Gullfia Skrevet 4. august 2009 #1 Skrevet 4. august 2009 Har akkurat fått vite at bestefaren min sannsynligvis ikke har veldig lenge igjen å leve. Han har vært syk i mange mange år nå, og vi visste at han ikke kom til å komme i bryllupet, men hadde ikke helt regnet med dette... Legene har sagt at det går bare en vei nå...og det er ikke noe annet de kan gjøre enn å passe på at han ikke har det vondt. Vi gifter oss om kun 11 dager og reiser rett på bryllupsreise. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...
Gjest Gjest_marit_* Skrevet 5. august 2009 #3 Skrevet 5. august 2009 Stakkars deg, men jeg synes dere skal gjennomføre planene deres likevel. Det er jeg sikker på bestefaren din også ønsker. Han har jo tross alt vært syk lenge, så en dag måtte det jo ta en annen turn. Jeg har forståelse for at den gleden over både bryllup og bryllupsreise ikke vil bli like stor når du er trist p.g.a bestefaren din, men slik er livet. Han har levd sitt liv og forhåpentligvis er han fornøyd med det. En må prøve å tenke litt annerledes enn å bare gå å være lei seg og deppa. Det er tross alt hans tur nå, det er meningen at de eldre skal dø. Hadde det vært et lite barn blir det noe helt annet. Du må se på det slik at bestefaren din helt sikkert ønsker at du skal få et fantastisk bryllup og reise. Han ville vel ikke ødelegge det? Hadde han hatt et valg ville han helt sikkert "utsatt" å bli syk til du var lykkelig gift, men slik er det desverre ikke. Nå er det hans tur til å gå videre. Jeg synes du skal gjennomføre planene og vær lykkelig
Møffi Skrevet 5. august 2009 #4 Skrevet 5. august 2009 Hadde det vært min bestefar hadde jeg nok giftet meg, men vurdert og utsette reisen. Nå vet jo ikke jeg hvor langt unna dere skal og hvor lenge dere skal være borte da, men og evnt ikke møte i min bestefars begravelse er for meg uaktuelt.
Gjest D-shol Skrevet 5. august 2009 #5 Skrevet 5. august 2009 Ei jeg lå på sykehus med en gang var veldig lei seg fordi hun ikke kunne dra i bryllup til niesen sin. Jeg hadde perm den helgen, men da jeg kom tilbake var hun så glad: Brudeparet hadde stukket innom mellom kirka og middagen. Ei anna fortalte at hun hadde tatt vare på brudebuketten og gitt den til sin bestemor. Vet ikke om bestefaren din er en "blomsterperson", men slike ting kan kanskje gi ham en følelse av å være inkludert? Jeg tror alle er inforstått med hva som kommer til å skje, og som andre sier: din bestefar ville nok at du skulle nyte bryllupet og reisen din uansett, så lenge du får "sagt farvel" på forhånd
Musihus Skrevet 5. august 2009 #6 Skrevet 5. august 2009 Ei jeg lå på sykehus med en gang var veldig lei seg fordi hun ikke kunne dra i bryllup til niesen sin. Jeg hadde perm den helgen, men da jeg kom tilbake var hun så glad: Brudeparet hadde stukket innom mellom kirka og middagen. Så utroooolig koselig gjort! Jeg ble helt rørt jeg :-) Noe sånt ville virkelig ha gjort bestefaren din glad (hvis det er mulig å få til). Ellers er jeg enig med de andre her. Gjennomfør bryllup, og se an bryllupsreisen (den er det lett å flytte på).
KittyBambi Skrevet 5. august 2009 #7 Skrevet 5. august 2009 Jeg fikk samme beskjed ang bestemoren min i januar. Ble fortalt hun kun hadde uker igjen. Hun lever fortsatt, men er veldig frem og tilbake, så det kan være det er det samme med bestefaren din.... Jeg er også livredd bestemor skal gå bort under selve bryllupsdagen eller mens jeg er på bryllupsreisen (vi drar dagen etter bryllupet), men vi må rett og slett bare håpe på det beste og ta det som det kommer. De ønsker oss det beste og vil vi skal ha det godt, så uansett hvor vondt det føles (tro meg, jeg kjenner godt til den følelsen), så må vi forsøke så godt vi kan å ikke la det dra oss fullstendig ned.....
Gullfia Skrevet 6. august 2009 Forfatter #8 Skrevet 6. august 2009 Tusen takk for gode ord og råd Bryllupet blir nok gjennomført uansett, reisen er jeg litt mer usikker på. Men i følge legene skulle han egnetlig vært død flere ganger allerede, så jeg velger å tenke at han er sterk og holder ut en liten stund til. Vi får bare ta en dag av gangen, og være takknemlig for hver dag han ikke blir verre. Vi har egentlig ikke fortalt ham at vi skal ha noe stort bryllup, ettersom vi visste at han ikke ville ha mulighet til å delta uansett. Alle er enige om at det var det eneste han trengte å vite, så ingen fare for at noen forteller han noe annet. Eneste vi har sagt er at vi gifter oss med foreldre tilstede og så stikker vi av på bryllupsreise. Å reise innom blir litt vanskelig ettersom det er to timer unna... Og vet ikke om han vil ha noen glede av buketten ettersom han ikke er helt tilstede i denne verden og egentlig ikke ser noe særlig.
KittyBambi Skrevet 6. august 2009 #9 Skrevet 6. august 2009 Det blir det samme med bestemoren min.. Hun husker ikke hvem jeg er og hun tåler ikke ekte blomster. Men en veldig fin tanke og sikkert kjempe koselig for hun som fikk besøk Det er liksom noe helt annet når mennesket som er sykt også er tilstede, om jeg kan si det sånn.. Jeg håper vi kan få til at noen pleiere tar henne med til vielsen, men det tviler jeg sterkt på.. Jeg har tenkt at hun kanskje holder ut for å oppleve at jeg blir gift. Hun har alltid vært så opptatt av kjærlighetslivet mitt og jeg har blitt såret mang en gang, og hun har alltid sagt at hun ønsker at jeg skal være glad. Så derfor er jeg veldig engstelig for å dra på bryllupsreisen. Jeg og min tilkommende har hatt et svært vanskelig år, så de to ukene på ferie er noe vi virkelig trenger for at vi ikke skal gå på veggen. Så får vi virkelig håpe at alt er bra under de to ukene og når vi kommer hjem. Jeg håper du får litt ro i sjelen ang bestefaren din og at du prøver så godt du bare kan å nyte dagen! Det kan vi begge prøve på
Gullfia Skrevet 6. august 2009 Forfatter #10 Skrevet 6. august 2009 Det blir det samme med bestemoren min.. Hun husker ikke hvem jeg er og hun tåler ikke ekte blomster. Men en veldig fin tanke og sikkert kjempe koselig for hun som fikk besøk Det er liksom noe helt annet når mennesket som er sykt også er tilstede, om jeg kan si det sånn.. Jeg håper vi kan få til at noen pleiere tar henne med til vielsen, men det tviler jeg sterkt på.. Jeg har tenkt at hun kanskje holder ut for å oppleve at jeg blir gift. Hun har alltid vært så opptatt av kjærlighetslivet mitt og jeg har blitt såret mang en gang, og hun har alltid sagt at hun ønsker at jeg skal være glad. Så derfor er jeg veldig engstelig for å dra på bryllupsreisen. Jeg og min tilkommende har hatt et svært vanskelig år, så de to ukene på ferie er noe vi virkelig trenger for at vi ikke skal gå på veggen. Så får vi virkelig håpe at alt er bra under de to ukene og når vi kommer hjem. Jeg håper du får litt ro i sjelen ang bestefaren din og at du prøver så godt du bare kan å nyte dagen! Det kan vi begge prøve på Det er fryktelig vanskelig å se disse besteforeldrene forfalle. Man har så mange gode minner fra man var liten og ble bortskjemt etter alle kunstens regler Det morsomste jeg visste var å buste til hentesveisen hans til deg KittyBambi og. Også får vi krysse fingre og tær og alt annet som kan krysses for at alt går bra ihvertfall en liten stund til. Og uansett hva som skjer så skal vi snart få gifte oss med hver vår drømmemann :rødme: Det hjelper ihvertfall meg veldig å tenke at når ting blir vanskelige kan man bare krype inn i armkroken og så blir verden et litt bedre sted...
KittyBambi Skrevet 6. august 2009 #11 Skrevet 6. august 2009 Det har du rett i Blir godt å få det overstått egentlig, for ventetiden er den verste.. Gå og vente på at noe skal skje.. Nå har jeg ventet i 8måneder og det er gaaaanske lenge og du blir veldig sliten av det. Men som jeg sa tidligere, det eneste vi får gjort egentlig, er å kose oss over våre liv og tenke på de positive tidene vi hadde med besteforeldrene våre. De har levd livet og ønsker at vi skal gjøre det samme, så vi får følge deres ønsker Jeg ønsker deg veldig lykke til med alt sammen og så får vi bare snakke med hverandre hvis det føles helt utholdelig Personlig synes jeg det kan være enda verre å snakke om det, fordi da blir jeg påminnet det. Hvertfall nå som det har gått såpass lang tid. Men bare så du vet det, så kan du snakke med meg om du trenger noen å snakke med
Gullfia Skrevet 11. august 2009 Forfatter #12 Skrevet 11. august 2009 Da var det over Veldig trist, men også litt godt å vite at han endelig fikk slippe.
lilleGrethe Skrevet 11. august 2009 #13 Skrevet 11. august 2009 Sånn er det dessverre her i livet. På en måte er det kanskje bedre å få det overstått, så vet dere at bryllupsdagen er det ikke noe dere bør bekymre dere over. Han har levd livet sitt, og som du sier, det kan være bedre å gi slipp enn å ha det vondt. Får dere vært med i begravelsen, eller kræsjer det med bryllupsreisen?
Gullfia Skrevet 11. august 2009 Forfatter #14 Skrevet 11. august 2009 Det krasjer nok dessverre med bryllupsreisen... Alle sier at vi bare skal reise og at det er det morfar ville ønsket, men må nok fintenke litt på det..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå