Paradoks mht oppdiktede personer

[Gjest lurven]

jeg er :D meg selv jeg

[Gjest Anonymous]

Det er jo ganske vanlig å "jatte med" i den virkelige verden.

Er det virkelig alle i venninneflokken som synes Berit på 28 trenger medlidenhet for at hun fikk kritikk på jobben for fem år siden, som hun aldri helt har klart å svelge?

Synes alle at mannen til Siv er en jævel, eller er det Siv som også er litt vanskelig..?

Er det virkelig mulig at det er "alle andre" det er noe galt med, når Elin gang etter gang kommer opp i konflikter med alt og alle?

Er alle rundt bordet, sittende med rødvindsglassene og et "passe hyggelig" smil rundt munnen, og "passe løs" latter, enig i det de nikker bekreftende til?

Don't think so.

Vel... Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke engang hvor ofte jeg gjør dette selv, men håper ikke det er for ofte.

For meg er det viktig at folk vet jeg er ærlig, så vet de i alle fall at alt positivt jeg sier - det mener jeg oppriktig.

Det hører jeg de setter pris på - om de av og til helst skulle hatt medlidende ord, og i stedet får min ærlige mening - så er de likevel glade for at de vet hvor de har meg.

Hvorfor skal vi alltid være så enige hele tida? Er det et mål?

Jeg er klar over at jeg har rotet meg litt bort fra tema her, men tenkte å trekke en aldri så liten parallell til virkeligheten.

Det blir litt "rosa sky"-aktig, og av og til er jeg med på den rosa skyen selv.

Men når man henger med i mengden fordi man ikke har lyst til å "skille seg ut" eller å bli mislikt, da er det ikke lengre helt sunt.

Dette er jo nett, og jeg tar ikke det så seriøst.

Men vi her er jo normale mennesker, som har et annet liv utenfor - og jeg lurer litt på om dere gjør det samme i forhold til venner og bekjente, kollegaer...  

Jatter dere med fordi det er "hyggelig"?

Jeg tror vel ikke at folk i det virkelige liv som f.eks hadde sittet og kost seg hadde applaudert om en person sa imot en annen når denne hadde problemer.. Jeg tror man er litt varsommere med å gi utrykk for sine meninger i det virkelige liv..og gjør man det - ansikt til ansikt - så holder man nok en litt annen stil enn her...

Jeg mener heller ikke at der er sunt å jatte med, men det er forskjell på hvordan dette blir oppfattet i de ulike rom..og selvsagt hvor nære bekjente man er også.