å være sammen.

Vi har de samme verdiene, det er viktig for oss. Og vi snakker masse sammen. Men av og til snakker vi forbi hverandre, og misforstår så det blir ordentlige diskusjoner tilslutt. Men da fortsetter vi å snakke, og finner ut av det.

Så nei, jeg vil ikke si at jeg er gift med min sjelevenn. Men jeg er gift med den beste mannen jeg kan tenke meg.

Jeg hadde ikke ønsket å være gift med en mann som var helt lik meg. Det hadde blitt kjedelig etterhvert. Nå har jeg en mann som støtter meg og utfordrer meg om hverandre. Jeg er ikke perfekt, og det behøver ikke mannen min å være heller.

Men han er fantastisk vidunderlig og skjønn da. :rødme:

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg lever i et forhold omtrent som ditt. Var stormforelsket i mannen min fra første stund - men vet jo innerst inne at vi helt sikkert ikke er "perfect match". Vi får begge fram både det verste og det beste i hverandre .. og har i alle år hatt et stormfullt samliv.

Hva er egentlig en sjelevenn? Det høres liksom litt svulstig ut for meg ..

Mannen min er min elsker over alle elskere og min aller, aller beste venn. Han overgår ethvert vennskap jeg noensinne har hatt både med kvinner og menn. Men det er mye ved ham som irriterer meg til tider - og vise versa - vet at akkurat det er gjensidig. På veldig mange felter er vi svært forskjellige - men jeg tror at vi må finne en person som matcher oss på de punktene vi selv finner viktigst i livet slik at vi ikke går på akkkord med oss selv for mye.

Når jeg tenker meg om så tror jeg aldri jeg har blitt kjent med en person som ikke irriterer meg litt også Det må i såfall være barndomsvenninnene mine som jeg nå treffer relativt sjeldent, kun så ofte at det faktisk bare er kos og intet annet.

Så jeg tror faktisk ikke at det finnes en person som matcher oss på absolutt alle plan - og er det i det hele tatt noe å trakte etter? Jeg for min del vil heller ha en mann som min som er min rake motsetning på endel punkter - hvilket har lært meg å strekke meg på en annen måte enn om jeg hadde funnet et som var prikk lik meg selv.

[Kosemose]

Jeg lurer litt på om "sjelevenn" bare er et svulstig ord for noen man elsker og/eller er veldig forelsket i og som man i tillegg trives ekstremt godt sammen med, slapper av sammen med og føler at man kan være seg selv sammen med i tillegg til romantiske følelser?

For dette med at man skal være nærmest identiske, hva er så ideelt med det? Jeg hadde aldri orket være sammen med en mannlig utgave av meg selv. Jeg vil heller ha en mann som er sterk på noen av de områdene der jeg er svak og som kan gi meg nye perspektiver og som jeg kan beundre for noe som jeg selv mangler, og som jeg kan strekke meg etter på noen områder. Samtidig som det må være romantikk og følelser, hvis ikke blir det jo mer som en veldig god venn.

Jeg tror det er mange som kan være "den rette" for alle og jeg tror det er mange man kan falle for. Om man passer sammen i det lange løp, og man føler seg lykkelig over å være sammen også etter at forelskelsen har lagt seg - ja da vil jeg kalle det "sjelevenn".

[Gjest Gjest_Merethe_*]

Jeg legger i sjelevenn at man forstår hverandre på et dypere plan. Ikke nødvendigvis at man har like interesser og mener det samme om alt. Det er vanskelig å finne ord for hva det er, men jeg har opplevd det et par ganger, og det er fantastisk når det skjer.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg legger i sjelevenn at man forstår hverandre på et dypere plan. Ikke nødvendigvis at man har like interesser og mener det samme om alt. Det er vanskelig å finne ord for hva det er, men jeg har opplevd det et par ganger, og det er fantastisk når det skjer.

Hva i all verden mener du med det? På et dypere plan? Religion eller politikk? Siden det ikke er interesser, hva skal det da være?

[Gjest Gjest_fix_*]

Hva i all verden mener du med det? På et dypere plan? Religion eller politikk? Siden det ikke er interesser, hva skal det da være?

En sjelvenn er vel hva man selv legger i det.

Synes man selv at man har en sjelvenn, så synes man det. Det finnes ingen klare definisjoner på hva en sjelvenn er, så da blir det opp til enhver å tolke hva som er en sjelvenn for en selv.

Jeg har trodd jeg har møtt sjelvenner før, men for så å ikke tro det var slik allikavel, men kansje det var det? Hvem vet? Jeg tror tilogmed jeg har møtt sjeleguider, mennesker som det ikke er meningen jeg skal ha noe godt forhold til, men som har vært en sjelguide i livet for å lære deg noen viktige ting. Gjerne vanskelige ting. Ikke noe hokus-pokus, altså en slik guide kunne vært hvem som helst, men så dukker det da opp et merkelig vesen som får deg til å tenke litt dypere. Tilfeldig? kan godt hende, men det føles ikke akkurat sånn.

Det jeg legger i sjelevenn er at man må ha en eller annen form for spirtuell kontakt. Men akkurat hva jeg legger i spirtuell kontakt vet jeg ikke, og ikke engang om det er virkelig, eller bare noe vi mennesker har skap i hodene våres. Men noe som ikke kan forklares helt, er et kriterie for at jeg skal tenke sjelevenn.

[Gjest TS]

En sjelvenn er vel hva man selv legger i det.

Synes man selv at man har en sjelvenn, så synes man det. Det finnes ingen klare definisjoner på hva en sjelvenn er, så da blir det opp til enhver å tolke hva som er en sjelvenn for en selv.

Jeg har trodd jeg har møtt sjelvenner før, men for så å ikke tro det var slik allikavel, men kansje det var det? Hvem vet? Jeg tror tilogmed jeg har møtt sjeleguider, mennesker som det ikke er meningen jeg skal ha noe godt forhold til, men som har vært en sjelguide i livet for å lære deg noen viktige ting. Gjerne vanskelige ting. Ikke noe hokus-pokus, altså en slik guide kunne vært hvem som helst, men så dukker det da opp et merkelig vesen som får deg til å tenke litt dypere. Tilfeldig? kan godt hende, men det føles ikke akkurat sånn.

Det jeg legger i sjelevenn er at man må ha en eller annen form for spirtuell kontakt. Men akkurat hva jeg legger i spirtuell kontakt vet jeg ikke, og ikke engang om det er virkelig, eller bare noe vi mennesker har skap i hodene våres. Men noe som ikke kan forklares helt, er et kriterie for at jeg skal tenke sjelevenn.

Hmmm, det var vel kanskje ikke på et fullt så spirituelt plan jeg tenkte å ta denne diskusjonen, men...

Sånn sett er kanskje mannen min den perfekte sjeleguide, siden det kun er med ham jeg føler jeg kunne trengt et "anger management" kurs.

Men det er jo sant det som mange sier her. Det ville vært kjedelig å være i et forhold med en som er nøyaktig lik deg selv, men heller ha en som utfyller en og som kan utfordre en.

[Gjest *Maja*]

Ja, min mann er min sjelevenn...Før jeg møtte ham følte jeg meg ikke hel...hadde et lite tomrom som ingen eller noe klarte å fylle...da han kom inn i livet mitt falt alle brikkene på plass. Han gjør meg hel og vi utfyller hverandre på alle måter. Mine sterke sider, er hans svake, hans sterke er mine svake... Det er en ganske utrolig følelse, og jeg trodde ikke at det var mulig å ha det slikt med et annet menneske

[Anglofil]

- Har du funnet din sjelevenn?

- Er du gift/i et forhold med en som ikke er din sjelevenn? Hvis ja, føler du det som et "tap"?

- Hvordan vil du definere en sjelevenn?

Ja, slik jeg ser det, så har jeg det. Jeg er forlovet med den jeg ser på som min "sjelevenn". Hvordan jeg definerer det? Vi er ufattelig like, vi deler de samme målene, vi leser hverandre veldig godt - uten å si noe er det lett å vite hvordan den andre har det, vi er uperfekte på en perfekt måte, dvs at vi utfyller hverandre godt på mange måter der vi er ulike.

Noen ganger det skremmende hvor mye vi deler av drømmer, mål, meninger osv. Det beste av alt: forholdet vårt er aldri kjedelig. For første gang er det en jeg tør å virkelig vise mine følelser til, jeg tørr å starte en krangel om jeg er sint, og jeg tør å gråte om jeg er lei meg, noe jeg sjelden har turt tidligere. All mobbing, alt som har skjult inni meg har på en måte begynt å falle fra, jeg føler at jeg endelig kan senke skuldrene og bare være meg selv. Det har jeg aldri opplevd før med noen annen. Han forstår meg, og jeg forstår ham - på hver vår måte.

Mvh Yvonne

[Colargol]

Jeg har ikke funnet min sjelevenn -men jeg har funnet flere menn som jeg kunne ønske å sette sammen som et puslespill for å lage en. Det som er greit med å finne de som man "ikke helt" passer sammen med, bare nesten -er at man blir mer klar over hva man ønsker seg og stiller krav deretter.

Tror man kan finne mange som man passer "fullt og helt" med jeg, at det ikke finnes bare den "ene rette" der ute. Men jeg tror også på å ikke tro at "ting blir bedre etter hvert", har møtt mange som tenker slik. For lek og moro er det ok, men ikke som livspartner.