forelska? eller ikke? hva er det?

[Gjest emma33]

Jeg har datet en mann i noen uker nå, han har så utrolig mange gode sider, kan lage mat, er praktisk ute/hage/bil osv, er snill, spandabel, er følsom, glad i barn og dyr og flink i senga, opptatt av at jeg skal ha det bra osv. Han er utrolig snill, og god. Merker at jeg begynner å bli skikkelig glad i han, men den stormende forelskelsen hvor man mister hodet og blir helt tullete, er ikke der. Men jeg får små øyeblikk innimellom. Det rare er at når vi har skiltes lag, merker jeg at jeg etter bare 10 min fra han allerede savner han. Men når vi er sammen, så er jeg ikke super super forelska. Vil jeg bli skikkelig forelska, er dette en form for forelskelse? Det er så snodig liksom..

Det som er så dumt, og teit av meg, er at jeg har hengt meg opp i et par småting ved han... når vi skal ha sex, at han kunne vært mer maskulin, mer hardhendt, men det er jo bare sånn han er som person. Han har det med å flire sånn søtt før vi skal ha sex, føler det blir litt kleint, men det er jo bare han som person. Han blir mer "myk" når han er med meg. Får mer myke fakter osv, smiler mens han legger hodet på skakke, virker mer "søt", og det virker litt irriterende/avtennende på meg.

Når han er med andre kompiser og sånn ser man ikke den siden. Er det det som gjør at jeg ikke tar helt av? Går det seg til, alle har jo noe ved seg , jeg har jo sikkert mange ting han også sikkert ikke liker helt, så er dette bare noe jeg må blåse i? Erfaringerer? Er dette en form for forelskelse selv om det ikke tar totalt av? Føler vi liksom passer sammen, er noe intenst varmt der, på en måte..Ja, vi er voksne begge to.

[Gjest fast gjest]

Akkurat slik er det med min mann også! Og jeg giftet meg med han

Lurte på hvor det ble av den stormende forelskelsen, som jeg hadde opplevd tidligere. Men kom til den konklusjonen at han var "perfekt" ellers og at for meg var det viktigere. Min er også veldig søt og myk, og ikke fullt så maskulin som jeg skulle ønske. Men samtidig er det det som gjør at vi kan ha det så fint sammen. Vi har svært lite problemer i forholdet. Er enige om det meste, og han er veldig villig og flink til å løse problemer.

Den stormende forelskelsen kommer nok ikke nei. Hvertfall ikke hos meg. Tror det har noe med å gjøre at han er svært lite hard to get.

Jeg har ikke alt jeg heller. Man kan ikke få alt. Og jeg er veldig fornøyd med det jeg har fått

[Gjest Gjest]

Jeg traff også en sånn mann en gang - utrolig snill og god og jeg falt virkelig for måten han var på. Samtidig var det små ting som irriterte meg, som gikk på at han f.eks. var lite selvstendig og tok for mye hensyn til meg. Jeg tok endel ting opp med ham, og bestemte meg etter en stund for å dumpe ham, siden jeg ikke så noen tegn til forbedring. Han hadde skjønt at noe sånt var i gjære, så han var forberedt. Jeg har aldri snakket så åpent og ærlig ut med noe annet menneske! Og nå har vi vært sammen i over tre år.

Du kan vel be ham om å bli litt røffere i senga? Det har jeg bedt min kjære om... Mange gutter er ikke klare over at jenter også kan like litt tøff sex og tror at vi bare liker rolig musikk, stearinlys og duftkuler. Så ta en prat med ham, du. Kanskje det ordner seg.

[Kamikatze]

Kunne du tenke deg å være sammen med en mann som ikke elsker deg, eller som ikke er helt sikker hva han føler? Hvis denne "gubben" til trådstarter virkelig er så fantastisk, som hun hevder; fortjener han ikke ei som elsker ham? Hvorfor skal du rote bort tre-fem år av hans liv, før du endelig finner en som kiler på den rette sex-in-the-city-måten?