Noen som kan gi meg tips..?

[Gjest Gjest_Amira_*]

Meg: jente på 29 bor sammen med min samboer gjennom snart 5år,vi har ei datter på 2 sammen. Min samboer er 3år yngre.

Kort fortalt- Vi har hatt problemer,han har vært utro gjennom en god stund og det kom frem i lyset etter vår datter ble født. Jeg hadde mye problemer med dette og har prøvd å komme meg gjennom det........!

I hvertfall nå snart 2år etter så var det plutselig en som tok kontakt med meg, som viste seg å være veldig koselig og ålreit........()! Vi tok etterhvert å møttes (kun for snakk...) (han hadde dame som var gravid) men vi flørta mye...på sms-chat,tlf og da vi møttes... etter en stund så ble all kontakt kutta nettopp fordi jeg valgte å kutte det ut-fortalte alt som det var uten å legge på eller ta av noe til hans dame... syns jeg skulle være såpass ærlig! Jeg ble da den store stygge ulven!!

Så etter en god stund uten kontakt så kom vi i kontakt igjen....møttes...(og i den perioden så vurderte jeg å gjøre det slutt med min samboer...) Ting skjedde da...

Og han fortalte meg at han aldri kunne tenke seg noen andre enn meg-ville at jeg skulle bli mor til hans barn og ja...veldig troverdig også...(noe jeg fortsatt tror han mener...)

Jeg krøp til korset å "sa opp" alt med han...at jeg ikke kunne fordi jeg ville ha det trygt og stabilt rundt meg....han var veldig forståelsesfull...og fortalte meg at han alltid kom til å bry seg om meg og være glad i meg...og alt han hadde sagt ville han fortsatt mene...uansett!!

Nå er han sammen med hun forrige igjen,og hun nekter han kontakt med meg!! Selv om vi ble enig om at vi skulle holde kontakten som VENNER UANSETT!!

...HUFF(!!!) Alt er veldig forvirrende...jeg klarer ikke slutte å tenke på han..

Ikke klarer jeg å tenke meg et liv med han heller sånn egentlig...men det er noe jeg vil finne ut av... er det noe jeg ikke ser...gjør virkelig kjærlighet så blind???

Vær snill å kom med ærlige svar... og gi meg tips...

[Ella_Grey]

Syns ikke at det samboerforholdet ditt høres så bra ut.

Når det gjelder han andre fyren, så sa du nei da han tilbydde deg et liv med han. Det var ditt valg. Du må gi slipp på han. Han har funnet tilbake til ex'n. Jeg kan forstå at hun ikke vil at dere skal ha kontakt. Kanskje deres forhold er så nytt at hun ikke stoler helt på han enda. Eller på deg.

Glem han. Evt gjør slutt på forholdet ditt, og kjemp med nebb og klør for å få han andre. Det er ingen mellomvei. Jeg stemmer på det første.

[Gjest Gjest_Amira_*]

Syns ikke at det samboerforholdet ditt høres så bra ut.

Når det gjelder han andre fyren, så sa du nei da han tilbydde deg et liv med han. Det var ditt valg. Du må gi slipp på han. Han har funnet tilbake til ex'n. Jeg kan forstå at hun ikke vil at dere skal ha kontakt. Kanskje deres forhold er så nytt at hun ikke stoler helt på han enda. Eller på deg.

Glem han. Evt gjør slutt på forholdet ditt, og kjemp med nebb og klør for å få han andre. Det er ingen mellomvei. Jeg stemmer på det første.

...takk for svar...

Jeg har prøvd og prøver fortsatt å glemme han...

men det viser seg å ikke være så lett...

Jeg bare føler at det er et svar jeg mangler...intensjonen min sier så...

Noen av mine venninner har sagt akkurat d samme..

Jeg skal tenke meg godt om uansett hva...men håper på at en dag skal jeg få klarhet i hodet...

[Gjest salma]

Det første du bør gjøre er vel å rydde opp i forholdet til din samboer. Det kan ikke være sånn at du blir hos ham bare fordi du ikke valgte han andre, vel? Det bør vel være noe mer som holder deg der enn at du ikke fant en annen å gå til?

Jeg mener ikke å være for direkte, men det verste jeg vet er at folk holder på noen av "feil" årsaker. Da er det bedre å være ærlig, ta et valg og la vedkommende gå videre i livet. Vedkommende kan faktisk finne noen som elsker ham/henne oppriktig, og dermed få det mye bedre.

Et vennskap med han andre syns jeg du skal glemme av hensyn til dama hans. Det er vel ille nok for henne at han var utro, om ikke du skal fortsette å holde ham på gress (selv om det ikke er din intensjon vil det sikkert virke sånn på henne).

[Ethereal]

Jeg skjønner kjæresten til vennen din når hun ikke vil at dere skal ha kontakt. Det eneste du er for henne, er jenta som kjæresten har hatt noe på gang med. Ikke en bra assosiasjon.

Skjønner også at det er veldig vanskelig for deg. Jeg vil råde deg til først å fremt å finne ut hva DU vil. Ikke bry deg om de to mennene i ditt liv. Det viktigste er at du er lykkelig, både i dag, i morgen og om ti år. Hvor vil du være om ti år? Hvem vil du være med?

Du har også et barn som du må ta vare på, og som du nok ønsker det aller beste. Det eneste jeg kan si, er at jeg ville mye heller at min mor skulle vært lykkelig sammen med en mann hun elsket, enn å leve i et ulykkelig ekteskap sammen med min far.

Det er nok forferdelig vondt, men jeg vil også råde deg til å gi slipp på denne mannen, hvis du velger å bli hos ektemannen din. Både for den andre mannens kjæreste sin skyld, for din egen manns og for din egen. Du må nesten ta et standpunkt.

[Gjest Gjest_Amira_*]

Det første du bør gjøre er vel å rydde opp i forholdet til din samboer. Det kan ikke være sånn at du blir hos ham bare fordi du ikke valgte han andre, vel? Det bør vel være noe mer som holder deg der enn at du ikke fant en annen å gå til?

Jeg mener ikke å være for direkte, men det verste jeg vet er at folk holder på noen av "feil" årsaker. Da er det bedre å være ærlig, ta et valg og la vedkommende gå videre i livet. Vedkommende kan faktisk finne noen som elsker ham/henne oppriktig, og dermed få det mye bedre.

Et vennskap med han andre syns jeg du skal glemme av hensyn til dama hans. Det er vel ille nok for henne at han var utro, om ikke du skal fortsette å holde ham på gress (selv om det ikke er din intensjon vil det sikkert virke sånn på henne).

Nei jeg er ikke sammen med min samboer bare for å holde på han fordi jeg ikke vet noe..

Jeg bryr meg oppriktig om han og vil ikke miste han,vi har jo en datter isammen og bare d i seg selv er sterkt.

Jeg elsker han og ser for meg et godt liv med han,men det er liksom noe som mangler...føler jeg.. og det jeg ikke vet er om det har noe med han andre å gjøre eller om det er vårt forhold...

Vi har det godt sammen nå, han vet om alt jeg har gjort...og han er forståelsesfull for at d har blitt som det har...sier han er skyld i det selv i og med han brukte meg...

...livet er ikke alltid så enkelt!!

[Gjest Gjest_Amira_*]

Jeg skjønner kjæresten til vennen din når hun ikke vil at dere skal ha kontakt. Det eneste du er for henne, er jenta som kjæresten har hatt noe på gang med. Ikke en bra assosiasjon.

Skjønner også at det er veldig vanskelig for deg. Jeg vil råde deg til først å fremt å finne ut hva DU vil. Ikke bry deg om de to mennene i ditt liv. Det viktigste er at du er lykkelig, både i dag, i morgen og om ti år. Hvor vil du være om ti år? Hvem vil du være med?

Du har også et barn som du må ta vare på, og som du nok ønsker det aller beste. Det eneste jeg kan si, er at jeg ville mye heller at min mor skulle vært lykkelig sammen med en mann hun elsket, enn å leve i et ulykkelig ekteskap sammen med min far.

Det er nok forferdelig vondt, men jeg vil også råde deg til å gi slipp på denne mannen, hvis du velger å bli hos ektemannen din. Både for den andre mannens kjæreste sin skyld, for din egen manns og for din egen. Du må nesten ta et standpunkt.

Ja jeg vet... Vil ikke at min datter skal lide for dette...hun skal ha det godt uansett..Henne vil jeg kun det beste<3

Tusen takk fro gode ord...er jo viktigst at jeg er lykkelig som du sier,men det ligger vel der at jeg ikke vet eller ikke tørr å tenke på nettopp d...

Om det er han andre eller min samboer...

FORVIRRA!! Men det hjelper å lette hjertet sitt til noen helt utenforstående...