Er jeg sjalu eller har jeg følelser for eksmannen min?

[Gjest Frustrert alenemor]

Står i et vondt dillemma for tiden.

For en tid tilbake så ble jeg og mannen min separert. Vi har vært sammen siden vi var veldig unge og har barn sammen. Han er en kjempe-kjekk mann, flink far, flink hjemme og veldig selvoppfordrende. Men vi hadde litt kommunikasjonsproblemer, og gikk vel i den typiske fellen mange småbarnsforeldre gjør, og på slutten så tilbringte vi nesten ikke tid sammen. Jeg begynte å tvile på følelsene og etter mye att og frem så flyttet jeg ut.

Etter noen måneder så møtte jeg en ny mann. Kjempe-kjekk og snill og vi hadde det kjempe-godt når vi var sammen, men pga av at jeg syns det var litt tidlig å gå inn i noe nytt forhold og pga barna våre(hans og mine) så gikk vi ikke ut offentlig og møttes kun når det passet. Noe som blir veldig sjelden slik som situasjonen er nå..

Jeg og eksen har hele tiden hatt et godt forhold og samarbeidet bra. Nå har han møtt en ny, og jeg unner han det virkelig, men samtidig så kjenner jeg litt skikkelig panikk for nå mister jeg han. Jeg er også redd barna skal lide under dette. Hva om hun ikke er snill med mine barn:/

Jeg er kjempe-usikker nå for jeg vet ikke om jeg kjenner på disse følelsene fordi jeg fremdeles elsker eksen min, eller om det bare er for at jeg er sjalu. Vi har snakket sammen og jeg vet at han vil prøve igjen viss jeg vil, men da må jeg være helt sikker på at det er dette jeg vil, for da må jeg også "svikte" han andre. Noen som har vært i samme situasjon? Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å finne ut av dette...

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Heisann

Det høres ut som du har fortsatt følelser for din eksmann. Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd igjen, og dere kan jo prøve å gå til samtaleterapi sammen. Det kan ofte hjelpe.

Nå skal jeg ikke råde deg for mye, men stol på magefølelsen og hjertet.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva du er, men jeg tenker at det er svært dumt av deg å hoppe på din exmann igjen. For så å utsette barna for ENDA et brudd om det viser seg å være feil...

Men, samtidig, det virker som du ikke er ferdig med ham. Hva om dere begynner å date da? Altså, bo hver for dere, ha delt omsorg og alt det der. Men dater hverandre på fritida slik man gjør når man finner en ny partner. Kanskje det er det dere trenger? Bli kjent på nytt?

Og jeg synes det er en god ide å bruke en samtaleterapeut/parterapeut eller hva det heter.

[Rosalie]

Hvorfor skal han ville date eksen når han faktisk har møtt en annen?

[Gjest damegjest]

For det første må du ta konsekvensen av dine valg. Du valgte å gå ut av forholdet fordi du tvilte på følelsene du hadde for mannen din. Deretter fant du en ny mann som også hadde barn fra før. Så finner eksen din en ny kjæreste og da plutselig blir du bekymret for hvordan barna tar det og om stemor er snill mot barna. Du tror ikke at eksen din sitter med samme bekymringer som deg om nye kjærester og hvordan denne mannen er mot hans barn, og hvordan ungene takler det?

Han utsetter ikke deg og ungene for mer enn det du allerede har utsatt han og ungene for. Jeg tror du er sjalu og føler at du ikke har kontroll over eksen og hans følelser lenger, det er ikke lenger du som styrer hans følelsesliv.

Du er sjalu, vil ha i pose og sekk fordi du gjerne vil ha eksen der som før samtidig som du vil ha den nye kjæresten. Det går ikke, og det er der konsekvensene av egne valg kommer inn. Du må la eksen gå videre i livet sitt, akkurat som du har gjort.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Står i et vondt dillemma for tiden.

For en tid tilbake så ble jeg og mannen min separert. Vi har vært sammen siden vi var veldig unge og har barn sammen. Han er en kjempe-kjekk mann, flink far, flink hjemme og veldig selvoppfordrende. Men vi hadde litt kommunikasjonsproblemer, og gikk vel i den typiske fellen mange småbarnsforeldre gjør, og på slutten så tilbringte vi nesten ikke tid sammen. Jeg begynte å tvile på følelsene og etter mye att og frem så flyttet jeg ut.

Etter noen måneder så møtte jeg en ny mann. Kjempe-kjekk og snill og vi hadde det kjempe-godt når vi var sammen, men pga av at jeg syns det var litt tidlig å gå inn i noe nytt forhold og pga barna våre(hans og mine) så gikk vi ikke ut offentlig og møttes kun når det passet. Noe som blir veldig sjelden slik som situasjonen er nå..

Jeg og eksen har hele tiden hatt et godt forhold og samarbeidet bra. Nå har han møtt en ny, og jeg unner han det virkelig, men samtidig så kjenner jeg litt skikkelig panikk for nå mister jeg han. Jeg er også redd barna skal lide under dette. Hva om hun ikke er snill med mine barn:/

Jeg er kjempe-usikker nå for jeg vet ikke om jeg kjenner på disse følelsene fordi jeg fremdeles elsker eksen min, eller om det bare er for at jeg er sjalu. Vi har snakket sammen og jeg vet at han vil prøve igjen viss jeg vil, men da må jeg være helt sikker på at det er dette jeg vil, for da må jeg også "svikte" han andre. Noen som har vært i samme situasjon? Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å finne ut av dette...

Ta det helt med ro. Det du føler nå er helt normalt. Men det vil gå over. Du mister en del kontroll, din x vil finne sin egen vei i livet som du ikke er en del av - og så klart er det uvant og at det gir noen såre følelser. Men ikke verre enn at du kommer over det og du må bare stå i deg selv og ta ansvar for de valg du har gjort og la han leve sitt liv som du ikke har kontroll på. Slik er det bare. Jeg tror alle merker litt til den følelsen du sitter med nå.......men livet går videre allikevel - bare stå for dine valg.

Og hvis du tenker litt etter - så har jo ikke noe forandret seg i deres forhold og da er det dumt å gi etter for disse "øyeblikks"følelsene du får av endringer. Så ta litt kontroll over hodet ditt og forhold deg voksent til dette - stå for dine valg og la han ta sine

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Husk at det som har skjedd til nå -har du hatt kontroll over. Og dette er bare noe du må forholde deg til som du ikke har kontroll over.

Og det er rart og komme dit - men du må dit og du må gjennom det. Så enkelt tror jeg det er

[Gjest TS]

For det første må du ta konsekvensen av dine valg. Du valgte å gå ut av forholdet fordi du tvilte på følelsene du hadde for mannen din. Deretter fant du en ny mann som også hadde barn fra før. Så finner eksen din en ny kjæreste og da plutselig blir du bekymret for hvordan barna tar det og om stemor er snill mot barna. Du tror ikke at eksen din sitter med samme bekymringer som deg om nye kjærester og hvordan denne mannen er mot hans barn, og hvordan ungene takler det?

Han utsetter ikke deg og ungene for mer enn det du allerede har utsatt han og ungene for. Jeg tror du er sjalu og føler at du ikke har kontroll over eksen og hans følelser lenger, det er ikke lenger du som styrer hans følelsesliv.

Du er sjalu, vil ha i pose og sekk fordi du gjerne vil ha eksen der som før samtidig som du vil ha den nye kjæresten. Det går ikke, og det er der konsekvensene av egne valg kommer inn. Du må la eksen gå videre i livet sitt, akkurat som du har gjort.

Jeg har hele veien tenkt på hvordan dette blir for barna.. Det er derfor vi har brukt så lang tid på dette bruddet:) Og vi har også snakket om dette hele veien. Barna mine har aldri måtte møte noe ny mann. Jeg har ikke presentert dem for noen ny og kommer ikke til å gjøre det før det evt hadde blitt seriøst.

Jeg vet også hva jeg har gått i fra, og det har vært veldig vondt hele veien for jeg har vært usikker på hva jeg ville. Mest av alt så vil jeg at barna skal få vokse opp med foreldre som bor sammen... Og slippe å ha noe ekser og andre barn å forholdet seg til, men samtidig så er jeg for ung til å leve resten av livet uten at jeg og mannen har det riktige følelsene for hverandre.

Jeg må velge mellom å "miste" han nye, satse på eksen og risikere at dette ikke går og barna må gå gjennom alt på nytt... Eller å satse på han nye og risikere og angre på valget mitt... Vet jeg høres egoistisk ut, og jeg er nok kanskje det oppi dette, men mest av alt fordi jeg er så redd for fremtiden. Jeg er redd for å ta de feile valgene. Men viktigst for meg er at barna har det bra:)

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg har hele veien tenkt på hvordan dette blir for barna.. Det er derfor vi har brukt så lang tid på dette bruddet:) Og vi har også snakket om dette hele veien. Barna mine har aldri måtte møte noe ny mann. Jeg har ikke presentert dem for noen ny og kommer ikke til å gjøre det før det evt hadde blitt seriøst.

Jeg vet også hva jeg har gått i fra, og det har vært veldig vondt hele veien for jeg har vært usikker på hva jeg ville. Mest av alt så vil jeg at barna skal få vokse opp med foreldre som bor sammen... Og slippe å ha noe ekser og andre barn å forholdet seg til, men samtidig så er jeg for ung til å leve resten av livet uten at jeg og mannen har det riktige følelsene for hverandre.

Jeg må velge mellom å "miste" han nye, satse på eksen og risikere at dette ikke går og barna må gå gjennom alt på nytt... Eller å satse på han nye og risikere og angre på valget mitt... Vet jeg høres egoistisk ut, og jeg er nok kanskje det oppi dette, men mest av alt fordi jeg er så redd for fremtiden. Jeg er redd for å ta de feile valgene. Men viktigst for meg er at barna har det bra:)

fikk bare lyst til å si: Ta deg sammen!

Du har tatt ett valg og vært fornøyd med det valget. Du har selv funnet en type. Og slik var det greit for deg. Det er saken.

Du blander sammen masse tanker og situasjoner. Ta en ting av gangen og ikke skap unnskyldninger for alt som detter inn i hodet ditt.

ser ut som du skaper en masse drama i ditt eget hode og det er du ikke tjent med.

[Gjest singel lesbe]

Jeg har hele veien tenkt på hvordan dette blir for barna.. Det er derfor vi har brukt så lang tid på dette bruddet:) Og vi har også snakket om dette hele veien. Barna mine har aldri måtte møte noe ny mann. Jeg har ikke presentert dem for noen ny og kommer ikke til å gjøre det før det evt hadde blitt seriøst.

Jeg vet også hva jeg har gått i fra, og det har vært veldig vondt hele veien for jeg har vært usikker på hva jeg ville. Mest av alt så vil jeg at barna skal få vokse opp med foreldre som bor sammen... Og slippe å ha noe ekser og andre barn å forholdet seg til, men samtidig så er jeg for ung til å leve resten av livet uten at jeg og mannen har det riktige følelsene for hverandre.

Jeg må velge mellom å "miste" han nye, satse på eksen og risikere at dette ikke går og barna må gå gjennom alt på nytt... Eller å satse på han nye og risikere og angre på valget mitt... Vet jeg høres egoistisk ut, og jeg er nok kanskje det oppi dette, men mest av alt fordi jeg er så redd for fremtiden. Jeg er redd for å ta de feile valgene. Men viktigst for meg er at barna har det bra:)

Sånn som jeg ser det så kan du ikke gjøre noe. Han har ny dame (som også har et liv og et hjerte, som hun allerede har investert i din eks) og det bør du respektere.

[Gjest singel lesbe]

ellers så er jeg enig med de som sier at dette er normalt.

Når du skriver at du unner ham en ny kjæreste, så tolker jeg dine følelser nå som at du ikke ønsker ham tilbake - egentlig. Vil man virkelig ha et annet menneske, så er det ikke ok at de finner lykken med et annet mennesker (tror jeg, selv om mange hevder det motsatte).

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker som både du og eksmannen din bør være single en periode - inntil dere har funnet ut hva dere vil.

[Gjest Gjest]

Står i et vondt dillemma for tiden.

For en tid tilbake så ble jeg og mannen min separert. Vi har vært sammen siden vi var veldig unge og har barn sammen. Han er en kjempe-kjekk mann, flink far, flink hjemme og veldig selvoppfordrende. Men vi hadde litt kommunikasjonsproblemer, og gikk vel i den typiske fellen mange småbarnsforeldre gjør, og på slutten så tilbringte vi nesten ikke tid sammen. Jeg begynte å tvile på følelsene og etter mye att og frem så flyttet jeg ut.

Etter noen måneder så møtte jeg en ny mann. Kjempe-kjekk og snill og vi hadde det kjempe-godt når vi var sammen, men pga av at jeg syns det var litt tidlig å gå inn i noe nytt forhold og pga barna våre(hans og mine) så gikk vi ikke ut offentlig og møttes kun når det passet. Noe som blir veldig sjelden slik som situasjonen er nå..

Jeg og eksen har hele tiden hatt et godt forhold og samarbeidet bra. Nå har han møtt en ny, og jeg unner han det virkelig, men samtidig så kjenner jeg litt skikkelig panikk for nå mister jeg han. Jeg er også redd barna skal lide under dette. Hva om hun ikke er snill med mine barn:/

Jeg er kjempe-usikker nå for jeg vet ikke om jeg kjenner på disse følelsene fordi jeg fremdeles elsker eksen min, eller om det bare er for at jeg er sjalu. Vi har snakket sammen og jeg vet at han vil prøve igjen viss jeg vil, men da må jeg være helt sikker på at det er dette jeg vil, for da må jeg også "svikte" han andre. Noen som har vært i samme situasjon? Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å finne ut av dette...

Du skriver om alle gode kvalitetene til din mann,men mener han det samme om deg? Elsker dere hverandre?

Komunikasjonssvikt er ofte problemet hos mange. og dere har vert sammen siden dere var unge,kansje gått trøtt og så bare de grå dagene?

Søte dere hjelp for forholdet før du flyttet ut. Mange velger bare å flytte ut, uten å tenke på hva som kan gjøres.

Ønsket dere begge ut av forholdet? Så dere begge problemene. Så dere begge at det kun deide seg om komunikasjonsmangel?

Noen blir trøtte av å leve slik, noen flytte,mens andre velger å være mindre hjemme.

Tror du din mann som du omtaler så godt, vil velge en dame som ikke er snill med barna?

Jeg anbefaler ingen å gå inn i et nytt forhold bare mnd etter et langt forhold.

Man kutter ikke en streng og er ferdig den dagen man flytter ut. det er mye følelser i sving.

Klart du er glad i mannen din, og klart du blir sjalu over at han har funnet en ny dame. Skulle bare mangle

Syns du skal ta en prat med mannen din. Om hva han ønsker, og hva du ønsker. men det kan ike være pga han har truffet en ny, og du skal "forhindre" det.

Kansje dere trenger en pause også, med hver deres nye kjæreste en stund?

man vet hva man har,men vet ikke hva ma får, er det noe som heter.

Tenker din mann (når han får vite det) at kansje din nye venn ikke er snill med barna?

tror det er en sånn kvinnegreie dette med at stemødre vil gjøre det dårligere...(unnskyld)

Så om deres forhold slik du beskriver det, og han mener det samme så må jo dere prate sammen.

[Gjest ts]

Vet jeg bør ta meg sammen, men hodet mitt er et eneste stor samsurium:S

Han har ikke ny dame, men har kontakt med ei. Han vil ha meg tilbake viss jeg vil:/ Det har aldri vært min intensjon å gjøre han vondt. Jeg har heller ikke sammen med noen, men har tilbringt tid sammen med en annen. I utgangspunktet så er både jeg og eksen single..

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Vet jeg bør ta meg sammen, men hodet mitt er et eneste stor samsurium:S

Han har ikke ny dame, men har kontakt med ei. Han vil ha meg tilbake viss jeg vil:/ Det har aldri vært min intensjon å gjøre han vondt. Jeg har heller ikke sammen med noen, men har tilbringt tid sammen med en annen. I utgangspunktet så er både jeg og eksen single..

Jeg vet at det kan bli mye i hodet i slike situasjoner.

Men da må du styre deg selv litt. Ikke la alt dette tankespinnet du driver med nå skje. Fokuser fremover. Hvordan skal du legge ting tilrette i ditt liv: barn, bosted.... Vær realistisk. De tankene du holder på med nå vil drive deg til vanvidd og de krever masse energi - og det har du egentlig ikke tid/kapasitet til nå.

Du tok ett valg fordi du var i en dårlig situasjon. Han og dame/du og type. Det har ikke noe med det å gjøre. Det er ikke relativt i denne sammenhengen. Og her må du være litt voksen og holde fokus på det du skal holde fokus på.

[Gjest ts]

Om vi ikke kan være lykkelige sammen så ønsker jeg selvsagt at han skal kunne være lykkelig sammen med noen andre.. Selv om det gjør vondt:/

Vi gikk til familierådgiving men var kanskje litt uheldig med rådgiveren for hun var veldig tafatt:/ Tror kanskje jeg kunne prøvd mer en det jeg gjorde. Vi har snakket masse sammen i ettertid på hva som kunne vært gjort annerledes og hva vi ønsker for fremtiden.

Vi har et nært forhold pga barna, og vi reiser på ferie sammen o.l for at barna skal få oppleve kjekke ting. Han er alltid velkommen hos oss og omvendt. Er også dette jeg er redd for å miste:/ En ny dame er jo ikke intr i å ha besøk av eksen hans. Jeg kan ikke få se barna mine når jeg vil o.l Og dette er noe jeg har tenkt på hele veien.. ikke bare nå når han har møtt noen, men ble plutselig så reelt!

[Gjest ??]

Det er sånn det er ved samlivsbrudd, man kan ikke regne med å gjøre feriere sammen eller se barna akkurat når det passer deg lenger. Det virker som om du sitter med en del tanker som du burde ha tenkt på lenge før.

Uansett, hvis det er sånn at du og eksen egentlig har lyst til å være sammen så bør dere begge kutte ut den personen som dere er i et forhold med, eller bare roter med. Og så bør dere ta en ny runde med parterapi, kanskje det går bedre denne gangen.

Å flytte sammen igjen er et stort skritt og bør ikke gjøres før dere er i stand til å satse 100 % og før dere innser at et forhold består av mange hverdager. Et par jeg kjenner har nå flyttet fra hverandre for 3. gang, og jeg håper de blir fra hverandre av hensyn til barna heretter. For hver gang må felles bolig selges og ungene må flytte, de går heldigvis på samme skole fortsatt men de føler seg utrygge i forhold til mors og fars forhold.

[Gjest -minette-]

Tror sånne følelser og tanker er veldig vanlige... Det er på en måte først når den ene parten finner seg en ny, at det går opp for den andre at det virkelig er slutt, finito, finale. Og da er det helt normalt å få en ny reaksjon.

Jeg har selv sett dette på nært hold, min mor ville skilles fra min far, men gjett hvem som ble såret da han etterhvert fikk seg ny dame... Og jeg tror som sagt ikke at det er uvanlig i det hele tatt.

Blir jo bare gjetting dette her, men jeg tenker at dette er siste krampetrekning i det forholdet dere hadde. Og at det ikke nødvendigvis er lurt å følge hjertet akkruat nå, men hodet. Det var jo en grunn til at dere flyttet fra hverandre. Er du sikker på at det blir bedre denne gangen? Skjønner at du gjerne vil tro det, men jeg henger meg på de som har fortalt om andre og tredje gangs skilsmisser med mye ståk og styr. Mor og far klarer ikke bestemme seg, inn og ut og inn igjen. Og gjerne ut igjen til slutt, for det var grunner til at de flyttet fra hverandre i utgangspunktet. Vondt for alle parter.

En annen ting er at jeg personlig synes det er en uting å skulle dra på ferie sammen, feire høytider sammen og spasere inn og ut av hverandres hus hvis det fører til at barna blir forvirret over hvordan ting er. Hvis de er helt på det rene med at mor og far er skilt så er det selvsagt greit, men det finnes mange barn som får næring til hemmelige drømmer om at far og mor egentlig skal komme sammen igjen, og det synes jeg er en "slem" ting å gjøre mot barna selv om intensjonene er gode.

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg. Men det er i alle fall mine tanker rundt dette. Til sist vil jeg gi deg en god klem, for det å gi slipp- gi ordentlig slipp- er noe av det vanskeligste man gjør her i livet...

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Om vi ikke kan være lykkelige sammen så ønsker jeg selvsagt at han skal kunne være lykkelig sammen med noen andre.. Selv om det gjør vondt:/

Vi gikk til familierådgiving men var kanskje litt uheldig med rådgiveren for hun var veldig tafatt:/ Tror kanskje jeg kunne prøvd mer en det jeg gjorde. Vi har snakket masse sammen i ettertid på hva som kunne vært gjort annerledes og hva vi ønsker for fremtiden.

Vi har et nært forhold pga barna, og vi reiser på ferie sammen o.l for at barna skal få oppleve kjekke ting. Han er alltid velkommen hos oss og omvendt. Er også dette jeg er redd for å miste:/ En ny dame er jo ikke intr i å ha besøk av eksen hans. Jeg kan ikke få se barna mine når jeg vil o.l Og dette er noe jeg har tenkt på hele veien.. ikke bare nå når han har møtt noen, men ble plutselig så reelt!

[/quote

Jeg synes du har ett veldig urealistisk oppfatning av situasjonen du er. Det virker som om du bare ser ned på skotuppene dine og ikke greier å se fremover. Du visste hva du ikke ville, tidligere. Og der du står nå så vet du hverken frem eller tilbake.

De bildene du har av samarbeid foran deg - de er veldig ofte veldig annerledes. Det kommer så mange faktorer inn underveis - dine/mine barn, mine avtaler, dine avtaler, min familie, din familie. Det er ikke så enkelt som du fremstiller det og det bilde du har av der ganske urealistisk. Det du må tenke på er DIN vei. Hvor vil DU? Hvordan samarbeidet og dets fremtid blir - det kan du ikke vite og det kan du ikke sette standarder for i dag. Men du må vite DIN vei.

Du sitter ikke i en dårlig situasjon i dag pga en terapeut. Du er der du er i dag fordi du har valgt det. Men du må også se fremover i perspektiv. Du har startet en ny vei. Jeg skjønner at det kan se utrygt ut og ting endrer seg (uten din påvirknig) og at det hele virker skremmende.

Men du må vel ha sett litt av hva som skjer før du valgte å gå? Hva det innebærer av relasjoner som vil være i endring over tid. At du må være trygg på egne ben.

Ett godt motto er: Se deg ikke tilbake - du skal ikke den veien.

Jeg mener ikke å være ufin/stygg - men jeg er kanskje veldig direkte og rett på sak og roter meg ikke bort i så mye urealistiske følelser som forvirrer utsikten din

[Eliza Doalot]

Tror sånne følelser og tanker er veldig vanlige... Det er på en måte først når den ene parten finner seg en ny, at det går opp for den andre at det virkelig er slutt, finito, finale. Og da er det helt normalt å få en ny reaksjon.

Jeg har selv sett dette på nært hold, min mor ville skilles fra min far, men gjett hvem som ble såret da han etterhvert fikk seg ny dame... Og jeg tror som sagt ikke at det er uvanlig i det hele tatt.

Blir jo bare gjetting dette her, men jeg tenker at dette er siste krampetrekning i det forholdet dere hadde. Og at det ikke nødvendigvis er lurt å følge hjertet akkruat nå, men hodet. Det var jo en grunn til at dere flyttet fra hverandre. Er du sikker på at det blir bedre denne gangen? Skjønner at du gjerne vil tro det, men jeg henger meg på de som har fortalt om andre og tredje gangs skilsmisser med mye ståk og styr. Mor og far klarer ikke bestemme seg, inn og ut og inn igjen. Og gjerne ut igjen til slutt, for det var grunner til at de flyttet fra hverandre i utgangspunktet. Vondt for alle parter.

En annen ting er at jeg personlig synes det er en uting å skulle dra på ferie sammen, feire høytider sammen og spasere inn og ut av hverandres hus hvis det fører til at barna blir forvirret over hvordan ting er. Hvis de er helt på det rene med at mor og far er skilt så er det selvsagt greit, men det finnes mange barn som får næring til hemmelige drømmer om at far og mor egentlig skal komme sammen igjen, og det synes jeg er en "slem" ting å gjøre mot barna selv om intensjonene er gode.

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg. Men det er i alle fall mine tanker rundt dette. Til sist vil jeg gi deg en god klem, for det å gi slipp- gi ordentlig slipp- er noe av det vanskeligste man gjør her i livet...

Dette innlegget beskriver mye av det jeg mener.

I tillegg vil jeg si at jeg tror det er naturlig å få den typen følelser uavhengig av hvorvidt man fortsatt elsker eksen. Dere har funnet en rytme som dere synes fungerer. Når det kommer nye partnere inn i bildet er det som du selv påpeker,h en fare for at denne rytmen ødelegges, og det er naturligvis skremmende.

Hvorvidt du faktisk har følelser som det er verdt å satse på overfor eksen, kan vel egentlig bare du selv svare på. Men jeg synes det er et poeng at du ikke børe sette den nye og den gamle opp mot hverandre. Altså, elsker du eksen gjør du det uavhengig om du har truffet en ny eller ikke, og vice versa. Jeg synes derfor at du bør avklare følelsene dine for eksen før du evt tar stilling til om du ønsker å satse på et forhold til den nye.