Sliter med kommunikasjonen

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg er 20 år, og har en kjæreste på 21 som jeg elsker. Men i det siste har forholdet vårt skrantet en smule. Jeg føler at han nedprioriterer meg kraftig, ikke tar meg på alvor, og han viser aldri forståelse om jeg er lei meg lenger, men kaller meg en grineunge og ber meg gå et annet sted å grine...Han skal alltid flørte med andre jenter når vi er ute på byen, bare for å provosere meg og gjøre meg sjalu (sier han) selv om han vet utmerket godt at det gjør meg rett og slett forbanna, ettersom det har vært noe utroskap inni bildet, noe jeg syns han tuller litt for mye med.

I det siste har jeg tenkt en del på at jeg ikke orker dette her stort lenger, og hvis ting ikke forbedrer seg så finns det ingen fremtid for oss, og de tankene gjør vondt. Og som vi alle vet er jo kommunikasjon en viktig sak. Her kommer altså problemet med at han ikke tar meg på alvor inn igjen. Så fort jeg prøver å fortelle om hvordan jeg føler det, begynner han å gjøre narr av meg og sier at jeg er overdramatisk.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få frem det jeg må få sagt uten at det hele bare blir en stor røre nok en gang?

[Gjest Gjest]

Jeg er 20 år, og har en kjæreste på 21 som jeg elsker. Men i det siste har forholdet vårt skrantet en smule. Jeg føler at han nedprioriterer meg kraftig, ikke tar meg på alvor, og han viser aldri forståelse om jeg er lei meg lenger, men kaller meg en grineunge og ber meg gå et annet sted å grine...Han skal alltid flørte med andre jenter når vi er ute på byen, bare for å provosere meg og gjøre meg sjalu (sier han) selv om han vet utmerket godt at det gjør meg rett og slett forbanna, ettersom det har vært noe utroskap inni bildet, noe jeg syns han tuller litt for mye med.

I det siste har jeg tenkt en del på at jeg ikke orker dette her stort lenger, og hvis ting ikke forbedrer seg så finns det ingen fremtid for oss, og de tankene gjør vondt. Og som vi alle vet er jo kommunikasjon en viktig sak. Her kommer altså problemet med at han ikke tar meg på alvor inn igjen. Så fort jeg prøver å fortelle om hvordan jeg føler det, begynner han å gjøre narr av meg og sier at jeg er overdramatisk.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få frem det jeg må få sagt uten at det hele bare blir en stor røre nok en gang?

På meg virker det som om han trenger en lærepenge. Bor dere sammen? Hvis dere gjør det, fortell han at du trenger litt tid for deg selv for å tenke gjennom forholdet deres. Så flytter du til ei venninne for en ukes tid eller lignende. Iløpet av denne perioden tar ikke du kontakt med han.

Hvis dere ikke bor sammen, tar du samme regla, bortsett fra at du sier at du trenger litt tid for deg selv for å tenke gjennom forholdet og at du synes det er best at dere ikke sees for en periode. Hvis dere som sagt ikke bor sammen, kan du holde deg unna i 14 dager.

Hvis han lurer på hva som skjer, vær ærlig og fortell han at du synes det at han ikke tar deg seriøst når du tar opp hva som plager deg er veldig sårende og at du ikke ønsker at det skal være sånn. Hvis han DA lover bot og bedring når du tar det opp, MÅ du stå på ditt og si at du fortsatt trenger tid for deg selv.

Iløpet av denne uken/ de 14 dagene bør du finne ut om han virkelig er seriøs.

[Gjest Gjest]

Jeg er 20 år, og har en kjæreste på 21 som jeg elsker. Men i det siste har forholdet vårt skrantet en smule. Jeg føler at han nedprioriterer meg kraftig, ikke tar meg på alvor, og han viser aldri forståelse om jeg er lei meg lenger, men kaller meg en grineunge og ber meg gå et annet sted å grine...Han skal alltid flørte med andre jenter når vi er ute på byen, bare for å provosere meg og gjøre meg sjalu (sier han) selv om han vet utmerket godt at det gjør meg rett og slett forbanna, ettersom det har vært noe utroskap inni bildet, noe jeg syns han tuller litt for mye med.

I det siste har jeg tenkt en del på at jeg ikke orker dette her stort lenger, og hvis ting ikke forbedrer seg så finns det ingen fremtid for oss, og de tankene gjør vondt. Og som vi alle vet er jo kommunikasjon en viktig sak. Her kommer altså problemet med at han ikke tar meg på alvor inn igjen. Så fort jeg prøver å fortelle om hvordan jeg føler det, begynner han å gjøre narr av meg og sier at jeg er overdramatisk.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få frem det jeg må få sagt uten at det hele bare blir en stor røre nok en gang?

Høres ut som at denne fyren er moden for dumping..

Jeg har en tendens til å begynne å gråte når jeg blir sint, eller snakke om kjipe ting (som dette). Det hjelper meg veldig å skrive ned det jeg tenker. Finn ut hva du vil snakke om på et ark. Så ser du over arket og skriver punkt over det som er viktigst for deg å ta opp.

Finn f.eks. 3 ting du vil snakke om. eller to.. Nytter ikke å ta alt med en gang.

Skriv ned hvorfor du vil snakke om dette, og hvordan hans oppførsel påvirker deg og hva du føler når han gjør det han gjør.

Du tar ikke med deg denne listen når du skal snakke me han, det blir litt rart. Men det hjelper (i alle fall meg) å skrive detaljert ned hva du vil snakke om, hvordan du vil si det og hva det får deg til å føle.. Slik får du mer kontroll over hva du faktisk føler og slipper å ende opp i en endeløs tunell av tanker, følelser og krampegråt som gjør at han ikke fatter hvor vondt og kjipt det egentlig er, for alt han klarer å tenke er at dette er slitsomt for han, og ikke hvor kjipt de tinga han gjør er for han..

[Gjest Gjest_Fix_*]

Jeg er 20 år, og har en kjæreste på 21 som jeg elsker. Men i det siste har forholdet vårt skrantet en smule. Jeg føler at han nedprioriterer meg kraftig, ikke tar meg på alvor, og han viser aldri forståelse om jeg er lei meg lenger, men kaller meg en grineunge og ber meg gå et annet sted å grine...Han skal alltid flørte med andre jenter når vi er ute på byen, bare for å provosere meg og gjøre meg sjalu (sier han) selv om han vet utmerket godt at det gjør meg rett og slett forbanna, ettersom det har vært noe utroskap inni bildet, noe jeg syns han tuller litt for mye med.

I det siste har jeg tenkt en del på at jeg ikke orker dette her stort lenger, og hvis ting ikke forbedrer seg så finns det ingen fremtid for oss, og de tankene gjør vondt. Og som vi alle vet er jo kommunikasjon en viktig sak. Her kommer altså problemet med at han ikke tar meg på alvor inn igjen. Så fort jeg prøver å fortelle om hvordan jeg føler det, begynner han å gjøre narr av meg og sier at jeg er overdramatisk.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få frem det jeg må få sagt uten at det hele bare blir en stor røre nok en gang?

Man kan lure på om du liker å bli behandlet som dritt. Håper du inser hvor umdoent og galt det er å behandle noen på den måten typen din gjør mot deg?

Du burde si veldig klart ifra om hvor skapet står. Hvorfor gidder du å la deg bli nedverdiget egentlig?

[Gjest salma]

Jeg syns dette er et strålende eksempel på at vi jenter glemmer en ting: Menn har bare makt over oss så lenge vi lar dem ha det.

Dersom det ikke får konsekvenser for ham når han behandler deg slik, så er jo det et signal om at du innerst inne godtar det.

Hva er det med oss jenter som er sammen med drittsekker i håp at de "en gang" vil endre seg? Min erfaring er at det gjør de altså ikke.

Uansett - ønsker deg alt det beste! (Men husk: Alle er ansvarlig for sin egen lykke)

Endret 5. august 2009 av salma

[jente4]

Jeg er 20 år, og har en kjæreste på 21 som jeg elsker. Men i det siste har forholdet vårt skrantet en smule. Jeg føler at han nedprioriterer meg kraftig, ikke tar meg på alvor, og han viser aldri forståelse om jeg er lei meg lenger, men kaller meg en grineunge og ber meg gå et annet sted å grine...Han skal alltid flørte med andre jenter når vi er ute på byen, bare for å provosere meg og gjøre meg sjalu (sier han) selv om han vet utmerket godt at det gjør meg rett og slett forbanna, ettersom det har vært noe utroskap inni bildet, noe jeg syns han tuller litt for mye med.

I det siste har jeg tenkt en del på at jeg ikke orker dette her stort lenger, og hvis ting ikke forbedrer seg så finns det ingen fremtid for oss, og de tankene gjør vondt. Og som vi alle vet er jo kommunikasjon en viktig sak. Her kommer altså problemet med at han ikke tar meg på alvor inn igjen. Så fort jeg prøver å fortelle om hvordan jeg føler det, begynner han å gjøre narr av meg og sier at jeg er overdramatisk.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få frem det jeg må få sagt uten at det hele bare blir en stor røre nok en gang?

Jeg har hatt det samme problemet i det siste.

Med tanke på at jeg har vært en del lei meg med tanke på at forholdet vårt ikke fungerer så vedig bra lengre. Noen ganger begynner jeg å gråte, da synes han også at jeg sutrer over "ALT" ?! og så videre.

Min konklusjon er at man er nødt til å vise mannen at det er alvor. Men selvfølgelig ikke for ofte, da det blir sett på som trussler eller markeringsbehov/ bekreftelsesøking.

Du må i alle fall snakke med han. Dette kan ikke fortsette og vi er nødt til å tenke på oss, å at vi fortjener det beste. Elsker han deg virkelig, vil han deg alt godt... Det er dette du må finne ut av. Og du bør bli tatt på alvor!

[Gjest Gjest_Fix_*]

Jeg har hatt det samme problemet i det siste.

Med tanke på at jeg har vært en del lei meg med tanke på at forholdet vårt ikke fungerer så vedig bra lengre. Noen ganger begynner jeg å gråte, da synes han også at jeg sutrer over "ALT" ?! og så videre.

Min konklusjon er at man er nødt til å vise mannen at det er alvor. Men selvfølgelig ikke for ofte, da det blir sett på som trussler eller markeringsbehov/ bekreftelsesøking.

Du må i alle fall snakke med han. Dette kan ikke fortsette og vi er nødt til å tenke på oss, å at vi fortjener det beste. Elsker han deg virkelig, vil han deg alt godt... Det er dette du må finne ut av. Og du bør bli tatt på alvor!

Det er jo så enkelt, at om han hadde elsket henne, så ville han ha holdt rundt henne og vist forståelse når hun hadde grått. Er ikke det ganske innlysende egentlig? Jeg lurer virjkelig hva det er som får jeneter til å la seg utnytte på denne måten. Opplys meg?

[CeeCee]

1. Lokaliser døra

2. Åpne den

3. Gå ut og se deg aldri tilbake