Paradoks mht oppdiktede personer

[Gjest Poirot]

Ser i en annen tråd at så og si alle mener at noen er oppdiktede, tildels også i svært stor grad.

Mitt spørsmål (ikke til dere som har sagt at dere ignorerer det eller har som utgngspunkt at alle er sanne), er hvorfor jatter dere da med?

Er jo stadig vekk folk som forsvarer andre hvis man stiller spørsmålstegn eller er på banen så snart noe nytt er skjedd.

Synes ikke det virker som om man er så sikre på hva som er sant eller ei, jeg...

[Dina]

Donpedro skrev:

Synes ikke det virker som om man er så sikre på hva som er sant eller ei, jeg...

Man kan vel egentlig ikke være sikker på noenting her inne, eller???

Dina

[Gjest Poirot]

Donpedro skrev:

Man kan vel egentlig ikke være sikker på noenting her inne, eller???

Dina

Nei selvfølgelig ikke. Men det finnes jo en mellomting mht å ta med folk i aftenbønnen og å henge dem ut.

[Cita]

Nei sikre kan man ikke være, men man får jo etterhvert noen sterke følelser for at folk er "fiktive"

Har selv misstanker til noen, jeg med 95 % sikkerhet mener bare skriver rør, men de siste 5 % tilsier jo, at det kan være jeg tar feil ? Og da er jeg "høflig" for 5 % :blunke:

Cita skal ta en evaluering på seg selv, og se om hun kanskje må innrømme at hun også kan være en feig "rævslikker"

Det vil ta noe tid :oops:

Man skal i følge reglene her inne, ikke spekulere/diskutere i "sannhetsgehalten" i visse innlegg, og det gjør det kanskje litt vanskeligere å påstå noe "stikk i strid" også ??

Hihi, kanskje en noe dårlig "jattegrunn" men den beste jeg kom opp med nå

[*nora*]

Ser i en annen tråd at så og si alle mener at noen er oppdiktede, tildels også i svært stor grad.

Mitt spørsmål (ikke til dere som har sagt at dere ignorerer det eller har som utgngspunkt at alle er sanne), er hvorfor jatter dere da med?

Er jo stadig vekk folk som forsvarer andre hvis man stiller spørsmålstegn eller er på banen så snart noe nytt er skjedd.

Synes ikke det virker som om man er så sikre på hva som er sant eller ei, jeg...

Jeg tror at enkelte her inne lever i en drømmeverden, eller gir uttrykk for at de gjør det. Likevel "jatter" jeg med, gratulerer når det er noe å gratulere, "gråter" når det er triste ting på gang, selv om jeg ikke er sikker på om ting de skriver er sant eller ikke. Grunnen er at jeg rett og slett ikke vet med 100% sikkerhet at det personen skriver er tull... Kunne selvfølgelig bare ignorert hele greia, slik som enkelte andre sier de gjør. Men det er liksom ikke meg... Prøver jo å være høflig, vise empati osv.Feig? Ja, jeg er kanskje det, patetisk også, men liker ikke havne på kanten med folk....

[Bridget]

Enig med Nora! Flere her inne jeg tviler sterk på, men gidder ikke kaste bort tid på å filosofere over om det er sant eller ikke. Og, så lenge det er en ørliten sjanse for at det er sant koster det meg ikke mer enn et par sekunder og et par tastetrykk å komme med høflighetsfraser.

Og, om det er ren løgn så underholder jeg jo de stakkars vedkommende som ikke har annet å bruke tiden og hjernen på enn å dikte opp historier - og da har jeg i så fall gledet noen og det er jo fint

[Fakse]

Må si at jeg har lurt på det samme som Donpedro..

[Gjest Anonymous]

Det er jo ganske vanlig å "jatte med" i den virkelige verden.

Er det virkelig alle i venninneflokken som synes Berit på 28 trenger medlidenhet for at hun fikk kritikk på jobben for fem år siden, som hun aldri helt har klart å svelge?

Synes alle at mannen til Siv er en jævel, eller er det Siv som også er litt vanskelig..?

Er det virkelig mulig at det er "alle andre" det er noe galt med, når Elin gang etter gang kommer opp i konflikter med alt og alle?

Er alle rundt bordet, sittende med rødvindsglassene og et "passe hyggelig" smil rundt munnen, og "passe løs" latter, enig i det de nikker bekreftende til?

Don't think so.

Vel... Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke engang hvor ofte jeg gjør dette selv, men håper ikke det er for ofte.

For meg er det viktig at folk vet jeg er ærlig, så vet de i alle fall at alt positivt jeg sier - det mener jeg oppriktig.

Det hører jeg de setter pris på - om de av og til helst skulle hatt medlidende ord, og i stedet får min ærlige mening - så er de likevel glade for at de vet hvor de har meg.

Hvorfor skal vi alltid være så enige hele tida? Er det et mål?

Jeg er klar over at jeg har rotet meg litt bort fra tema her, men tenkte å trekke en aldri så liten parallell til virkeligheten.

Det blir litt "rosa sky"-aktig, og av og til er jeg med på den rosa skyen selv.

Men når man henger med i mengden fordi man ikke har lyst til å "skille seg ut" eller å bli mislikt, da er det ikke lengre helt sunt.

Dette er jo nett, og jeg tar ikke det så seriøst.

Men vi her er jo normale mennesker, som har et annet liv utenfor - og jeg lurer litt på om dere gjør det samme i forhold til venner og bekjente, kollegaer...

Jatter dere med fordi det er "hyggelig"?

[Gjest gjesta]

Uansett om en dikter opp sin profil eller ikke, så bidrar de fleste i diskusjoner eller kommer med konkrete råd og tips her inne. Man kan anse personer for kunnskapsrike innenfor visse felter selv om en ikke nødvendigvis "kjøper resten av pakken" disse brukerene serverer.

Hvis man følger sånn normalt med her inne, uten å legge alt for mye tid og krefter på å følge med på enkeltbrukere, så tar det også litt tid å se helheten i de forskjellige profilene som skapes.

Ser også den rene underholdningsverdien enkelte historier har, kan være artig å lese innimellom. Men så går det en grense et sted, for meg ihvertfall, som gjør at jeg velger å ignorere. Når den grensen er nådd er også underholdningsverdien borte.

Prøver også å tenke på at selv om noen profiler virker oppdiktet, så er det et virkelig menneske bak hver eneste PC.

[Gjest Poirot]

Egentlig så synes jeg det er litt kjedelig å skrive på tastatur, dette begrenser jattingen mye. Men ja, selvfølgelig hender det jeg jatter med venner.

Men irl og forum blir to forskjellige ting, og irl kan jeg si ifra når jeg finner historier tvilsomme. det kan man ikke her.

Råd og tips leser jeg gjerne, og jeg tar medglede en debatt med nesten hvem som helst.

Min undring handlet mer om de som i det ene øyeblikket forteller om tårer i øynene, aftenbønn og innlevlevelse i vonde situasjoner. Men s de neste minutt er inne på overnevnte tråd og sier hva de mener om sannhetsgehalten på noen innlegg.

Hva er da vitsen med de tårevåte øynene?? Her er det ingen som ser deg om du ikke jatter med, men kan enkelt holde seg usynlig i bakgrunnen. Slik er det ikke irl, men da lyver heller ikke folk om eks kreft, dødfødsler og skilsmisser, for det blir gjennomskuet.

[fruenge]

Donpedro, et sabla bra spørsmål du har kommet med. Jeg har lurt på det samme.

Min lille filosofi stemmer overens med det et par andre her inne har innrømmet. I redsel for å virke ekkel så kommer en med "støtteeklæringer". For det kan jo vær en ørliten sjane for at historien er sann. Nå er det vel er inne som eller i verden at det som virker for utrolig til å være sant, heller ikke er sant. Stol på magefølelsen deres.

[Gjest Tex]

Er igrunn ganske uinteressert i om ting er ekte eller ikke. Jeg er her inne bare i den grad det morer meg, og er det noe som er spennende kan jeg like gjerne jatte her som å se en eller annen film på tv.....

[Gjest gjesta]

Min undring handlet mer om de som i det ene øyeblikket forteller om tårer i øynene, aftenbønn og innlevlevelse i vonde situasjoner. Men s de neste minutt er inne på overnevnte tråd og sier hva de mener om sannhetsgehalten på noen innlegg.

Nå kan det jo hende at de ikke tviler på sannhetsgehalten i den hendelsen de tar med i aftenbønnen eller gråter en skvett av....

Men jeg ser helt klart poenget ditt og har undret meg over det samme selv. Jeg kan til en viss grad uttrykke "følelser", som f.eks "gratulerer" eller "lykke til", men et sted går grensen og da velger jeg å heller ignorere.

Men jeg forstår akkurat hvor du vil hen (omsider) og undrer meg sammen med deg.

[Gjest Vanessa]

Enig i det du sier Donpedro. Selv bruker jeg ignoreringsmuskelen for hva den er verdt.

[punkyB]

Jeg synes det hele begynner å bli litt humor jeg. Dette er jo på nivå med Galmour og Hotel Cæsar. SÅ her må man jo spille med for ikke å få slutt på moroa - for hvem gidder dah lissom :blunke:

[Gjest Poirot]

Jeg synes det hele begynner å bli litt humor jeg. Dette er jo på nivå med Galmour og Hotel Cæsar. SÅ her må man jo spille med for ikke å få slutt på moroa - for hvem gidder dah lissom  :blunke:

Godt poeng!

[Gjest Vega]

Når jeg leser om tårer i øyekroken osv. - så finner jeg det i mange tilfeller ironisk ment - vi kan ikke vite om det er ment motsatt... en slags vri av negasjon...

(kanskje jeg har paranoide tendenser, men pytt pytt...)

[VesleBråka]

Jeg synes det er vanskelig å engasjere meg i personer eller debatter eller følelseri som virker som om de er fake. Jeg hadde blitt forbannet hvis noen jeg trodde var redelig begynte å fortelle veldig triste ting, som kreft og sykdom, og så viste det seg at det ikke var sant etterpå. Det er å dra sitt behov for oppmerksomhet og skape underholdning i hverdagen for langt for meg. Jeg synes også det er litt dumt å leve livet gjennom et debattforum, og å skape bestevenner her - du vet jo ikke hvem de er.. Men det er mange som virker veldig OK også da, misforstå meg rett.

Du har uten tvil et godt poeng, DonPedro. Men hvis folk "har lov" til å begynne å stille kritiske spørsmål, så er det så lett å skape bølger hvor mange begynner å slenge dritt og usakligheter, og så blir det rett tilbake til de tilstandene som var her i våres.. og da ble jeg ganske lei.

[Gjest Poirot]

Du har uten tvil et godt poeng, DonPedro. Men hvis folk "har lov" til å begynne å stille kritiske spørsmål, så er det så lett å skape bølger hvor mange begynner å slenge dritt og usakligheter, og så blir det rett tilbake til de tilstandene som var her i våres.. og da ble jeg ganske lei.

Helt enig. Mener ikke at man bør kunne gjøre det i hytt og pine. Men det er en stor forskjell fra irl hvor kan kAN gjøre slikt. Og her kan man ALDRI.

[Gjest gjesta]

Dessuten vet de fleste av oss hvilken uttrykksform som skaper hvilken reaksjon. What you give, is what you get, så enkelte vil nok oppleve å bli stilt mer spørsmål om enn andre for å si det slik. Jo mer fantasirike historier en serverer, jo mer tilbakemeldinger kan en forvente. På godt og vondt.

Ekte og sant eller ikke - enkelte ønsker reaksjoner - DET er jeg ihvertfall helt sikker på. Hvis man opplever tilbakemeldingene en får som veldig negative og hetsende, så bør man se litt på meldingene man sender ut. Det er ikke det samme som at KG skal bli en kose-ditte-dutte klubb der alle er venner og vel forlikt.

Litt på siden av temaet, men alikevel en del av det samme.

Den som er med på leken, får smake steken....