Er det jeg som er urimelig

[Gjest Gjest]

Jeg bor i utlandet (hans hjemland) sammen med min kjæreste.Jeg har ingen jeg kan snakke med her. Jeg tør heller ikke uroe min familie, eller mine venner med å ringe hjem. Jeg er bare så utrolig frustrert og må bare få dette ut.

Det har vært mye krangling her nede. En klassiker som går igjen er han går ut og sier at han kommer straks, så kan han komme hjem mange timer etterpå uten å gi beskjed. Igår skjedde det igjen, da var hans søskenbarn syk, og i halvåtte tiden bestemte kjæresten min for å kjøre han til sykehuset. Jeg tenkte jo at han skulle komme hjem etterpå. I titiden ringer jeg to ganger men han tar ikke telefonen. Jeg er jo selvvfølgelig urolig over hva som skjer, og kjenner at jeg blir irritert fordi nå skjer det igjen. klokken 24.30 kommer han hjem. Han sier hei har du ringt. Jeg legger merke til at han er full, men han nekter og sier at han bare har drukket 2 øl, men jeg kjenner han altfor godt til å vite at det var bare tull.Jeg blir sint og spør hva han holder på med og hvorfor han ikke tar telefonen. Jeg sitter her som en tulling og du er ute og drikker deg full. Da begynner han med hva han har gjort nå da.jeg forklarer min situasjon enda en gang (I sint tone) han forstår enda ikke min situasjon. Da blir jeg enda mer sint og ber han om å gå, fordi jeg ønsker ikke å snakke mer med han.Han vil ikke det, så jeg ta og dytter han ut av soverommet og låser døren. Etter en stund låser jeg opp igjen, og vi begynner å krangle mer..plutselig sier han hvorfor kan du ikke bare komme deg ut av mitt . Da sier jeg at dette er min leilghet så det burde være enkelt å få meg ut av hans liv. Da begynner han å plukke puter å sengetøy og møbler og kaster ned balkongen. Jeg tenker at la han ta seg ut og låser meg inne på soverommet enda en gang. Da kommer han å ber meg om å låse opp, sier jeg ingenting. Da sier han høyt utenfor døren at i morgen er han død. Idag fikk jeg vite at søskenbarnet han ble innlagt på sykehuset, men ville ikke være der så han reiste hjem. Kjæresten min sier at at han drakk to øl med sin kompis etterpå han ble lagt inn, men han var tydelig mer beruset enn det når han kom hjem. Er det jeg som er urimelig her. har ikke jeg grunn til å bli sint i en slik situasjon. tenkte kanskje han kunne kommet hjem hit og hentet meg, eller i det minste tatt tlf når jeg ringte.

[Gjest Madre Mia]

Ærlig talt jente, fyren høres i det store og hele helt håpløs ut. Den situasjonen du beskriver med møbelkasting og trusel om at imorgen er han død, høres for meg helt sprøtt ut. Slike handlinger tilhører mentalt syke folk. Hva ser du i han?

[Gjest Gjest]

Tja, han synes ikke å ha særlig respekt for deg. Og jeg tror ikke det er noe som kommer til å forandre seg noe større. Dermed får du velge om du vil leve slik, eller om du er bedre verdt.

Kanskje dere kan jobbe litt med kommunikasjonen hos en terapeut eller noe. Om du for eksempel er i Sverige eller Danmark. Er du i Tyrkia derimot, kan du bare venne deg til å være dørmatte. Tror jeg ja.

[Gjest salma]

Så for å oppsummere: Han skjønner ikke at "kommer rett tilbake" ikke betyr flere timer, heller ikke når du forsøker å forklare det (=uintelligent), han aksepterer ikke din rett til å reagere når du blir bekymret for ham og vil ikke diskutere voksent hvordan dere skal forholde dere til hverandre (=respekterer deg ikke), og han truer med selvmord (=psykisk utpressing).

Nå skal man være forsiktig med å anbefale folk å slå opp, og det kan hende jeg dømmer litt hardt. Men dette hørtes ikke bra ut. Og tror du det blir bedre med tiden? Min erfaring er at det er dumt å gå inn i et forhold med en forhåpning om at den andre parten skal endre seg til det bedre (eller det en selv mener er til det bedre).

[leirbål]

Så for å oppsummere: Han skjønner ikke at "kommer rett tilbake" ikke betyr flere timer, heller ikke når du forsøker å forklare det (=uintelligent), han aksepterer ikke din rett til å reagere når du blir bekymret for ham og vil ikke diskutere voksent hvordan dere skal forholde dere til hverandre (=respekterer deg ikke), og han truer med selvmord (=psykisk utpressing).

Nå skal man være forsiktig med å anbefale folk å slå opp, og det kan hende jeg dømmer litt hardt. Men dette hørtes ikke bra ut. Og tror du det blir bedre med tiden? Min erfaring er at det er dumt å gå inn i et forhold med en forhåpning om at den andre parten skal endre seg til det bedre (eller det en selv mener er til det bedre).

Klokt svar Salma.

[Betty77]

Klokt svar Salma.

Alt i alt høres det ut som han har kontrollen her. Du er hjemme til han kommer hjem til uansett tid. Du låser deg inne til han får rast ifra seg i leiligheten - hvilket er jo psykisk utpressing det og!

Man kan desverre ikke forandre folk, kjæreste eller ikke, men man kan tilpasse seg hverandre og vise respekt.

Han har ikke tilpasset seg stort og minimalt med respekt. Du prøver alt du kan å tilpasse deg hans og hans familie og deres kultur.

Kanskje hadde du hatt godt av å komme hjem til egen familie og få ting litt på avstand. For du vet vel at ett forhold skal IKKE være slik. Det er livet altfor kort til, og mye mer verdt enn så!

Ingen fortjener å bli behandlet slik. Dere har helt sikkert flotte perioder sammen. Kanskje vil det uansett ende i at du går på nåler når han er 'bra' og 'snill', og ender som 'nervevrak' tilslutt om dette skal vedvare.

Får litt vondt i magen av å lese dette da jeg har vert borti lignende selv for lenge siden. Beste jeg har gjort å stikke derfra - ser hvordan man har blitt behandlet. Vi kvinner fortjener bedre !!

Håper du finner ut av det og finner en god løsning for deg selv.

[Gjest TS]

Klokt svar Salma.

Alt i alt høres det ut som han har kontrollen her. Du er hjemme til han kommer hjem til uansett tid. Du låser deg inne til han får rast ifra seg i leiligheten - hvilket er jo psykisk utpressing det og!

Man kan desverre ikke forandre folk, kjæreste eller ikke, men man kan tilpasse seg hverandre og vise respekt.

Han har ikke tilpasset seg stort og minimalt med respekt. Du prøver alt du kan å tilpasse deg hans og hans familie og deres kultur.

Kanskje hadde du hatt godt av å komme hjem til egen familie og få ting litt på avstand. For du vet vel at ett forhold skal IKKE være slik. Det er livet altfor kort til, og mye mer verdt enn så!

Ingen fortjener å bli behandlet slik. Dere har helt sikkert flotte perioder sammen. Kanskje vil det uansett ende i at du går på nåler når han er 'bra' og 'snill', og ender som 'nervevrak' tilslutt om dette skal vedvare.

Får litt vondt i magen av å lese dette da jeg har vert borti lignende selv for lenge siden. Beste jeg har gjort å stikke derfra - ser hvordan man har blitt behandlet. Vi kvinner fortjener bedre !!

Håper du finner ut av det og finner en god løsning for deg selv.

Tusen takk for alle svar. Vanskelig situasjon dette her når jeg sitter her å har kun meg selv å snakke med. jeg tok en prat med han igår der jeg sa at jeg ikke kunne fortsette forholdet mer. Jeg forklarte mine meninger om situasjonen. Svaret jeg fikk tilbake var at han ikke husket at han hadde sagt at imorgen er jeg død. Noe mer enn det ville han ikke diskutere. jeg skjemmes over at jeg har latt det gå så langt. samtidig så har jeg dårlig samvittighet for at jeg har vært så sint alle gangene jeg har satt grenser...tenk om jeg hadde vært litt snillere så hadde han kanskje ikke vist sånn oppførsel....sykt å tenke sånn jeg vet det. I et sånt forhold så kommer man inn i en ond sirkel hvor man ikke har respekt for hverandre og alt blir bare kaos

I hans verden har ikke han gjort noe galt, og han har logiske meninger og reaksjoner i forhold til det meste, men ikke til vårt forhold....frustrerende. han mener at jeg alltid er sur, og at jeg må leve lettere som han sier...

[Babyrus]

Det må være hardt å være den eneste som er en del av forholdet deres. Han er tydeligvis ikke interessert i å ha et forhold til deg, så hvorfor er du lost i et annet land langt unna familien og vennene dine?

Du er ikke den i "forholdet" som er urimelig, syns det oser drittsekk på lang vei. Noen ganger når jeg sitter her å leser på forumet blir jeg sjokkert over hvor mye jenter finner seg i og hvor mye drittsekker det faktisk er der ute. Jeg ville aldri godtatt å ha en slik person i livet mitt, en som finner på unnskyldninger hele tiden og ikke minst lyver om alt som egentlig ikke er noe å lyve om.

Jeg ville faktisk følt meg litt skremt og redd i et helt annet land uten mine nærmeste, boende sammen med en dust som lyver og drikker. Ta litt bedre vare på deg selv og finn ut en løsning som funker for deg

[leirbål]

Tusen takk for alle svar. Vanskelig situasjon dette her når jeg sitter her å har kun meg selv å snakke med. jeg tok en prat med han igår der jeg sa at jeg ikke kunne fortsette forholdet mer. Jeg forklarte mine meninger om situasjonen. Svaret jeg fikk tilbake var at han ikke husket at han hadde sagt at imorgen er jeg død. Noe mer enn det ville han ikke diskutere. jeg skjemmes over at jeg har latt det gå så langt. samtidig så har jeg dårlig samvittighet for at jeg har vært så sint alle gangene jeg har satt grenser...tenk om jeg hadde vært litt snillere så hadde han kanskje ikke vist sånn oppførsel....sykt å tenke sånn jeg vet det. I et sånt forhold så kommer man inn i en ond sirkel hvor man ikke har respekt for hverandre og alt blir bare kaos

I hans verden har ikke han gjort noe galt, og han har logiske meninger og reaksjoner i forhold til det meste, men ikke til vårt forhold....frustrerende. han mener at jeg alltid er sur, og at jeg må leve lettere som han sier...

Hei. Dette er en helt typisk tankegang fra en som er i et usunt forhold. Han ønsker å legge hele skylden over på deg, for alt som skjer. Men det du har beskrevet ville gjort de fleste sinte, med god grunn.

Han viser ikke sånn oppførsel fordi du er sint eller noe annet, men fordi han ikke har respekt for deg.

Han ville ikke oppført seg anderledes om du hadde vært blid og snill hele tiden.

Hadde du vært min venninde eller datter ville jeg gjort det jeg kunne for å få deg til å droppe denne mannen. Han er ikke sunn for deg.

Og at du har begynt å ta på deg skylden er et klassisk tegn på et usunt forhold.

[Gjest TS]

Hei. Dette er en helt typisk tankegang fra en som er i et usunt forhold. Han ønsker å legge hele skylden over på deg, for alt som skjer. Men det du har beskrevet ville gjort de fleste sinte, med god grunn.

Han viser ikke sånn oppførsel fordi du er sint eller noe annet, men fordi han ikke har respekt for deg.

Han ville ikke oppført seg anderledes om du hadde vært blid og snill hele tiden.

Hadde du vært min venninde eller datter ville jeg gjort det jeg kunne for å få deg til å droppe denne mannen. Han er ikke sunn for deg.

Og at du har begynt å ta på deg skylden er et klassisk tegn på et usunt forhold.

Ja, nå er jeg enda mer frustrert. Jeg har jo gjort det slutt, og sagt at jeg reiser hjem så snart som mulig. I natt så tok han på seg all skyld for alt som har hendt i forholdet. Jeg hadde hatt bare normale reaksjoner, og at det var han som trengte hjelp. forklaringen er at han har problemer med å åpne seg og snakke om sine problemer, men at han fra nå av skal bli flinkere til det. Jeg vet litt om disse problemene som er familieproblemer uenigheter med sine brødre, pluss hans mor og far er syk, pluss han har ikke fått sett sin datter på1 år . Vi har vært sammen i 2 år og vi hadde det fint i begynnelsen, men etterhvert merket jeg det at han ikke var tilstede mange ganger, men tenkte at det ville forsvinne når vi flyttet en periode til hans hjemland slik at han fikk ordnet opp med familien.Her ble alt verre. I tillegg disse berømte episodene hvor han ikke kommer hjem når han sier at han skal komme hjem. Han sier at han prøvde mange ganger å åpne seg men fikk det ikke til. han var redd for at jeg skulle misforstå han, bli redd, og gå fra han. Hvordan tolker dere dette?

[Gjest min mening]

Jeg tolker det dithen at det er en mann som ror for harde livet nå i håp om at du skal bli værende og alt skal kunne fortsette som før. Det er sjelden de endrer seg så drastisk, så du må ta et valg - bli eller dra!

[Betty77]

Jeg sier ihvertfall at man kan aldri forandre ett menneske som skrevet over her også. Kanskje kan han gå til behandling, eller kanskje dere bør komunisere bedre sammen. Alt ialt burde ikke han være så redd for å snakke med deg. Komunikasjon er alfa omega. Dere er tross alt kjærester.

Du ser vel kanskje selv også at alt dette kommer kanskje ikke til å forandre seg? Bra for en stund, men sklir lett tilbake til gammle vaner? Det er ihvertfall min erfaring.

Det er sikkert uansett hardt - men ville uansett dratt hjem. Få ting på avstand, kanskje du ser det enda bedre selv også at slik vil du ikke ha det. Vil det være slik neste år, om fem år, ti år? Vanskelig å si kanskje..Du går jo allerede på nåler for ham og unskylder ham for en litt vanskelige familie, men det skal uansett ikke gå utover deg og deres forhold. Snakk sammen.

[Gjest ut]

Jeg sier ihvertfall at man kan aldri forandre ett menneske som skrevet over her også. Kanskje kan han gå til behandling, eller kanskje dere bør komunisere bedre sammen. Alt ialt burde ikke han være så redd for å snakke med deg. Komunikasjon er alfa omega. Dere er tross alt kjærester.

Du ser vel kanskje selv også at alt dette kommer kanskje ikke til å forandre seg? Bra for en stund, men sklir lett tilbake til gammle vaner? Det er ihvertfall min erfaring.

Det er sikkert uansett hardt - men ville uansett dratt hjem. Få ting på avstand, kanskje du ser det enda bedre selv også at slik vil du ikke ha det. Vil det være slik neste år, om fem år, ti år? Vanskelig å si kanskje..Du går jo allerede på nåler for ham og unskylder ham for en litt vanskelige familie, men det skal uansett ikke gå utover deg og deres forhold. Snakk sammen.

Ja, enig. Jeg unner ingen å ende opp som min mor som har unnskyldt min far gjennom hele samlivet, det har liksom aldri vært greit å være han. Så i stedet for at han tar seg sammen og gjør noe med det som ikke er så greit så lar han det gå utover familien, med ei kone som har blitt nervevrak og unger som ikke gidder ha kontakt med han lenger.

TS har muligheten til å reise hjem nå, etter som jeg forstår så har de ikke barn ennå og da er det enda lettere. Avstand hjelper på tankene.

[leirbål]

Jeg vil også råde deg til å reise hjem nå. Han har fått flere sjanser til å forbedre seg, tom. at dere flyttet til hans hjemland. Han ble tom. verre av det.

Han lover nok gull og grønne skoger nå, men jeg har aldri sett noen forandre seg over natten når det gjelder noe sånt. Og jeg har sett en del.

Han har ikke fått så stor respekt for deg, eller forståelse for din situasjon. Det er nok kun hans beste forsøk på å få deg til å bli.

Reis hjem, få ting på avstand. Hvis det stemmer at han vil forandre seg, så kan han vise deg det når du er hjemme. Over lang tid.

Ikke la deg lure av en fin periode. De fleste greier å ta seg sammen noen måneder, hvis det er viktig nok.

Ta vare på deg selv, og reis hjem nå.