Kjæreste med nett-venner (jenter)

[Gjest Hachiko]

Jeg er ei jente som snart fyller 18 og har vært sammen med en gutt (18) i snart 5 måneder. For ett år siden møttes vi på nettby ved tilfeldighet og møttes et par uker etter, vi var forelsket i 1 år og møttes for å finne på masse gøy. Vi delte samme hobby som var nett-spill og samlet oss ofte med hans venner og spillte i lag noen helger.

Jeg introduserte han for anime og asiatiske filmer, siden jeg var ganske interresert i japansk kultur den gang. Senere fant jeg ut at han drev å chattet med jenter på en side som heter interpals.net og diverse andre, værste var at omtrent alle hadde noe felles; de var asiatiske, jenter, 15-18 år gamle og hørte på metal musikk. Jeg vurderte lenge å bryte kontakten fordi jeg har hørt flere historier der nett chatting har ødelagt forhold og de forelsker seg på nytt. Under frustrasjonen kom bursdagen hans og vi hadde en morsom dag, han fulgte meg til bussholdeplassen på kvelden og spurte om vi skulle være i sammen, jeg sa ja og det ble stille noen sekunder mens vi gikk. Så sier han plutselig "Se, jeg har fått gratulasjoner på sms fra "navn" osv. (interpals asiatere)" Jeg angret med en gang at jeg sa ja uten å be han droppe dem hvis vi skulle bli sammen.

Nå 4-5 måneder senere driver han enda på, jeg har flere ganger tatt alvorsprat med ham at jeg ikke takler nett chatting med andre jenter og bedt ham slutte og prioritere meg.

Mine følelser som så er at jeg ikke føler meg noe annerledes enn dem, han er ikke romantisk og sier svært sjeldent at han er glad i meg og det skjer som regel over tekst. Jeg er svært glad i han og kunne tenkt meg samboerskap om noen år, hadde det ikke vært for den fordømte nett chattingen. Har selv sjekket hva de skrev om flere ganger og snoket på mobilen for sms'er. Det foregår rundt de samme 5 jentene, hun ene er så innpåsliten at hun allti ska bruke han når hun har emosjonelle problemer med hennes tragiske fortid osv. Da tenkter jeg, hvor ofte er det han har satt seg ned og hørt på mine følelser, jeg sliter selv med depresjon og sluttet med anti-depressiver i januar. Har og lakt merke til at han har kommentert på dems bilder som "So cute!", så spurte jeg han hvorfor han ikke kommenterer på mine bilder på facebook. Da svarer han at han aldri er der inne.

Det stopper ikke meg fra å ønske å gjøre han glad, jeg elsker å komme med hyggelige overraskelser og meningsfulle ord.

Noen dager siden kom jeg på døren med en hvit bukett, hørte ikke noen takk eller noe fint resten av dagen, jeg hadde aldri gjort noe slikt for noen før...

Han spiller e-sport på profesjonelt nivå der man tjener penger på det og laget blir sponset der det bli minste 3-4dager med øving, det takler jeg greit siden jeg deler interessen. Det er knapt jeg får svar når jeg skriver til han, men når jeg sjekker på interpals så er han online eller så har han likevel klart å skrive flere meldinger der. Jeg foreslo at han satt av 2 dager i uka til å møte meg med mindre det dukket opp noe viktigt, men idag så droppet han det fordi "han la seg klokka 9 om morningen og faren sa han ikke ville betale førerkortet med minde han øvde på teorien", satt gjerne å chattet lang på natt antar jeg siden det er da det er morning der nede og han aldri hører på meg når jeg sier han må prioritere førerkort, skolen og hvilke bilder av han som er fine osv (vel han hører på nett jentene mer enn meg). Flere slike tilfeller der at han har droppet meg for noe annet har skjedd før.

Konklusjonen er at jeg føler meg skikkelig underprioritert og lite elsket, selv om han har sagt at han er glad i meg. Når vi har kranglet så må det ha vært om asiatiske jentevenner meste parten av tiden, er jeg ikke bra nok? De fleste kranglene har vi allti jobbet sammen flrem til en ordning. Jeg prøver hardt å få han til å forstå hvor mye det sliter innpå vårt forhold, men han sammenligner det bare med at jeg ikke hadde taklet "ekte" jentevenner. Min eldre søster har anbefalt meg om å enten få han sjalu selv slik han forstår hvordan min hverdag er eller å si at jeg vil ha pause på noen dager der han får bestemme seg om han vil ha meg eller jente chatting på nettet. Men jeg føler jeg trenger flere synspunkter fra folk med erfaring og noen forslag, å prøve å snakke med han selv funker ikke det må til med noe annet.

(PS. dette har ingenting med rasisme å gjøre, jeg er selv halvt asiatisk selv om det synes bare med håret og kjenner mange innenfor den asiatiske kulturen)

Beklager hvis jeg skrive rotete, det er bare mine følelser der og da jeg satt å skrev

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke vite helt hvordan det er, men jeg har gjort noen erfaringer selv. Min eks var mye mer opptatt av internett og cyberfriends enn meg, eller det vil si, jenter. Det kan ikke helt sammenlignes, for han gikk bak ryggen min og gjorde ting han ikke burde gjort, ting som ikke hører hjemme i et forhold. Det ble slutt for en grunn. I tillegg var vi unge, begge to. Ung og dum. Nå er jeg litt eldre og ikke fullt så dum.

Jeg tror ikke du skal gi ham et ultimatium. Kanskje det kan gjøre det verre. Jeg tror han må våkne opp og se det selv, eller se deg og dine tanker og følelser. Kanskje det ikke ligger noe spesielt i det også, men han burde uansett vise at han er glad i deg og ønsker å være sammen med deg. Det kan godt hende at det hjelper hvis du viser at du ikke er der hele tiden. La ham savne deg litt.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

He`s not that into you. (Som brutal mann ville sagt.) Se deg om etter en ny kjæreste!