Giftemål

[Olive]

Hva syns du? Og om du er gift, hvor lenge hadde dere vært et par før ekteskap var aktuelt?

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg synes man bør ha kjent hverandre i minst 1-2 år før man gifter seg, om man er 35+ - og er blant de som synes det er lurt å gifte seg.

[Anglofil]

Det finnes ikke fasit på det, mener nå jeg. Jeg ble forlovet med kjæresten min etter 2 mnd, og selv om mange sikkert synes det er altfor tidlig, så er det noen ganger slike ting man bare vet. Det trenger ikke å virke logisk for andre, men for min del gjør dét det.

Vi skal gifte oss i 2011, men hadde vi hatt ressurser og økonomi, skulle vi gjerne gjort det før. Mange mener man bør vente, snakker om at man ikke må haste, men personlig har jeg aldri vært så sikker i min sak, jeg velge å leve i nuet, men jeg er sjelden en som forandrer mening lett.

Så jeg mener at det er individuelt, det er noe hvert par må finne ut av. Det finnes ikke noe fasitsvar.

Mvh Yvonne

Endret 4. august 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest_Seigmann_*]

Du bør gifte deg den dagen du føler deg fullstendig desperat etter å være midtpunkt i en stor fest og ikke får det til på noen annen måte.

[Gjest gjestfrida]

Du bør gifte deg den dagen du føler deg fullstendig desperat etter å være midtpunkt i en stor fest og ikke får det til på noen annen måte.

Kjæresten og jeg giftet oss etter to år sammen. Vi giftet oss på tinghuset, med to kollegaer tilstede. Ingen fest, ingen av oss ønsket en slik tilstelning.

[Gjest Marlo]

Man kan ikke sette X antall år på hvor lenge alle bör väre ha värt sammen för man gifter seg.

Man skal for det förste ikke gifte seg om man ikke föler seg klar for det. Dette gjelder selvfölgelig også mannen

Og ikke minst, man skal se på hvor mye man vet om hverandre.

Noen vet "ALT" etter en uke, mens for andre tar det laaang tid.

Her snakker jeg da om fremtidsplaner, vil begge ha barn, ser dere likt på ökonomi, barneoppdragelse, hva vil dere gjöre sammen, eie hus leilighet eller leie hva som helst, liker dere å dra til de samme stedene når dere har ferie, har dere egne interesser på hvert deres hold så dere ikke kveler hverandre - finnes mange ting man må finne ut av FÖR man gifter seg...spiller ingen rolle om det tar en uke eller et år.

[Olive]

Takk for svar. Er enig i at dette er et type spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på, bare lurte på generelle holdninger

Derfor jeg formulerte meg med "hva syns du".

Endret 5. august 2009 av Snorkefrøken

[Strix]

Jeg tenker egentlig som Marlo på dette punktet. At det er mange viktige ting i et forhold man bør vite om hverandre/være noenlunde enige om, eller respektere hverandre for og da har en gjerne et godt grunnlag for å ta det videre. Det gjelder egentlig uansett, forhold eller ekteskap.

Og ikke minst, man skal se på hvor mye man vet om hverandre.

Noen vet "ALT" etter en uke, mens for andre tar det laaang tid.

Her snakker jeg da om fremtidsplaner, vil begge ha barn, ser dere likt på ökonomi, barneoppdragelse, hva vil dere gjöre sammen, eie hus leilighet eller leie hva som helst, liker dere å dra til de samme stedene når dere har ferie, har dere egne interesser på hvert deres hold så dere ikke kveler hverandre - finnes mange ting man må finne ut av FÖR man gifter seg...spiller ingen rolle om det tar en uke eller et år.

Vi hadde vært sammen i 3år da vi forlovet oss og giftet oss et halvår etterpå. For oss var dette helt rett. Og jeg tenker vel at folk bør ha kjent hverandre noen år før de gifter seg, prøvd å bo sammen etc, men det er meg.

Alle de forholdene jeg kjenner til der folk har forlovet seg etter kort tid har endt med brudd. Vet at det ikke er sånn for mange, men jeg kjenner ingen av de.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Giftet oss etter 5,5 år som par og 3 år som samboere, da jeg var 26 og han 29.

For oss var det en naturlig utvikling. Jeg føler at det er viktig for et forhold å være etablert før man gifter oss, for oss innebar det å være ferdig med studier, ha stått i en stabil jobb et par år, og kjøpt hus og bil sammen. Vi var helt trygge på hverandre, hadde ikke et eneste øyeblikk de siste årene tvilt på at det var den andre personen vi ville leve med resten av livet, hadde aldri større krangler, og var enige om videre plan mtp bosted, jobb, utvidelse av familien osv.

[Gjest Gjest]

Vi forlåvet oss etter 9 mnd. Samboere 2 mnd etter dette.

Året etter, nesten 2 år etter vi traff hverandre giftet vi oss.

Jeg var 20 og han 22 år dengang. Dette var i 1991 og vi er fremdeles gift

(Barna kom 3 og 7 år etter at vi giftet oss)

[Gjest Kitty B.]

Jeg kan ikke bestemme hva som er rett for andre.

Vi giftet oss etter å ha kjent hverandre i ca 10 måneder, 8 av de hadde vi bodd sammen. Vi var aldri forlovet og vi giftet oss på tinghuset, siden det var det vi ønsket. Jeg var 18, han var 19.

Det er ni år siden nå, og vi venter vårt første barn i desember.

Vi ble dømt nord og ned, selvsagt, og det kan jeg skjønne, siden de fleste rundt oss som gjorde mye av det samme ikke varte.

Og vi anbefaler heller ikke alle å hoppe i det på samme måte som oss. Det funket for oss og det funket veldig bra, men det var tross alt oss. Et annet par er to helt andre mennesker, og de må finne det som funker for dem.

Jeg har aldri angret på at vi gjorde det som vi gjorde det, og jeg er veldig lykkelig. Det betyr ikke at jeg har noen løsning eller noe fasit. Det betyr bare at vi hadde flaks og at vi tok noen riktige avgjørelser. Bra for oss. ^_^

[Gjest Gjest_rosa_*]

jeg tror det er lurt å vente med ekteskap til man har sett den andres kjipe sider også.

da mener jeg ikke at han/hun er litt rotere/smågretten en dag, men at man har erfart hvordan det er å leve med dette mennesket også i livsperioder som ikke er helt topp.

det vil alltid være enkelte ting det andre mennesket ikke ser ut til på prioritere på samme måte som den andre(tid sammen/tid fra hverandre/karriere, fremtidsplaner e.l) - og det er viktig å føle på kroppen hvordan dette faktisk kan være.

jeg vet hvordan samboeren min er når han har vært i en tyngre periode, jeg vet hvordan han er når han har opplevd en livskrise(alle kan jo heldigvis ikke oppleve det da...), jeg vet hvordan han er når han er nedfor, og jeg vet hvordan han er når han er bekymret over lengre tid.

men jeg vet også hvordan han er i alle slags positive situasjoner, og han vet akkurat det samme om meg:=)

det tar meg et par år eller mer å bli kjent med slike sider, men andre kan jo være annerledes.

så de som gifter seg etter kort tid må gjerne det for min del, men for meg hadde det føltes veldig kvelende å først bli kjent med de dypere sidene når man allerede var i ekteskap.......som om man hadde gjort noe forhastet ved å ikke bli kjent på et dypere nivå enn felles interesser osv.

[Gjest Gjest_Marielle_*]

Jeg og min samboer ble et par i februar i år, og det endte med frieri igår :rødme: Jeg sa selvsagt ja, og jeg er helt sikker på at han er mannen for meg!!!!

Før har jeg alltid tenkt at man burde ha noen år på baken sammen først - har blant annet hatt en samboer i fem år før uten ekteskap var aktuelt i det hele tatt. Så det varierer fra par til par. Syns det er spesielt når folk som kjenner paret kommer med negative reaksjoner på forlovelse. Det er jo ingen andre enn de to som har valgt hverandre som vet hvordan deres forhold er

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer ble et par i februar i år, og det endte med frieri igår :rødme: Jeg sa selvsagt ja, og jeg er helt sikker på at han er mannen for meg!!!!

Før har jeg alltid tenkt at man burde ha noen år på baken sammen først - har blant annet hatt en samboer i fem år før uten ekteskap var aktuelt i det hele tatt. Så det varierer fra par til par. Syns det er spesielt når folk som kjenner paret kommer med negative reaksjoner på forlovelse. Det er jo ingen andre enn de to som har valgt hverandre som vet hvordan deres forhold er

Jeg ville aldri vært negativ, men jeg har skuffet en venninne fordi jeg ikke klarte å være 100% gledesstrålende på hennes vegne da hun ble forlovet etter 4-6 mnd... Jeg gratulerte dem og syntes det var hyggelig, men hun hørte nok på meg at jeg ikke var helt overlykkelig - fordi hun har en historie med å kaste seg hals over hode inn i forhold og angre på det etterpå (noe hun slett ikke husker i ettertid...). Det er jo meg hun ringer og forteller om det...

[Gjest Gjest]

Jeg synes man bør ha kjent hverandre i hvertfall et år før man forlover seg. Og man bør ha kjent hverandre i minst to år før man gifter seg. Kanskje 1 - 5 år er passe, da?