Jeg ønsker skilsmisse

[Gjest Gjest_KG]

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 20 år, vi har vært gift i 6 av de og har to barn på 6 og 10 år.

For noen år siden oppdaget jeg at han var utro mot meg, og fikk da også vite at det hadde skjedd tidligere.

Forholdet vårt har vært stabilt i alle disse årene, og vi har hatt det helt ok. Selvsagt har det gått opp og ned, men ikke utover det som er vanlig.

Vi kom oss igjennom utroskapen med hjelp av parterapi og i en kort periode etter dette hadde vi det veldig bra sammen. Men etterhvert har mine følelser sluknet helt, og jeg har ingen varme følelser igjen. Sexlivet vårt er så godt som ikke eksisterende.

Vi kommuniserer ikke, og har det rett og slett ikke bra.

Jeg har fått dårlig selvbilde og selvtillit etter at han bedro meg, og føler at han hakker på meg. Jeg gjør aldri noe godt nok for ham.

Jeg tror ikke han har følelser for meg heller, men det er greit å ha en kone som lager mat, steller hus og tar seg av barna....

Jeg er redd han vil lage et helv... for meg dersom jeg ber om skilsmisse. Jeg vet at det vil bli vanskelig med deling av bo og eiendeler, og samvær med barna. Vi må ihvertfall engasjere en advokat - vi eier halvparten hver, så papirmessig er det ikke noe problem.

Det jeg er mest redd for er hvordan livet videre vil bli. Vi har vært sammen siden jeg var 14 år, og alle våre venner er felles, og i utgangspunktet fra hans vennekrets. Vil de fortsette og ha kontakt med meg. Jeg regner jo med at de vil det, men livet mitt kommer til bli veldig forandret. Jeg har jo aldri opplevd noe annet enn å være sammen med ham.

Jeg har kommet dit at jeg misunner de som tar skrittet og skiller seg.

Egentlig skulle jeg ønske at han kunne være utro igjen, så jeg hadde en grunn til å skille meg.

[Gjest Gjest]

Tror jeg skjønner hva du mener med å få en grunn. Da blir det på en måte ikke din feil og du som får ansvaret for at det blir skillsmisse. Men, Du er grunn nok i deg selv. Hvorfor skal ikke dine døde følelser og ubehag i ekteskapet være grunn nok? Hva ville du anbefalt en venninne eller din datter hvis hun kom og fortalte at hun hadde det slik i sitt ekteskap?

Hvis du ikke passer på deg selv, eller gjør livet ditt bedre selv, er det ingen andre som kommer for å tilby deg et bedre liv. Om det er i eller utenfor ekteskapet.

I fht venner vil det nok variere. Noen holder seg til din mann, andre vil ta kontakt med deg og noen vil forsvinne fra dere begge.

Uansett, lykke til videre og håper du finner ut hva som er bra for deg.