Hvordan redder man forholdet...

[Failure]

Hva gjør man når man har nådd en krise etter 3 år. Der kjæresten ikke vet hva han lenger føler, men sier det er noen følelser som ligger dypt. Hvordan redder man det?

Jeg er rådvill. Føles som hjertet mitt har blitt knust i tusen biter.

[Betty77]

Har han ikke lengre følelser for deg? eller har han følelser for deg som sitter dypt? Eller hva er det du mener?

Komunikasjon er viktig. Har dere snakket sammen?

[Failure]

Har han ikke lengre følelser for deg? eller har han følelser for deg som sitter dypt? Eller hva er det du mener?

Komunikasjon er viktig. Har dere snakket sammen?

Takk for svar.

Han sier han ikke vet, men han oppfører seg som vanlig. Holder meg i hånda og kysser meg. Sier han savner meg og savner nærhet. At han savner oss. Det gjør jeg óg.

Han sier det er følelser som sitter dypt og da jeg spurte han om han har et behov for å ha meg rundt seg, svarte han ja. Jeg spurte han også om han hadde følt seg lettet om jeg fortalte han at jeg ikke har følelser. Da sa han at han ville blitt trist.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg føler. Vi har avtalt å ikke snakke med hverandre frem til lørdag. Han skal reise bort og forhåpentligvis få sortert tankene sine litt. Jeg vet hva jeg føler, men likevel tør jeg ikke å kjenne på de følelsene. Jeg har ikke råd til å bli såret igjen. Jeg vil så gjerne, for vi har vært sammen i 3 år. 3 år som har vært fantastiske.

Jeg vet ikke, er det vanskelig å tenke klart når man ikke selv vet hva man føler?

Jeg har fortalt han at han ikke kan være så skåsikker, når han gjør småting som tyder på at det er noen følelser der, men han vet ikke hvordan han skal komme i kontakt med de følelsene, ikke før han har fått sortert tankene. Men vil det hjelpe noe om han er borte? Og vi ikke snakker? Vil savnet være stort? ....

[Betty77]

Om han ikke vet om han er glad i deg?? Da må du begynne å stille spørsmål her..

Pass på så man ikke tar hverandre for gitt og lever sammen av gammel rutine hvertfall tror no jeg. Passe på at det ikke sklider over i bare vennskap til slutt.. skummelt.

Selvfølgelig er det sundt å være litt bort fra hverandre, kjenne at man savner hverandre. Det synes jeg også er godt. Viktig å finne på ting hver for seg og ikke være sammen hele tiden. Da blir det uansett så godt å treffes igjen - forutsett at begge to er glad i hverandre.

[Failure]

Om han ikke vet om han er glad i deg?? Da må du begynne å stille spørsmål her..

Pass på så man ikke tar hverandre for gitt og lever sammen av gammel rutine hvertfall tror no jeg. Passe på at det ikke sklider over i bare vennskap til slutt.. skummelt.

Selvfølgelig er det sundt å være litt bort fra hverandre, kjenne at man savner hverandre. Det synes jeg også er godt. Viktig å finne på ting hver for seg og ikke være sammen hele tiden. Da blir det uansett så godt å treffes igjen - forutsett at begge to er glad i hverandre.

Han vet ikke om han elsker meg. Han vet ikke hva han føler, sier han, men han er glad i meg, hva det nå måtte bety. Jeg har prøvd å stille han spørsmål, men han gjør alt så komplisert for seg selv. Han sier uansett at han vil prøve i og med at han bryr seg om meg, og at han ikke vil være uten meg. Men at det er noe som blokkerer han. Jeg aner ikke. Det er bare så vanskelig. Nå har jeg iallfall gitt han tid og han meg. Tror du det vil hjelpe han og sortere tankene? og er det sånn at man ikke vet hva man har før det nesten er borte? Er det virkelig så lett å gi opp 3 år med en person som forstår mer enn noen andre gjør?

[Petunia2]

Kjære deg.

Dette var som å lese et innlegg jeg selv kunne ha skrevet for 12 år siden. Det er lenge siden, men var så vanskelig for meg at jeg husker det som det var i går.

Jeg fikk også den grusomme beskjeden at mannen jeg ville dele resten av livet med ikke visste hva han ville. Det var 17. mai, husker jeg. Jeg gikk inn i en depresjon. Spiste ikke, orket ingenting. Han mente det var liten sjanse for at det skulle endre seg. Vi forberedte oss på å bryte opp. Etter 3 år. Vi hangla oss gjennom sommeren, og når høsten kom ville han at jeg ikke skulle kontakte han da han dro på skole utenbys. Han ville ha tiden alene. Til å tenke seg om. Da julen kom hang jeg nesten ikke sammen, men etter nyttår fortalte han meg at han hadde fått alle følelser tilbake. Han hadde kjent i tiden uten meg, at han trang meg. Alt snudde seg. Etter 15 år sammen, har han ikke angret på sitt valg.

Det er håp! Hold ut!

Og skulle det ikke gå, er jeg sikker på at du kommer til å finne kjærligheten igjen.

Klem fra meg.

[Failure]

Kjære deg.

Dette var som å lese et innlegg jeg selv kunne ha skrevet for 12 år siden. Det er lenge siden, men var så vanskelig for meg at jeg husker det som det var i går.

Jeg fikk også den grusomme beskjeden at mannen jeg ville dele resten av livet med ikke visste hva han ville. Det var 17. mai, husker jeg. Jeg gikk inn i en depresjon. Spiste ikke, orket ingenting. Han mente det var liten sjanse for at det skulle endre seg. Vi forberedte oss på å bryte opp. Etter 3 år. Vi hangla oss gjennom sommeren, og når høsten kom ville han at jeg ikke skulle kontakte han da han dro på skole utenbys. Han ville ha tiden alene. Til å tenke seg om. Da julen kom hang jeg nesten ikke sammen, men etter nyttår fortalte han meg at han hadde fått alle følelser tilbake. Han hadde kjent i tiden uten meg, at han trang meg. Alt snudde seg. Etter 15 år sammen, har han ikke angret på sitt valg.

Det er håp! Hold ut!

Og skulle det ikke gå, er jeg sikker på at du kommer til å finne kjærligheten igjen.

Klem fra meg.

Tusen takk for svar og ikke minst håp.

Jeg forstår at man trenger tid for seg selv. Jeg har forsåvidt laget et nytt innlegg der jeg skrev hva vi kom frem til, men jeg kan skrive det er igjen;

Vi snakket sammen og han fortalte meg at han trenger meg og at han ikke vil gjøre det slutt. Han fortalte meg at han bryr seg utrolig mye om meg og det har han alltid gjort. Men i det siste har han vært usikker. Vi snakket om han og jeg spurte han om hadde det godt med seg selv og hvor det var blitt av den mannen jeg elsket. Han ga meg ikke noe svar på det, men sa at han aldri har hatt bra med seg selv grunnet sin vonde barndom som mobbeoffer. At han hele tiden må være på vakt og bli akseptert samt likt av alle rundt han, og jeg kan virkelig forstå at. Det han har gått igjennom har frarøvet han mye av det gode i livet, og jeg vil virkelig hjelpe han. Jeg spurte han senere om han følte han kunne være seg selv med meg og om han følte jeg aksepterte han for den han er. Svaret hans var ja, noe som var godt å høre.

Nå har vi kommet frem til at vi vil prøve. Han sier han har noe å jobbe for, og det skal han gjøre , siden han vet hvor bra han har hatt det med meg og at han ikke vil miste de årene vi har delt sammen. Han sier jeg betyr mye for han og at han trenger meg i livet sitt. Det er godt å høre han si det, samtidig som det er vanskelig å avslutte en samtale uten å si jeg elsker deg eller høre han si det, men jeg forstår at han trenger tid, og den tiden skal han få slik at han for sortert tankene sine bedre.

Jeg vet ikke om det er noe håp. Jeg håper på det, selv om det å håpe er noe av det vondeste jeg vet om. Men jeg vil så gjerne hjelpe han igjennom alt det og få han til å innse at han ikke trenger en hel hær for å føle seg bra og verdsatt, men at han må finne mennesker som verdsetter samt aksepterer han for den har én og ikke for den han tror de vil han skal være.

Nå ser vi ikke hverandre før søndag i og med at han reiser, og på en side er det bra at han får kommet seg litt bort fra stressende omgivelser nå. På en annen side er ventetiden svært vanskelig for meg, men jeg prøver å holde meg sterk og se på det lyset. Da jeg ringte han i stad og sa hei, spurte han meg om hvorfor jeg var så lykkelig (på en overrasket måte), da svarte jeg at jeg nekter å dra meg selv ned og han i samme slengen..

Jeg vet ikke, hva tror du? Hvordan høres det ut?

[Gjest Gjest]

Da jeg ringte han i stad og sa hei, spurte han meg om hvorfor jeg var så lykkelig (på en overrasket måte), da svarte jeg at jeg nekter å dra meg selv ned og han i samme slengen..

Jeg vet ikke, hva tror du? Hvordan høres det ut?

Det høres ut som om han er skuffet over at du ikke er mer lei deg...? Det er veldig merkelig, synes jeg. Synes det kan tyde på at litt av grunnen til at han gjør dette er å få oppmerksomhet.

[Failure]

Det høres ut som om han er skuffet over at du ikke er mer lei deg...? Det er veldig merkelig, synes jeg. Synes det kan tyde på at litt av grunnen til at han gjør dette er å få oppmerksomhet.

Jeg vet ikke, kan hende det er fordi jeg har vært litt fjern i det siste, og gjerne ikke vært så oppegående som jeg ellers pleier å være. Jeg tror det var derfor han spurte meg i og med at han sikkert forventet seg en sur stemme, tårer og mas. Da han spurte meg om det, om hvorfor jeg var så glad, svarte jeg med at ikke har en grunn til å være lei meg for øyeblikket, og at jeg ikke vil bli dratt ned pga dårlig humør.

[Gjest Gjest]

Ikke for å ta motet fra deg, men er du sikker på at han ikke har møtt noen annen? Ofte oppstår slik følesesmessig usikkerhet når det er andre inne i bildet.

[Failure]

Ikke for å ta motet fra deg, men er du sikker på at han ikke har møtt noen annen? Ofte oppstår slik følesesmessig usikkerhet når det er andre inne i bildet.

Jeg har spurt han om det, og han svarte nei. At det er ingen andre i bildet og at det er meg han vil ha. Jeg skal ikke nekte for at tanken har streifet hodet mitt, og jeg skal ikke nekte for at jeg har spurt han om det to eller tre ganger, men når han sier nei, har jeg ikke noe annet valg enn å ta han på ordet. Siden han sier seg villig til å prøve og han sier det er meg han vil ha og det er meg han vil være sammen med, så må jeg bare stole på han. Selv om tillitt er et problem fra min side, så vil jeg ikke ødelegge det ved å spørsmålstegne alt han sier til meg.. Da fører det ingen vei, dessverre.

[Gjest Gjest]

Jeg har spurt han om det, og han svarte nei. At det er ingen andre i bildet og at det er meg han vil ha. Jeg skal ikke nekte for at tanken har streifet hodet mitt, og jeg skal ikke nekte for at jeg har spurt han om det to eller tre ganger, men når han sier nei, har jeg ikke noe annet valg enn å ta han på ordet. Siden han sier seg villig til å prøve og han sier det er meg han vil ha og det er meg han vil være sammen med, så må jeg bare stole på han. Selv om tillitt er et problem fra min side, så vil jeg ikke ødelegge det ved å spørsmålstegne alt han sier til meg.. Da fører det ingen vei, dessverre.

OK. Ønsker deg det beste, håper alt ordner seg.

[Failure]

OK. Ønsker deg det beste, håper alt ordner seg.

Takk for det.

Akkurat føler jeg meg unormalt rolig. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg snakket med han og fikk sagt min del i det hele. Kanskje fordi jeg har tro på at det vil bedres, jeg aner ikke. Jeg har lest så mye om lignende situasjoner, men likevel så kan jeg ikke tro på at det vil skje oss, og jeg er fullt klar over at jeg motsier meg selv nå. Jeg vet ærlig ikke hva jeg tenker eller føler. Jeg er bare veldig forvirret for øyeblikket..

Alle går igjennom kriser, og jeg prøver å forstå at det er det vi går igjennom nå. Det er vanskelig, svært vanskelig, spesielt når jeg med hånda på hjertet kan si at jeg elsker han veldig høyt, og det gjør vondt å ikke høre han si det, selv om jeg hører på stemmen hans at det er noe som mangler i enden av samtalen, men han vet ikke selv..

Tiden er lang for den som venter, og i den forstand, er den lang for meg og ikke minst vond. Nå har vi ikke snakket om flere timer, og det er uvant å ikke få en melding fra han.. Jeg føler meg ganske tom.

[Gjest sammessituasjon]

Er i akkuratt samme situasjon som deg, bare at det er hun som har begynt å tvile. Har bare vært sammen i to år, men jeg bare vet at vi er rett for hverandre. Så har jeg ikke sovet eller spist skikkelig på over en uke. Livet suger! På en måte virker det som hun vil satse, på en annen måte så ser det ut som hun forbereder seg til å forlate meg... Kommer til å treffe veggen om dette fortsetter

[Failure]

Er i akkuratt samme situasjon som deg, bare at det er hun som har begynt å tvile. Har bare vært sammen i to år, men jeg bare vet at vi er rett for hverandre. Så har jeg ikke sovet eller spist skikkelig på over en uke. Livet suger! På en måte virker det som hun vil satse, på en annen måte så ser det ut som hun forbereder seg til å forlate meg... Kommer til å treffe veggen om dette fortsetter

Jeg vet hvordan det føles. Jeg har heller ikke spist på flere dager. Har null matlyst selv om jeg vet hvordan det påvirker meg. Føler jeg er på randen til å besvime, men jeg lever kun på vann og røyk, dessverre..

Har dere daglig kontakt, da? Og har hun gitt deg noe svar på når hun har "bestemt" seg for å prøve igjen? Jeg tror ikke du skal analysere hvorvidt hun har lyst eller ei, iallfall ikke fortelle det til henne at du har dine tvil.

[Gjest Gjest]

Nå bor vi sammen, så blir daglig kontakt ja. Men det verste her er at hun svarer "Jeg elsker deg og" de få gangene jeg har sagt det, det gjør det hele mye verre. Leker hun med meg? Har hun funnet ut at jeg er grei å ha midlertidig til ny bopæl er på plass?

Er helt sykt hvor dette tar på. Vurderer alvorlig å sykemelde meg, selv om det kanskje gjør vondt værre...

[Failure]

Nå bor vi sammen, så blir daglig kontakt ja. Men det verste her er at hun svarer "Jeg elsker deg og" de få gangene jeg har sagt det, det gjør det hele mye verre. Leker hun med meg? Har hun funnet ut at jeg er grei å ha midlertidig til ny bopæl er på plass?

Er helt sykt hvor dette tar på. Vurderer alvorlig å sykemelde meg, selv om det kanskje gjør vondt værre...

Det er vanskelig å si, men om hun ikke elsker deg, burde hun ikke si de ordene. Det er dét som gjør vondt verre. Spør henne, og si at du trenger et svar. Hun kan ikke holde deg på pinebenken ved å si at hun ikke vet hva hun føler, når hun forteller deg at hun elsker deg i samme slengen...