Mattilsynet vs Dyrebeskyttelsen

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har lest en del tråder her inne, og det virker som folk ikke er helt klar over hva som er forskjellen på mattilsynet og dyrebeskyttelsen, virker som mange tror at det er en og samme sak. Så tenkte jeg skulle lage en tråd bare for å få frem at det er en stor forskjell her:

MATTILSYNET: Det statlige tilsynet som har hovedansvar for bla.a dyrevern, sammen med mange mange andre ting. Dyrevernsnemnda er underlagt mattilsynet, og er de som tar afære hvis det blir meldt inn om vanskjøtsel, etc. Det skal generelt mye til før dyrevernsnemnda tar affære, som regel blir det gjort i saker hvor det har vært bekymringsmeldinger, eller ved noen av kontrollene som utføres på gårder etc. Mattilsynet driver ikke med omplassering, som oftest blir dyrene som blir tatt inn av mattildynet avlivet.

DYREBESKYTTELSEN: En frivillig organisasjon. Dyrebeskyttelsen har ingen autoritet eller rettigheter til å gripe inn i saker hvor dyr blir vanskjøttet, etc. Organisasjonen består av frivillige, som bruker av fritiden sin til å hjelpe dyr. Hovedsaklige forlatte dyr blir hentet inn, de blir sjekket av veterinær, chippet og kastrert/sterilisert, før de blir satt til omplassering. Noen lokalforeninger har egen lokaler med kattehus etc, mens andre ikke har det. Det finnes omplasseringsorganisasjoner som ikke er med i dyrebeskyttelsen. Minimalt med støtte fra stat, kommune, etc, det meste av midlene kommer inn gjennom private.

Ville bare legge inn dette innlegget, da det virker som veldig mange tror at de kan ringe til dyrebeskyttelsen, og så vil de ta seg av saker hvor dyr blir vanskjøttet, osv. Men dette har de ingen mulighet til, ved alvorlige saker, kan de støtte opp og gi råd, men de har altså ingen autoritet til å f.eks. ta fra noen dyrene sine.

[Gjest vet]

Det var jeg som skrev innlegget om valpen der jeg selv kontaktet mattilsynet og du har rett i at dyrebeskyttelsen favner under matilsynet. I mitt tilfelle var det en valp og de ville først ha den selv (den ene), men pga omstendigheter ble den omplassert.

Hadde dette vært en voksen hund, ville den sikkert blitt avlivet. Jeg forsøkte å selge den via andre kanaler, men enten kunne de ikke betale kontant eller så ville de bruke den til avl. Jeg fikk ikke tak i oppretter, som nå avventer med å få den tilbake (den er hos en i dyrebeskyttelsen) pga at valpen har fått seperasjonsangst etter å ha blitt flyttet fra en fra matilsynet til en familie som heller ikke kunne ha den og har opplevd ltit for mye fram og tilbake.

Men i følge mattilsynet er det folk som melder interesse for å overta hunder (eller andre dyr), og her finnes ikke noen Fod eller lignende.

Brulere har angrepet meg, men jeg formulerte meg utydelig. Og jeg falt i dyp dperesjon da min samboer (eks) var utro, og så at jeg ikke kunne stimulere valpen slik jeg burde.

Depresjoner angriper forskjellig. Jeg klarte nesten ikke stå opp, men gikk jo turer med valpen men følte bare behov for hvile.

Takk for opplysningene. Jeg visste dette, men ordla meg feil.

[Gjest Gjest]

Det var jeg som skrev innlegget om valpen der jeg selv kontaktet mattilsynet og du har rett i at dyrebeskyttelsen favner under matilsynet. I mitt tilfelle var det en valp og de ville først ha den selv (den ene), men pga omstendigheter ble den omplassert.

Det er Dyrevernsnemnda som hører inn under Mattilsynet.

Håper for øvrig det går bra med hunden din, og at den vil få stabile eiere.

[Troyamin]

Ville bare legge inn dette innlegget, da det virker som veldig mange tror at de kan ringe til dyrebeskyttelsen, og så vil de ta seg av saker hvor dyr blir vanskjøttet, osv. Men dette har de ingen mulighet til, ved alvorlige saker, kan de støtte opp og gi råd, men de har altså ingen autoritet til å f.eks. ta fra noen dyrene sine.

hvis en ikke vil melde fra til mattilsynet selv, så går det an å kontakte dyrebeskyttelsen og si fra. Da vil db sjekke fakta i saken, før de melder fra til mattilsynet. Bare sånn for å legge til litt...

[Gjest Gjest]

hvis en ikke vil melde fra til mattilsynet selv, så går det an å kontakte dyrebeskyttelsen og si fra. Da vil db sjekke fakta i saken, før de melder fra til mattilsynet. Bare sånn for å legge til litt...

Er det kritikkverdige forhold det bør gripes forholdsvis raskt inn i, bør absolutt Mattilsynet være den instansen som velges. Tar en kontakt med Dyrebeskyttelsen vil det gå unødig lang tid, og saken kan bli liggende fordi de ikke har noe ansvar eller myndighet til å gripe inn.

Man kan også ta kontakt med Politiet, og på den måten få tak i personer fra Dyrevernnemnda, men Mattilsynet er altså den instansen som først må brukes.

[Sheherasade]

Det at "MAT"-tilsynet har som mandat å overse dyrevelferd er i seg selv hårreisende. Dyreorganisasjonen NOAH protesterer blant annet sterkt på dette, noe jeg er helt enig i. Når man definerer dyr som "mat" sier det seg selv at dyrets beste ikke akkurat står i høysete der i gården.

Noe man blant annet ser på alle historier hvor dyr har forvillet seg et sted eller er i fare, og løsningen er nærmest konsekvent avlivning.

Dyrevelferd my ass...

[Gjest Gjest]

Det at "MAT"-tilsynet har som mandat å overse dyrevelferd er i seg selv hårreisende. Dyreorganisasjonen NOAH protesterer blant annet sterkt på dette, noe jeg er helt enig i. Når man definerer dyr som "mat" sier det seg selv at dyrets beste ikke akkurat står i høysete der i gården.

Noe man blant annet ser på alle historier hvor dyr har forvillet seg et sted eller er i fare, og løsningen er nærmest konsekvent avlivning.

Dyrevelferd my ass...

Jeg er enig med deg i at dyrs rettigheter og velferd bør ivaretas på en langt bedre måte enn i dag.

Det tråden imidlertid handler om er hvilken instans man må bruke pr i dag for å kunne yte raskest mulig hjelp til dyr som lider.