Jeg har hele bryllupet opp i halsen nå..

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg skal gifte meg på lørdag, altså om fire dager. Har hele tiden hatt full kontroll på forberedelsene, vi forlovet oss for 9 måneder siden og vi har planlagt og handlet inn og bestilt alt i god tid..

Visste jo at denne uken kom til å bli stressende uansett, men trodde ikke det skulle bli så ille, selv om jeg har detaljerte lister og timeplaner over alt som skal gjøres dag for dag.

Det er så utrolig mye tid som går med til å handle og styre og ordne og finpusse, og alle disse detaljene som jeg, kontrollfriken, ikke engang har tenkt på. Som knapphullsblomster, pynt til bilen, tannpirkere, vannfast mascara, neglelakk, lommetørkler, nattmat, handle inn mat til familien som skal overnatte hjemme hos oss..

Vi skal ha et lite bryllup med 28 gjester og jeg har ikke overdrevet noe som helst, og likevel er jeg møkka lei av alt som har med bryllup å gjøre, inkludert mannen jeg skal gifte meg med.. stakkars.

Han har vært veldig engasjert i planleggingen, nå ligger han på sofaen og sover, helt utslitt for vi sto opp tidlig og har farta rundt hele dagen.

Og alt dreier seg bare om bryllup, hele tiden.

Orker ikke tanken på å åpne et bryllupsmagasin, jeg vil bare slenge meg på sofaen med en film (som handler om alt annet enn bryllup) og drømme meg helt bort.

Gleder meg til søndagen, da er alt over og jeg kan endelig slappe av igjen, da slipper jeg å planlegge og organisere og lage bordkort og sy på kjole..

Jeg fatter ikke at noen orker å holde på i flere år og tenke på farge på servietter og farge på invitasjoner..

Er bare så utrolig sliten av alt sammen nå.. er dette normalt? Har jeg slitt meg helt ut, eller er det dette som kalles bryllupsnerver?

[lilleGrethe]

Jeg har ikke kommet så langt som deg, men jeg tror det ikke er helt uvanlig å stresse de siste dagene.

Prøv å delegere så mye du kan fra nå og frem til bryllupet. Du trenger ikke å ha ansvar for tannpirkere osv.

Et annet tips er å sørge for en annen kontaktperson enn dere selv til praktisk informasjon. Vi var i bryllup i helga, og måtte spørre brudgommen om nummeret til taxi-selskapet. Deleger slike oppgaver til en onkel eller annet organisert familiemedlem / venn, og informer gjestene om dette før middagen begynner.

[Strix]

Hmm, 28 gjester, planlegging i 9mnd, sammen med forloveden og du er utslitt... Da vil jeg si at det for meg høres ut som om du har tatt på deg enormt mye arbeid og gjort det tungvindt eller at du stresser for mye...

Håper dagen blir kjekk i alle fall!

[Gjest Gjest_Isabel_*]

JA, det er normalt. Jeg er dritlei Kan ikke vente til søndag!!!! (gifter meg også lørdag!)

[Gjest Gjest]

Hmm, 28 gjester, planlegging i 9mnd, sammen med forloveden og du er utslitt... Da vil jeg si at det for meg høres ut som om du har tatt på deg enormt mye arbeid og gjort det tungvindt eller at du stresser for mye...

Håper dagen blir kjekk i alle fall!

Det er faktisk like mye som må ordnes uansett om man har 28 eller 100 gjester.

[Strix]

Det er faktisk like mye som må ordnes uansett om man har 28 eller 100 gjester.

En må bare lage 1/3 av invitasjonene, 1/3 av bordkortene, trykke opp 1/3 av evt. sanger ol. dekke til 1/3, kjøpe inn drikke og mat til 1/3 om en bare har 1/3 av gjestene da...

Jeg dekket selv, hjalp til med å lage mat, sydde duker, bakte kaker i tillegg til alt det andre som en "selvfølgelig" gjør.

Jeg sier bare at jeg ikke syns det var noe stress med 80 og at jeg ikke helt ser at en kan bli så lei etter 9mnd med planlegging og forberedelser når en har 28 gjester, det er jo som en håndfull omtrent.

Men vi mennesker er forskjellige og fungerer på ulike måter. Kjedelig bare at en skal bli så lei en uke før festen og lei sin egen forlovede liksom.

[LilleSiri]

Jeg hadde det også sånn uka før bryllupet, og spesielt dagen før! Lurte hvorfor i alle dager vi gjorde dette her og ikke hadde bare dratt til en eller annen ambasade. MEN på bryllupsdagen var alt slitet glemt og det ble et fantastisk bryllup

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg hadde det også sånn uka før bryllupet, og spesielt dagen før! Lurte hvorfor i alle dager vi gjorde dette her og ikke hadde bare dratt til en eller annen ambasade. MEN på bryllupsdagen var alt slitet glemt og det ble et fantastisk bryllup

Hadde det akkurat likt som deg drit lei rett før, men angrer ikke noe nå!

[koggos]

Jeg holder på å SPY selv, og jeg har 6 uker igjen... Det jeg gleder meg mest til er å kunne snakke med folk om andre ting, føler det er det eneste folk vil snakke om for tiden. Har dere alt i boks, har dere ordnet ditt og datt? Hvordan gjør dere med det, har dere tenkt på det? Blir dødsstressa av det, og ikke minst får vi dårlig samvittighet når vi gjør noe som ikke er bryllupsrelatert. Jeg tror uansett hvor høyt man legger lista eller hvor mye man delegerer er det ting å bestemme og ta stilling til, som gjør at man blir sliten. Vi har også ca 9 mnd fra forlovelse til bryllupet, men tror de som har good tid også blir lei mot slutten.

[KittyBambi]

Skjønner dere godt.. Vi har planlagt i 13 måneder allerede (gifter oss om ca 2 uker) og jeg begynner å bli ganske så lei. Jeg orker snart ikke å tenke mer på duker, hvem som skal gjøre hva, når og hvor. Jeg gleder meg til bryllupsreisen med min mann og ikke minst selve festen. Jeg gleder meg til å endelig kose meg med selve bryllupet - ikke bare planlegge. Svigermor blander seg oppi bortimot ALT sammen og min egen nyskilte mor spør såvidt om bryllupet. Jeg føler jeg ikke får det som jeg ønsker uansett. Så nå blir det godt å bare "slenge beina på bordet" og kose meg med dagen. Selv om jeg har skikkelig sommerfugler og nerver ang å være i fokus i kirken...

[krillan]

Jeg og føler det litt slik. Gleder meg egentlig veldig til dagen, håper det blir en fantastisk dag, men samtidig gleder jeg meg litt til alt er over og vi er gift.

Nervøs for å glemme noe, at noe går galt, lei av å planlegge, føler det ligger og gnager og at jeg burde ha alt klart.... Og det er det ikke.

Jeg gleder meg veldig til å se venner og familie som jeg ikke har sett på lenge.

Tror man blir så spent at man føler seg lei og ikke orker å tenke på det.

Samtidig får jeg dårlig samvittighet av å føle det sånn....

Har hørt om dette før, så tror det er ganske normalt