Bryllup med "likegyldig" samboer

[carpe_diem]

Min samboer fridde for 3 år siden, jeg fikk ring på fingeren og nå ønsker vi å gifte oss til høsten neste år.:-) Men hvordan vi skal gifte oss er blitt litt av et problem. Ikke det at vi er uenige om hvordan vi skal gifte oss, heller det at min forlovede ikke har noen egen mening om bryllupet.. Jeg ønsker at vi skal snakke om hva vi tenker og ønsker for et bryllup (borgerlig,kirkelig,utlandet, m/u familie, økonomisk ramme osv) fordi dette er en stor begivenhet i vårt liv.

Men det eneste min samboer svarer er at "han vil gjøre som jeg vil" og at det er det viktigste for han. Men jeg tror egentlig ikke på han...han må da ha noen ønsker for hvordan dagen skal være!? Det er hyggelig nok at han mener jeg kan gifte meg slik jeg vil, men dette har faktisk såret meg. Jeg føler at nå blir alt opp til meg. Jeg ønsker jo ikke finne ut av/bestemme dette alene! Jeg ønsker at dette er noe vi to finner ut av sammen.

Alt dette har jeg forklart ham, men da ble han irritert for at jeg ikke kunne respektere at han ikke hadde noen spesiell mening om hvordan vi gifter oss. Jeg ble irritert fordi jeg mente at han ikke kunne mene at jeg skulle velge hvordan vi skal gifte oss alene... Nå har dette bare blitt et betent tema..

Noen som kan gi meg råd eller har lignende erfaring?

[Neytiri]

Hei hei.....tror du må nok inse at å planlegge et bryllup er stort sett ikke av interesse til guttene.......De sier gjerne "når og klokken hva?"

Selv syns eg mannen din kan gi et lite utrykk om ka han vil i forhold til vielsen. Det går an å spørre han ka han IKKE ønsker....så har du et utgangspunkt å gå fra.

Min mann utrykket veldig lite over ønsket sitt......det eg fikk med meg var et "budjett"(ble jo mye mer :gjeiper: ), ønske om kirkevielse, og ka han ønsket å ha på seg......ellers var jo resten opp til meg

På en måte koste eg meg masse med tanken på at eg kunne velge akkurat som eg ønsket, men ble en gang i blandt litt vanskelig uten en mann med mening.......der kommer forlover og mor til GOD bruk

[Gal_dame]

Blei selv forlova for noen mnd siden, og sliter med samme problemet, sambo virker veldig uengasjert, sier det meste er opp til meg og sier han ikkje har tenkt på det/framtida (til tross for at han har sagt han villa kjøpt ring til meg for fleire år tilbake, men bestemte seg for å vente siden eg er ganske ung i forhold). Det er utrolig frustrerende å ikkje få vite noe han vil uten å måtte mase og omtrent tvinge han til å svare skikkelig (og ikkje bare "veit ikkje eg, har ikkje tenkt på det"), da vi sikkert gifter oss til neste år eller året etter. Eg er jo jente så eg vil legge planer, og prøve finne ut av hva som må gjøres og evt planlegge kor, når, utgifter, ringer, forlovere osv så fort som mulig så det ikkje plutselig vil bli stress og slikt senere. Vil helst ikkje mase for mye på han, men må da kunne forlange at han skal kunne tenke litt på dette han også siden han er del av det og han skal og trives med koss det blir. Akk ja... Du må nok regne med å måtte finne ut av det meste sjøl dessverre, mannfolk vil gjerne gifte seg men ikkje nødvendigvis måtte stresse med planlegging av selve bryllupet.

[carpe_diem]

Takk for svar dere Kjekt å lese om deres erfaringer.

Jeg kan gjerne planlegge hele bryllupet alene, hvis jeg vet at vi har valgt en vielse og feiring som begge ønsker. Orker ikke tanken på å evnt stå på tinghuset og lure på om mannen min heller ville vært i kirka el omvendt....

Til Gal dame...føler med deg. Håper du kan dra nytte av noen erfaringer/råd som kommer inn her også:-)

[Gjest salma]

Jeg er akkurat som mannen din, selv om jeg er dame... Heldigvis er mannen min slik også, så da ble det lett å bestemme seg for at vi ikke la noen stor vekt på bryllupet og gjorde det hele svært enkelt.

Det vi ble enige om, er at det viktige er ekteskapet, ikke bryllupsdagen. Ingen av oss orket alt arbeidet med stort bryllup, men vi bruker mye energi på å holde ekteskapet i orden. Hadde mannen min ønsket et stort, tradisjonelt bryllup så hadde jeg akseptert det. Men han måtte nok da gjøre mye av forberedelsene "selv". Og jeg kunne nok virket litt uengasjert.

Kanskje din tilkommende tenker at denne dagen er din store dag, og så er hans belønning hver dag han får tilbringe som din ektemann etterpå?

[lilleGrethe]

Forloveden min er sånn delvis engasjert - men lar det meste være opp til meg. Jeg har forsåvidt vært ganske bestemt på en del ting, f.eks. er det selvfølge for meg å ha kirkebryllup, men for han så er det ikke så viktig.

Han har heller ikke vært i så mange brylluper, og vet ikke hva som er vanlig / tradsjon, så lar meg og min familie styre med en del detaljer.

Så jeg har stort sett lagt frem forslag til han - dette synes jeg, hva synes du om det? Eller foreslått alternativer.

Og så har vi gått igjennom planen for dagen sammen, og han fikk meg til å sette meg ned og bli organisert istedenfor å ha idéer litt i histen og pisten.

Han sa i helga at han vet jeg og min familie er flinke til å organisere, så han stoler på at det blir bra uansett. Men da jeg spurte om farger hadde han plutselig en veldig sterk mening på det.

Så jeg foreslår at du begynner å planlegge litt, og så spørre ham underveis om hva han synes. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Noen som kan gi meg råd eller har lignende erfaring?

Samma probblem her. Men så sa jeg at jeg ville han skulle holde lang tale og ha rosa skjorte (han hater begge deler). Da ble han interesert og spør stadig for å være siker på at han ikke må gjøre noe han ikke vil. Forslag til andre ting har han også kommet med

[carpe_diem]

Tusen takk for respons Setter stor pris på det!

Salma ; det siste du skrev rørte meg. Takk for fine ord. Kanskje det nettopp er sånn.

Jeg har lagt frem forslag til han, men han synes jeg kan bestemme. Jeg tror han har forstått at jeg nok kunne tenke meg å gifte meg enkelt (pga familiære konflikter på min side). Jeg er redd han har sett for seg stort bryllup (som er vanlig i hans familie), men for ikke såre meg ved å si at det er det han ønsker, sier han heller at det er det samme for han. Det er det jeg tror, men jeg vet jo ikke sikkert! Det kan også være som Salma skriver i svaret sitt. Jeg skulle ønske han kunne fortelle meg noe i alle fall...jeg har lyst til at begge skal få noe av det vi ønsker på denne dagen.

Kanskje jeg rett og slett tenker for mye på dette, og bare burde være glad for at jeg har en flott og vakker forlovede som ønsker å inngå ekteskap med meg

[carpe_diem]

"Så jeg foreslår at du begynner å planlegge litt, og så spørre ham underveis om hva han synes. Lykke til!"

[mimifin72]

Jeg er akkurat som mannen din, selv om jeg er dame... Heldigvis er mannen min slik også, så da ble det lett å bestemme seg for at vi ikke la noen stor vekt på bryllupet og gjorde det hele svært enkelt.

Det vi ble enige om, er at det viktige er ekteskapet, ikke bryllupsdagen. Ingen av oss orket alt arbeidet med stort bryllup, men vi bruker mye energi på å holde ekteskapet i orden. Hadde mannen min ønsket et stort, tradisjonelt bryllup så hadde jeg akseptert det. Men han måtte nok da gjøre mye av forberedelsene "selv". Og jeg kunne nok virket litt uengasjert.

Kanskje din tilkommende tenker at denne dagen er din store dag, og så er hans belønning hver dag han får tilbringe som din ektemann etterpå?

sånn er vi også. Kunne ikke vært mer enig med deg Salma

[Gjest salma]

Hehe, dere er rett og slett SØTE, Carpe diem. Du tar hensyn til ham, fordi du er redd for at han tar for mye hensyn til deg osv...

Mulig du er frustrert over bryllupet, men så rørende hensynsfulle som dere virker å være mot hverandre, så er jeg i alle fall ikke bekymret for ekteskapet. Og det er jo det viktigste?

[CeeCee]

Min samboer fridde for 3 år siden, jeg fikk ring på fingeren og nå ønsker vi å gifte oss til høsten neste år.:-) Men hvordan vi skal gifte oss er blitt litt av et problem. Ikke det at vi er uenige om hvordan vi skal gifte oss, heller det at min forlovede ikke har noen egen mening om bryllupet.. Jeg ønsker at vi skal snakke om hva vi tenker og ønsker for et bryllup (borgerlig,kirkelig,utlandet, m/u familie, økonomisk ramme osv) fordi dette er en stor begivenhet i vårt liv.

Men det eneste min samboer svarer er at "han vil gjøre som jeg vil" og at det er det viktigste for han. Men jeg tror egentlig ikke på han...han må da ha noen ønsker for hvordan dagen skal være!? Det er hyggelig nok at han mener jeg kan gifte meg slik jeg vil, men dette har faktisk såret meg. Jeg føler at nå blir alt opp til meg. Jeg ønsker jo ikke finne ut av/bestemme dette alene! Jeg ønsker at dette er noe vi to finner ut av sammen.

Alt dette har jeg forklart ham, men da ble han irritert for at jeg ikke kunne respektere at han ikke hadde noen spesiell mening om hvordan vi gifter oss. Jeg ble irritert fordi jeg mente at han ikke kunne mene at jeg skulle velge hvordan vi skal gifte oss alene... Nå har dette bare blitt et betent tema..

Noen som kan gi meg råd eller har lignende erfaring?

Virker ikke som om han er så keen på å gifte seg i det hele tatt. Han vil bare ha det overstått. Han fridde for tre år siden, og det er lenge siden, og nå må han gjennomføre bryllupet slik at "alle" blir fornøyd og han slipper "maset."

[carpe_diem]

Hehe, dere er rett og slett SØTE, Carpe diem. Du tar hensyn til ham, fordi du er redd for at han tar for mye hensyn til deg osv...

Mulig du er frustrert over bryllupet, men så rørende hensynsfulle som dere virker å være mot hverandre, så er jeg i alle fall ikke bekymret for ekteskapet. Og det er jo det viktigste?

Hehe, det er selvfølgelig det viktigste. Vi har det helt topp sammen, så jeg bekymrer meg ikke for ekteskapet jeg heller.

Vi finner nok ut av bryllupsdagen også

[carpe_diem]

Virker ikke som om han er så keen på å gifte seg i det hele tatt. Han vil bare ha det overstått. Han fridde for tre år siden, og det er lenge siden, og nå må han gjennomføre bryllupet slik at "alle" blir fornøyd og han slipper "maset."

Hm, jeg har ikke ment å fremstille det sånn at det kunne tolkes dithen...for det er HELT feil!

Han ønsker å formalisere forholdet vårt ved giftermål, det er selve vielsen som er tema her. 3 år som forlovet er kanskje lenge for noen, men ikke for oss. Vi har vært opptatt av karriere begge to, og avtalen var å være forlovet helt til vi hadde drømmejobbene i boks - det tok 3 år (vi har vært sammen mye lenger enn det). Det er ikke noe "mas" rundt dette, bare et savn etter hans meninger om selve vielsen. Bryllupet er heller ikke noe han må gjennomføre, og det er bare han og jeg som skal bli fornøyd.

[tingeling]

Lag et spørreskjema til ham:

Kryss av for hva du ønsker:

• Kirkebryllup Vielse i tinghuset
  
• Treretters middag Koldtbord
  
• Mest familie på festen Mest venner på festen 50/50
  
• Osv
  

[Nigo-san]

Min tanke er ikke at han ikke har lyst til å gifte seg- han har jo fridd og deretter forlovet seg, så helt likegyldig kan han jo ikke være.

Men jeg protesterer høyt mot den ideen at mannfolkene ikke har noen ideer, og det er bare å spørre "hvor og når"- så fikser bruden, svigermor og forlovere resten. Akkurat det gir meg litt bismak i munnen, "hvor og når"-bryllup smaker for mye av oppgitthet. Typ Ja herregud og kjerringa maser og jeg får nå gjøre det dahh...

Hvis min kjæreste ikke hadde noen ønsker, så ville jeg gått for enklest mulig. Bestilt en time på tinghuset, kjøpt en kjole på salg, og invitert forloverne. Hvis det fremdeles ikke vakte hans interesse, så hadde jeg bedt ham dra langt pokker i vold. Det var jo tross alt han som fridde, eh?

Men at en mann ikke er kjempeinteressert i invitasjoner, servietter og polonese synes jeg ikke man kan klandre ham for. Liker ikke sånne brudegreier selv

[carpe_diem]

Lag et spørreskjema til ham:

Kryss av for hva du ønsker:

• Kirkebryllup Vielse i tinghuset
  
• Treretters middag Koldtbord
  
• Mest familie på festen Mest venner på festen 50/50
  
• Osv
  

Dette er gull, Tingeling! Her vil jo meningene hans komme frem uten at han trenger å sette seg ned å diskutere dette med meg, pluss at jeg vet at han vil bli sjarmert av originaliteten! Takk så mye for tipset

[Gjest Fru Bregn]

Vi er begge mer opptatt av å være gift enn å arrangere bryllup. Bordkort interesserer meg midt i ryggen! Dessverre har mannen har kun et ønske angående bryllupet, og det er å ha et tradisjonelt et. Det har blitt jeg som må organisere det hele

[CeeCee]

Min tanke er ikke at han ikke har lyst til å gifte seg- han har jo fridd og deretter forlovet seg, så helt likegyldig kan han jo ikke være.

Men jeg protesterer høyt mot den ideen at mannfolkene ikke har noen ideer, og det er bare å spørre "hvor og når"- så fikser bruden, svigermor og forlovere resten. Akkurat det gir meg litt bismak i munnen, "hvor og når"-bryllup smaker for mye av oppgitthet. Typ Ja herregud og kjerringa maser og jeg får nå gjøre det dahh...

Hvis min kjæreste ikke hadde noen ønsker, så ville jeg gått for enklest mulig. Bestilt en time på tinghuset, kjøpt en kjole på salg, og invitert forloverne. Hvis det fremdeles ikke vakte hans interesse, så hadde jeg bedt ham dra langt pokker i vold. Det var jo tross alt han som fridde, eh?

Men at en mann ikke er kjempeinteressert i invitasjoner, servietter og polonese synes jeg ikke man kan klandre ham for. Liker ikke sånne brudegreier selv

Det var det jeg mente også. Du sa det bare så mye bedre...

[Gjest Gjest_Meg_*]

Det var litt på samme måte her, og det irriterte meg skikkelig at det liksom skulle være min jobb å planlegge bryllupet. Så jeg sa til han "greit, da stikker vi ned på tinghuset om en måned og får det overstått. Du har jo dressen din, og jeg har sikkert en kjole jeg kan bruke". Da hadde han plutselig meninger likevel, gitt.

Vi ville begge ha et lite , enkelt ikke-religiøst bryllup, så vi (dvs jeg) løste det slik at jeg rett og slett delegerte ansvar til han. Feks "ok , du ordner lokale". Det er vårt bryllup, hvis han ikke bryr seg nok til at han gidder å løfte en finger for å få det til å skje, så er han ikke interessert nok i å gifte seg med meg og da kan det heller være. Jeg gir beng i fancy bordkort, og ser ikke på det som min oppgave i livet å skulle ta på meg alt ansvar bare fordi jeg er kvinne (jeg har tross alt født våre to barn ).