Hvor mye normalt å "finne seg i" av nabobarna

[Gjest Maopolo]

Jeg er mor med såkallte "gammeldagse holdninger" om at barn skal få oppdragelse og lære å respektere andre. Vi har mange barn i nabolaget som henger i gata og finner på sikkert lite gjennomtenkte ting. De er ganske små - førskolealder til ca 8 år. Av og til er det intense perioder med "Ring på og stikk av", kaste seg gjennom hekken er er morsom lek, plukke med seg blomster og pyntegjenstander, dette er vel ganske uskyldig. Men de har slått inn postkasser, tatt maling fra garasjen og pyntet i oppkjørselen med den, skrudd på vannslangen, er i hagen når vi ikke er hjemme, etc etc. Dette er flere forskjellige barn, så jeg har begynt å lure : er dette normalt rundt omkring der dere bor? Da vi snakket med en foreldre sa hun vi bare måtte si fra hvis vi så barnet hennes gjorde ting, men burde ikke hun heller vært ute og holdt oppsikt med dem?

[FireFairy]

Enkelte foreldre klarer vel ikke å skjønne at barna deres gjør sånne ting, og da bør dere si fra. Ellers mener jeg at hun burde kjent barna sine, på den annen side er det nok mye vi foreldre ikke vet om som de gjør, men dette synes jeg var over kanten og vel så det.

Helt uhørt, hvis du vet hvem som har gjort det, hadde jeg ikke nølt med å ta det opp med foreldrene. Så får jeg krysse fingrene for at de ungene har foreldre det er litt tak i og ikke bare "det er jo bare sånt unger finner på"-foreldre!

[Gjest emmeline]

Vi har aldri hatt kjempemange barn i nabolaget, men noen har det vært, og aldri opplevd slike ting som du beskriver. Synes en del går over grensen for uskyldige rampestreker. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg hadde opplevd denne "terroriseringen", tror først og fremst jeg hadde snakket til barna om jeg hadde "tatt" dem i noe, om det ikke hadde hjulpet ville jeg tatt det videre til foreldrene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er naturlig å reagere på alt sånt. Om det er småting som å kaste seg gjennom hekken o.l som gjerne blir gjort fordi de glemmer å tenke seg om, ville jeg sagt fra til dem selv bare. Ikke vært streng i utgangspunktet, bare mint dem på at de kan ødelegge andres eiendom når det holder på sånn. Er det større ting/hærverk/noe har blitt ødelagt ville jeg sagt fra til foreldrene. Når barna kommer opp i en viss alder er jo aldri alle foreldre ute og holder oppsyn selv hele tiden, så det bør være greit at den som ser noe sier fra til de det gjelder...

[Gjest Gjest]

Jeg er mor med såkallte "gammeldagse holdninger" om at barn skal få oppdragelse og lære å respektere andre. Vi har mange barn i nabolaget som henger i gata og finner på sikkert lite gjennomtenkte ting. De er ganske små - førskolealder til ca 8 år. Av og til er det intense perioder med "Ring på og stikk av", kaste seg gjennom hekken er er morsom lek, plukke med seg blomster og pyntegjenstander, dette er vel ganske uskyldig. Men de har slått inn postkasser, tatt maling fra garasjen og pyntet i oppkjørselen med den, skrudd på vannslangen, er i hagen når vi ikke er hjemme, etc etc. Dette er flere forskjellige barn, så jeg har begynt å lure : er dette normalt rundt omkring der dere bor? Da vi snakket med en foreldre sa hun vi bare måtte si fra hvis vi så barnet hennes gjorde ting, men burde ikke hun heller vært ute og holdt oppsikt med dem?

Må bare kommentere denne først:

Dette kommer jo an på barnas alder. Selv er jeg fortsatt ute med mine barn på 7 og 10 litt innimellom, men det er ikke ofte. De leker med venner, og da vil de ikke ha med meg på kjøpet. Slik var det når jeg var barn også husker jeg.

Når det er sagt så skal du ikke finne deg i at barn vandaliserer noe som helst som er ditt. At det kan skje en gang at et barn plukker en blomst eller glemmer seg og kaster seg gjennom hekken, ja det kan så være. Men å male oppkjørsel, sette på vann og herpe postkasser? Nei det er ikke normalt for barn å gjøre. Eller for de fleste burde jeg vel si.

Hadde dette vært mine barn hadde jeg satt pris på at du sa i fra til meg og/eller snakket til barna om du så dem. Men vær sikker på at du snakker til riktig barn. Ingen ting er værre for et barn enn å bli "urettferdig behandlet". (Om du skjønner hva jeg mener).

Min eldste ble beskyldt for noen småting her i sommer, og jeg tok det opp med ham. Han bedyret sin uskyld, men jeg tok det likevel. Trodde jo på naboen som kom og fortalte meg hva han hadde gjort. I ettertid har jeg skjønt at det ikke var min sønn som gjorde det. Det var deres egen sønn. Denne sønnen har nå ødelagt noen av våre leker. Men da jeg snakket med dem og ba dem ta opp det med sønnen fikk jeg til svar: Nei han gjør aldri noe galt han! Vel jeg sto jo og så på ham jo

[Gjest Gjest]

Moren sa jo at dere skulle si ifra om de gjør noe. Synst ikke det skal være nødvendig å holde barn under oppsyn hele tiden når de er så store. Når dine barn er åtte år, vil du løpe etter dem hele dagen for å se hva de holder på med? Får ikke gjort så mye annet da. Men tror det er viktig å ikke la noe av det alvorlige passere, men ta tak i barna med en gang, og ta det videre til foreldrene om de fortsetter (og kanskje gjøre barna oppmerksomme på at "denne gangen holder det å snakke med dere, regner med dere ikke gjør slikt igjen, men om det skjer blir jeg nødt å snakke med dine foreldre om dette").

Når det gjelder "ring og spring" og slike ting, er det vel noe vi alle har gjort en gang som barn. Og det er jo noe som blir morsommere om de man ringer på hos blir sure/reagerer på en måte. Beste medisinen mot dette er å overse det - da tror je det slutter fort. Og heller passe på at dine egne barn ikke begynner med samme aktiviteten..

[Gjest Gjest]

Enig, moren burde henge med dem så lenge de ikke skjønner at hærverk ikke er OK. Men mange foreldre gidder ikke. Sånn har det vel alltid vært? Tenk rett etter krigen, da endel folk hadde 8-10 barn og barna ikke fikk lov til å leke inne... Da tror jeg de gjorde mange sprell!

Jeg har ved noen anledninger fortalt barn hva det koster å kjøpe nye ting, og da har de fått sjokk og sluttet å ødelegge... Barn har ofte respekt for penger og ordet "tusen" pleier å virke... He he.