Skrika för att va

[Eirie]

Hei!

Jeg er en jente i 20-årene som bor i en større by i Telemark, hvor jeg har bodd hele livet, med unntak av et år på internat i Setesdalen. Har bodd for meg selv siden jeg var 16, og står trygt og godt på egne ben (tror jeg i det minste)

Jeg har hatt en ganske trasig oppvekst, noe som merker meg den dag i dag. Med psykisk syk mor som sa fra seg foreldreansvar, og en far som jobbet skift på fulltid og ga ansvaret til en merkelig stemor.

Depresjoner og angst har jeg slitt med siden 12-årsalderen, men har på en eller annen måte klart å fungere i hverdagen. Vært flink til å trene, skriver planer for tiden som kommer, og vet at det alltid kommer lysere tider etter de depressive periodene.

I januar i år ble det slutt med min daværende samboer, og etter et hardt brudd var jeg på fylla i en 4-måneders tid og gikk ned 15 kg i samme slengen. En kveld på byen møtte jeg en fantastisk ung mann som jeg siden den dag har vært sammen med. Han er snill som dagen er lang, den peneste jeg vet, og han er så flink til å si at han setter pris på meg at jeg periodevis lurer på om dette er for godt til å være sant.

Idag hadde jeg min første tur til DPS i kommunen jeg bor i, og tenkte at dette var en fin dag å starte en dagbok. Dette blir boken som handler om mitt slit, oppturer, nedturer og arbeide mot et psyke som fungerer.

[Eirie]

Dagen er gått, sånn mer eller mindre, og nå sitter jeg i sofaen til kjæresten min med pcen på fanget og skriver egentlig på en eksamen i sykepleie. Skal klare 400 ord til før jeg legger meg ikveld. Og 1000 ord til i morra tidlig før jobb osv.. 5000 ord skal det bli tilsammen.

Og jeg skal klare det. For det er en utrolig spennende oppgave!

*****************'*****************

Tidligere idag hadde jeg besøk av venninne, som tidligere har vært forelsket i meg, noe kjæresten min syns er litt vanskelig. Etterpå lå han rett ut på sofaen og sa: Jenta mi, jeg beklager at jeg ble litt rar altså, men jeg fikk en sånn vond klump i hele magen min. Det er nemlig så godt å være din og jeg vil aldri miste deg. Kan du ligge her ved siden av meg så jeg kan kose deg litt?

Etter den fantastisk søte seansen fikk jeg i meg en matbit så var vi ute å kikka på et hus! Det kiler masse i magen når jeg tenker på det. Men herregud og fader, vi er da voksne mennesker. Ja, vi er forelska, men er det en periode hvor man tåler endel stress så er det vel akkurat i den fasen. Om et helt hus skal renoveres er det jo godt å vite at forelskelsen og tålmodigheten er tilstede.

Gleder meg hvertfall til neste onsdag, for da er det offisiell visning! Vi kikka nemlig bare i hagen på utsida

Vel. Eksamen venter. 400 ord før sengetid!

[Eirie]

Huff, som den uka her flyr!

Nå sitter jeg hjemme hos kjæresten min mens jeg skriver på eksamensoppgaven som allerede er nevnt her. Han er på jobb og jeg har hybelen hans for meg selv

Og jeg er så glad! Det kiler i magen og ting er bare litt skummelt. Men vi skal på visning på et hus til onsdag! Det høres helt villt ut, men faen heller, hvis vi skal satse - hvorfor ikke gjøre det fra starten?

[Eirie]

Eksamen er levert. Det er tre timer igjen av siste dag på jobb. Husokkupantene mine skal være ute idag og jeg får nye låser.

Livet er fantastisk.

Og kjæresten min hadde bytta sengetøy når jeg kom hjem fra jobb i gårkveld <3