Erfaringer med Zoloft?

[Gjest Biscuit]

Jeg hadde en alvorlig depresjon samt panikkanfall for første gang for noen år siden. Kom gråtende til legevakta sammen med min mor. Det eneste jeg ville var å dø, samtidig som jeg var livredd for å dø. Ganske merkelig situasjon... Det første han gjorde var å skrive ut Zoloft til meg. Jeg har en far som er pillemisbruker, så jeg sa at jeg ikke ville ha noe sterkt som f.eks valium. Løsningen ble da Zoloft 50mg.

* Synes du den funket? Hvordan ble humøret? Humøret gikk fra å være svart til å bli grått, om du skjønner. Jeg kunne hele tiden kjenne depresjonen i bakgrunnen, men den nådde ikke opp til overflaten lenger. På den annen side var jeg heller aldri glad mens jeg tok pillene. Følte meg som en zombie som bare eksisterte uten å føle glede. Jeg følte meg ikke som meg selv lenger.

* La du på deg? I tilfelle hvor mye? Jeg la på meg 20 kilo, men nå skal det sies at jeg sov kun 2 timer hver natt i ett og et halvt år, og derfor spiste flere måltider enn jeg normalt gjør. Før jeg begynte på Zoloft hadde jeg null matlyst, så kan jo kanskje skylde på pillene sånn sett.

* Fikk du andre bivirkninger? De første pillene gjorde meg både kvalm og dårlig i magen, men det avtok etter en uke. Munntørrhet og problemer med å svelge. Overhodet ingen sexlyst, så jeg hadde ikke sex på nærmere 2 år, til tross for at jeg var i et forhold. Jeg klarte ikke å bry meg om andre, og ble ganske likegyldig til venner og familie.

* Etter at du hadde gått en stund på medikamentet, avtok bivirkningene? Nei, kun dårlig mage og kvalme som avtok.

* Vil du anbefale andre å begynne på Zoloft? Dette er ikke et enkelt ja eller nei spørsmål. Det er utrolig viktig å huske på at hverken Zoloft eller andre antidepressiva kan kurere deg. Det er kun en måte å holde deg i live på til symptomene avtar av seg selv. Pillene i seg selv fjerner ingenting, de dekker kun over problemet. Det beste er å komme seg til en psykolog så fort som mulig for å finne ut av hvor problemet egentlig ligger. Kanskje har du det best med medisiner, kanskje ikke. Det er mye man kan gjøre for å bli kvitt/lære å leve med angst, panikkanfall og depresjon. Jeg synes leger generelt er altfor kjappe til å skrive ut lykkepiller.

I dag sliter jeg fortsatt med tilbakevendende depresjon, men jeg har lært meg å akseptere at det er sånn. Jeg prøver ikke å skyve tanken unna, jeg forteller meg selv heller at "Ok, nå har jeg det jævlig. Sånn får det bare være til det går over igjen!". Etter at jeg lærte meg å akseptere depresjonen er det lettere å komme seg ut av den igjen. Det er fortsatt like ille mens det står på, men jeg vet at bare er midlertidig.

[lost_bird]

Jeg har selv gått på cipralex i et år nå pga depresjoner, men føler det ikke hjelper godt nok for meg, og har itilleg gått opp 20 kg. Vil eten slutte på pillen eller bytte og har vurdert å bytte til zoloft. Noe som har byttet fra cipralex til zoloft?

Selvfølelsen har bare blitt verre siden jeg har gått opp så mye..

Jeg har byttet fra Cipralex til Zoloft. Startet opp for halvannen uke siden. Har foreløpig kun merket bivirkninger, men kan oppdatere her så snart jeg opplever noen effekt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har brukt Zoloft i snart ett år og for meg har de hatt veldig god effekt. Starten var vanskelig, fikk veldig mye bivirkninger - angsten ble svært ubehagelig, kvalm og svimmel, svettet lett. Var så ille at jeg prøvde to ganger men ga opp etter en en uke eller to. I tillegg gjespet jeg mye og sex-lysten gikk til null. Klarte ikke tenne en gang så dama lurte på om jeg hadde ei annen dame på si.. Tredje gangen begynte jeg med en halv tablett annenhver dag i to uker, og så gradvis opptrapping, da kom jeg over kneika. Den gode virkningen kom etter et par mnd, og det ble bedre etterhvert. Vil si det tok 6 mnd før full effekt.

Har slitt med sosial angst og depresjoner i tyve år og var blitt så lei at nå måtte noe gjøres. Pga vanskelighet med å komme til psykolog prøvde jeg altså Zoloft. Bivirkningene ble borte etterhvert og jeg er nå stabil og utadvendt, slik jeg tenker jeg "egentlig er". Har ikke merket noe forflatning i følelseslivet som andre melder om. Heller ikke endring i vekten. Hvis noen for et år siden hadde sagt at effekten skulle bli så bra som jeg har opplevd den ville jeg aldri trodd på det. Man tenker jo at det man sliter med sitter så dypt inne i en at ingenting nytter, men det er altså ikke slik.

Mann, 37

[Gjest ms]

jeg byttet fra cipralex til zoloft for noen uker siden... fordi jeg mest sannsynlig ble paranoid av cipralex(trodde folk så på meg når j dusjet osv...noe jeg ikkke hadde slitt m tidligere!!)

har kun en bivirkning av zoloft(at jeg drømmer mye, og sliter litt m å skille hva som var drøm ohg hva som har skjedd på ordentlig)...håper at dette går over, for utenom det så er jeg kjempe fornøyd med zoloft...

[Gjest m35]

Har stått på zoloft nå i 5 år, trodde ikke at de virket lengre og sluttet...

Det skulle vise seg og være en av tidenes depresjon..Starter opp igjen og de to første ukene gikk jeg ned før jeg går opp. Så jeg kan skrive under på at de virker... Men 3 de tre`ene TTT Ting Tar Tid...

[Gjest gjest]

Jeg har gått på zoloft i 4,5 år. Prøvde å slutte i våres, og det er det verste jeg har gjort. Samme som personen over meg i tråden, gikk jeg på tidenes smell, har ALDRI vært så langt nede før, jeg måtte flytte hjem i en mnd fordi jeg var redd for at jeg kom til å ta livet av meg hvis jeg ble sittende alene med de mørke tankene.. startet opp igjen, og nå er jeg tilbake til det "normale". Syntes det er litt skremmende, føles som jeg har blitt avhengig?! For jeg kan vel aldri slutte jeg da, for da blir det verre enn det noengang var før jeg begynte på zoloft!

[Gjest Gjest]

har ikke prøvd den, men har hørt om den. men det hjelper vel lite

[Gjest nordnorge]

Har veldig gode erfaringer med zoloft. har gått på det i ett år for sosial angst og panikk.

De første ukene var jeg ganske uvel. Følte at jeg ikke var helt "med", hadde store pupiller og veldig tørr munn og generelt trøtt. det hjalp ikke særlig på angsten. Etter hvert som tiden gikk ble jeg og legen enige om å øke dosen. og sånn fortsatte det helt til maksdose 200 mg.Før maksdosen var det litt svingninger i angst og humør. Nå har jeg ingen tegn til angst, og har ikke hatt panikk siden jeg startet med de. Jeg er mye mere frempå sosialt og tør mye mere. humøret er stabilt og er generelt glad. zoloft fungerer som et slags filter, så du tar ikke tingene du ellers ville tatt tungt, så veldig tungt. Du oppdager etterhvert at det du har vært redd for ikke er så farlig. men med dette skal det også til at du tør å prøve deg. det skal sies at jeg fikk god hjelp hos psykiatrien også.

Negative sider er at følelsene mine er litt flate. jeg gir på en måte litt faen i ting, og hva folk måtte tro og mene. men dette bekymrer meg ikke i forhold til hvor sterk angsten var.ellers er jeg veldig tørst og tørr i munnen om morgenen, har gått opp i vekt( noe som sikkert har med at jeg trives bedre med meg selv.

så om du får tilbud om zoloft, burde du absolutt takke ja.

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht. KGs regler.

Du kan ikke poste innlegg som inneholder:

* Identifisering av deg selv eller andre privatpersoner gjennom for eksempel fullt navn, adresse, eller telefonnummer.

Phaedra,mod

[Gjest Mia]

Går ann å lese om zoloft her, på engelsk. Og litt fakta på wikipediaJeg skal også bestemme meg for om jeg skal begynne på disse, eller la være -og vente på at jeg får time hos psykolog. Det er ikke lett, hva vet vi..

Jeg har lest mye om dette nå, siden jeg også studerer fysiologi og anatomi. Jeg kommer frem til at jeg ikke tør. Jeg vil ikke gjøre noe jeg ikke vet følgene av, som skal skje inni min egen kropp. Spesielt med tanke på alle tilbakemeldingene om hvor vanskelig det er å slutte.

Samtidig er jeg redd for å ha sterke meninger, det er ikke tvil om at ssri funker på mange, og redder livet deres. Er man suicidal eller på vei dit, så må man jo gjøre alt man kan, og ta tabletter!! Men jeg er ikke der, selv om problemene mine er himla store. Håper bønn, tid og samtaleterapi (og musikk:) kan hjelpe meg på en vei i mot frisk.

[AnonymBruker]

Det fungerte som det skulle;

Jeg blei helt flat følelsesmessig, og siden jeg hadde hatt så dype daler blei det veldig uvant. Depresjonen jeg hadde, blei bedre, men samtidig begynte jeg å føle meg udugelig fordi jeg ikke klarte å glede meg over ting, orka ingenting, og sexlysten forsvant. Det hjalp ikke akkurat på selvtilliten - at jeg drepte sexlivet og tilsynelatende ikke følte noe som helst for kjæresten min.

La ikke på meg før jeg slutta, da gikk jeg opp 10 kg, sannsynligvis fordi jeg ikke hadde orka å spise før, men nå begynte jeg å spise normalt igjen. Sjokk for kroppen, derav de ti kiloene. Det er iallefall min teori.

Andre bivirkninger enn null sexlyst, var at jeg iblant fikk et slags "anfall" hvor jeg følte meg totalt dritings eller fjern på hasj, skjønte plutselig ikke hvor jeg var eller hva jeg dreiv på meg, og mista nesten balansen. Ganske skremmende å oppleve i f.eks. trafikken!

Bivirkningene avtok ikke, og jeg valgte å slutte etter to år.

Jeg har det verre, men jeg foretrekker likevel depresjon fremfor null følelser. Men det er jo igjen en del av sykdommen, man blir "glad i" den.

Likevel anbefaler jeg det, dersom du tror det vil hjelpe å bli "flat" fremfor å være deprimert hele tiden. Man må nesten velge mellom to onder.

[Gjest Frøken M]

Etter lengre tids depresjon, bestemte jeg meg for å begynne med Zoloft, etter legens anbefaling. Aldri i helv**** har jeg angret så mye på noe i hele mitt liv; fikk ingen virkning, men alt av bivirkninger. Det kulminerte med selvmordsforsøk, med påfølgende nervesammenbrudd. Deretter ble det 8 ukers opphold på psykiatrisk institusjon. Har etterhvert kommet i kontakt med mange innenfor psykiatrien, og felles for dem som sitter tilbake etter at et kjært familiemedlem har tatt livet av seg, er at disse

har gått på såkalte lykepiller. Jeg har bare et råd til de av dere som vurderer dette: styr unna dritten;det er en kjemisk kastrering av hjernen.

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke zoloft, men et annet ssri. Livet har blitt helt forandret, jeg er ikke i den svarte skyen mer og jeg tør å gå utfor døra og ikke minst, jeg tør å prate med folk

Endel bivirkninger har jeg også hatt..munntørrhet, intense drømmer, vektnedgang, muskelrykinger. Men det er så verdt det.

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke zoloft, men et annet ssri. Livet har blitt helt forandret, jeg er ikke i den svarte skyen mer og jeg tør å gå utfor døra og ikke minst, jeg tør å prate med folk

Endel bivirkninger har jeg også hatt..munntørrhet, intense drømmer, vektnedgang, muskelrykinger. Men det er så verdt det.

Hva heter medisinen du går på?

[AnonymBruker]

Hva heter medisinen du går på?

Fluoxetin, kopi av Fontex

[Gjest 007]

Jeg har gått på zoloft i 7 år. Har vært svært tvilende til å gå på dette så lenge, men legen har ikke villet trappet ned eller sluttet. Så kom jeg til en psykolog nå i vår (har selvfølgelig vært til noen tidligere, men skiftet), og han mente at han ville prøve å trappe sakte ned, og dermed slutte helt. Jeg har hatt mye opp og ned i humøret, og til tider vært veldig deprimert selv med zoloft. ( Han mente jeg kanskje var feilmedisinert). Brukte 6 uker på å trappe ned, var positivt overrasket over hvor lite forandring jeg kjente på kropp og humør. Hadde ett par dager med "abstinenser" (uro, skjelvinger, stress) men tenkte at dette kunne jeg klare. Etter ett par dager uten noe, ble jeg plutselig ekstremt deprimert. Mye verre enn før jeg begynte på medisinen. Jeg gikk fra å være "glad og fornøyd" til nederst i den djupeste dalen. Dermed måtte jeg begynne på igjen, men denne gang litt mindre dose enn først.

VÆR SKEPTISK! SPØR!

Jeg vet at jeg må ta dette nå, for å fungere "normalt", men jeg er MEGET skeptisk til leger og psykologer som gir ut dette til unge. Jeg fikk LITE oppfølging og informasjon når jeg begynte. Og når jeg har spurt min fastlege om å få henvisning til psykolog for vanskelige ting i livet, har jeg fått beskjed om å øke dosen på zoloft. Tilslutt måtte jeg virkelig være helt på bunn, og KREVE å få samtaler. Bare medisinen "fikser" ikke alt.

Det er veldig lett for leger å bare skrive ut medisiner. Og man må gjerne finne ut av ting selv, så det blir rett for deg. Jeg angrer nå på at jeg begynte, kanskje hadde jeg klart meg uten, og nå er det forferdelig vanskelig å slutte. Jeg har begynt med å sette meg ned å sjekke på nett o.l. hvis det er snakk om å begynne på noe slags medisin, sjeldent legen forteller eller VET hva bivirkningene er.

Apotekene gir også ut billigere erstatninger på blåresept istede for det det som står på resepten, og disse kan ha en helt annen virkning enn de "opprinnelige" tablettene. Kjenn på kroppen, lytt til den, det er du som kjenner kroppen din best. Ikke ta alt hva leger o.l sier for "god fisk", de er bare mennesker (med dårlig tid?). Er du usikker så les/spør deg frem!

[Gjest Elisabeth]

Jeg har slitt psykisk i en årrekke nå... og Jeg har prøvd utallige medisiner... Cipralex,remeron osv. Ingenting har hjulpet. Er nå 29år,overvektig og går på remeron...(vet ikke helt hvorfor) sliter fortsatt med panikkanfall,angst og depresjoner.Jeg vurderer sterkt å begynne med zoloft men er så redd det blir samme gamle, at det ikke funker. Men folk sier at de har sluttet å ha både angst og panikkanfall etter de begynte med zoloft. samtidig er jeg redd for hva slags bivirkninger jeg får og om jeg går opp ytterligere i vekt.. huff ikke lett dette! noen tips?

[Gjest bazibaz]

Jeg fikk flere angstanfall etter at jeg begynte på antidepressiva (først Fontex, så Zoloft). Jeg ble fullstendig anorgasmisk, og pillene hjalp overhodet ikke på depresjonen og gjorde meg heller mer likegyldig. Noe som igjen gjorde at stoltheten og ansvarsfølelsen min, som var det eneste som holdt meg på skole og jobb, ble borte.

Jeg vet samtidig at det er mange som har fått mye ut av det, men da gjerne i kombinasjon med samtaleterapi av noe slag. Min anbefaling er ikke å avvise alle medisiner som blir anbefalt, noe jeg ville gjort nå, men heller kreve mer. Mer oppfølging, mer hjelp fra psykolog/psykiater, henvisning til DPS. Ikke la legen din avskrive deg med antidepressiva og beroligende og se på det som nok.

[Gjest Elisabeth]

Mhmmmm Jeg går både hos psykolog og gruppeterapi på dps.

Men det at jeg har slitt i over ti år uten at noe har hjupet

jeg begynner å bli ganske lei og frustrert!!!

[Gjest Thomas]

Jeg begynte med Zoloft idag. Skal komme tilbake til resultatet av det.