Gjest artloff Skrevet 3. august 2009 #1 Skrevet 3. august 2009 Samboeren min er arbeidsledig og har vert det i snart 3 mnd. Jeg blir sprø av å ha han gående hjemme og han blir bare mer og mer deprimert. Jeg har mest lyst til å be ham pakke snippesken og dra. Jeg vil ikke ha en arbeidsledig type. Han har jobbet gjennom vikarbyrå en stund(han er lagerarbeider) og han misstrivdes. så nå blå nekter han å jobbe gjennom vikarbyrå. Han sier at jeg ikke gjør noe for å hjelpe ham (spørre venner og familie) det har jeg gjort, men jeg nekter å fly rundt og spørre folk jeg knapt kjenner om jobb til han. Samvittigheten min sier jeg ikke skal sparke ham ut nå når han er på det mest sårbare. Men det er det jeg har mest lyst til Puh det gjorde gått å få ut litt damp.
Gjest Gjest_Jasså_* Skrevet 3. august 2009 #2 Skrevet 3. august 2009 Samboeren min er arbeidsledig og har vert det i snart 3 mnd. Jeg blir sprø av å ha han gående hjemme og han blir bare mer og mer deprimert. Jeg har mest lyst til å be ham pakke snippesken og dra. Jeg vil ikke ha en arbeidsledig type. Han har jobbet gjennom vikarbyrå en stund(han er lagerarbeider) og han misstrivdes. så nå blå nekter han å jobbe gjennom vikarbyrå. Han sier at jeg ikke gjør noe for å hjelpe ham (spørre venner og familie) det har jeg gjort, men jeg nekter å fly rundt og spørre folk jeg knapt kjenner om jobb til han. Samvittigheten min sier jeg ikke skal sparke ham ut nå når han er på det mest sårbare. Men det er det jeg har mest lyst til Puh det gjorde gått å få ut litt damp. Han trenger vel ikkje få seg jobb gjennom vikarbyrå da. Er det hans feil han er arbeidsledig? Om han mistrives så kan du ikkje akkurat tvinge han heller, da blir han nok enda meir deprimert, det kan eg love deg. Om han vil ha jobb, får han lese stillingsannonser i avisa, spørre rundt i forskjellige bedrifter og slikt. Evt begynne studere til ein jobb han faktisk vil trives med. Det skader jo ikkje å hjelpe han, men om han påstår du ikkje hjelper (når du gjør det) så får du bare kjefte og si du gjør hva du kan. Om han henger heime heile dagen, så få han ut av huset med kompiser eller be han finne seg ein hobby, hjelpe til i huset eller noe slikt. Selv om han er arbeidsledig så syns eg det virker litt drastisk å ville sparke han ut bare pga det. Regner med du er glad i han. Hadde aldri tenkt sånn tanke sjøl om min sambo var arbeidsledig.
Annikken Skrevet 4. august 2009 #3 Skrevet 4. august 2009 Det er faktisk ikke så lett å være arbeidsledig. Går raskt utover selvtilliten. Det du gjør nå er bare med på å splitte dere ytterligere. Prøv å vise litt medfølelse Så løser det seg nok til slutt, han finner nok en jobb igjen!
Rosalie Skrevet 4. august 2009 #4 Skrevet 4. august 2009 All medfølelse. Jeg har vært samboer med en som var arbeidsledig selv, og makan til tiltaksløshet som han etterhvert oppviste skal man lete lenge etter. Det var antagelig selvtilliten hans som gikk åt båten etter avslag på avslag på avslag, men jeg måtte til slutt bare bryte for ikke å følge med han i den nedadgående spiralen (nå skal det sies at bruddet nok var det beste som kunne skjedd han, for da det ble slutt måtte han i en overgangsperiode flytte hjem til foreldrene sine, og det var uaktuelt at han bodde gratis hjemme uten å yte. Så han var da i jobb fra dag én i sin fars firma, og forholdsvis kort tid etter hadde han relevant jobb for første gang etter at han var ferdigutdannet).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå