Jeg kan ikke fordra barn...

[Gjest ts]

Som overskriften sier så kan jeg ikke fordra barn. Jeg synes de er kjedelige, tåpelige, utrolig uinteressante, og for å være ærlig har alle andre arter søtere avkom enn disse siklende ekle menneskebarna.

Faktisk liker jeg ikke barn før de blir ca 14 +, da er det i det minste mulig å ha en samtale med dem om ting som faktisk er litt interessant, ikke bare pokemon og winks eller whatever dritt de interesserer seg for som liten.

Når jeg hører barn på bussen som hylgråter er min første tanke "dø krek!" og først etterpå klarer jeg å intellektuelt tenke meg frem til at det er synd på kreket.

Jeg har to kusiner på 9 og 11 som jeg faktisk liker, men bare i små doser. I lengen blir jeg utrolig utslitt av de hvinende, high-pitched stemmene deres som bare river i marg og bein. Kanskje jeg kunne klart å bli en bra mor om jeg gikk rundt med konstant mp3-spiller slik at jeg kunne stenge ute støyen deres.

Det kan nevnes at jeg tror mye av min avsky mot barn skyldes at jeg ble veldig mobbet som barn - av andre barn - og fortsatt blir mobbet hvis jeg er i nærheten av en barnehage osv. Barn er rett og slett frekke, sårende og mobber alle med et litt anerledes utseende. De har rett og slett nok avskyelige egenskaper til at jeg ikke engang er i nærheten av å like dem.

Nå har kjæresten min blitt onkel, og vil gjerne at jeg skal bli med å se på ungen. Jeg blir med for hans skyld, men ser rett og slett ikke gleden andre ser i den siklende klumpen med støyende grining.

Jeg regner med at han vil ha barn etter hvert også... så inntil videre er det min dypt bevarte hemmelighet at jeg ikke liker barn.

Men, jeg vil jo ikke føle det sånn. Jeg er kjempesnill ellers, driver masse med veldedighet og bryr meg om mennesker rundt meg. Bare ikke barn.

Jeg vet mange automatisk vil tillegge meg masse negative egenskaper nå fordi jeg ikke liker barn, men da hopper dere faktisk til konklusjoner dere ikke har grunnlag for å komme frem til. Dette er faktisk et seriøst problem for meg, og jeg vil derfor veldig gjerne ha saklige konkrete tips til hvordan jeg kan gå frem for å faktisk like og bli interessert i barn. Jo mer tid jeg har tilbrakt med dem til nå, jo mindre vil jeg ha med dem å gjøre. Så hva gjør man?

[Gjest Gjest]

Du er ærlig

Tror mange tenker likt, slapp av. Du trenger ikke like barn. Man trenger ikke like alle, bare man lar folk være i fred. Kommer det en dag der du får barn selv, er jeg sikker på at du vil forandre synet ditt på disse små irriterende skapningene.

Tenk litt på deg selv som liten, og hvordan du da skulle ønske å bli behandlet/tilsnakket. Prøv å være alene med 1 barn. Det er ofte en utrolig forandring på barn når man får dem på tomannshånd og lytter til dem. Da er de somregel uten untak skamherlige, alle som en, Har erfart det flere ganger.

Prøv.

Prøv også å forandre tankegangen din, og legg det negative over på foreldrene. Negative sider ved barn har som oftest utspring fra deres foreldre.

Det er ikke noe galt med deg, liker ærligheten din.

[Gjest Gjest]

Synes det er fint at du er ærlig, og selvfølgelig vil du ikke føle det sånn. Det gjelder nok de fleste, man kan ikke styre alle følelsene sine.

Kanskje kunne det hjulpet deg å gå til psykolog for å snakke om disse tingene, få hjelp fra noen som virkelig kan mye om den mennesklige psyken?

[Gjest Gjest]

Barn er som andre mennesker, man må lære dem å kjenne før man kan lære å like dem...........

Vil du lære å like barn så ta deg tid til virkelig å bli kjent med et barn eller to. Mange barn er flotte personligheter.