Fellesturer med DNT som enslig?

[Gjest Frøken Frøken]

Ja. Jeg kunne etterhvert tenke meg å gå litt lengre fjellturer over flere dager. Jeg er ei singel dame på 31 år, og har ingen i bekjentskapskretsen det ville passe å trekke med på langtur. Og jeg er ikke tøff eller fjellvant nok til å gå av sted alene.

Så, jeg lurer litt på hvordan det er å være med på sånne fellesturer når man kommer som enslig? Føles det litt kleint? Jeg kommer nok ikke til å bli med på de aller tøffeste turene med det første, men kan være med på noen av moderat vanskelighetsgrad/med lange etapper.

Jeg er ikke utpreget sosial, men ikke uomgjengelig heller. Det som bekymrer mest er vel at jeg skal føle meg veldig utenfor fellesskapet dersom alle andre er der som par, eller det dannes klikker. Trist dersom man blir sittende taus og alene hver kveld etter man er kommet fram...

Er det noen som har vært i liknende situasjon og har noen råd eller tanker? Vil jo gjerne på tur, men må kanskje psyke meg opp litt først ;-)

[rainbow_dash]

Jeg har dratt alene på dnt-tur før, selv om jeg da var i tenåra og drog på ungdomsturer. Men jeg tror nok ikke det blir så forskjellig.

Min erfaring er ihvertfall at om du drar alene, så "tvinger" du deg selv til å bli kjent med alle, og vil derfor ende opp som mer sosial enn de som drar som par, og holder seg til hverandre. Det er uansett veldig lett å bli kjent med folk, dere har jo allerede en felles interesse!

Jeg syns du bare skal hoppe i det, for det er ingenting å bekymre seg for. Så lenge du ikke stenger deg helt ute, med vilje, så går det helt fint!

[Miel]

Det er mange som drar på fellestur alene! Fordelen med det er jo at du blir helt nødt til å prate med folk du ikke kjenner. DNT arrangerer også en del singelturer, men disse er så populære at du må melde deg på i god tid.

Endret 3. august 2009 av Miel