Kjære menn, et spørsmål til dere!

[Gjest Gjest_usikker_*]

Kjære menn!

Jeg ble utsatt for et overgrep for omtrent et års tid siden nå. Jeg har slitt en del psykisk i ettertid og går jevnlig til psykolog for å takle det.

I det siste har jeg begynt å tenke på en ting. Hva når jeg går inn i et nytt forhold? Eller dater gutter? Ville dere ha ønsket å få vite om hva jeg har opplevd? Hvorfor/hvorfor ikke)? Når ville dere i såfall ha ønsket å få vite det (altså hvor langt inn i forholdet? Første date? Femte date?) Og hvordan ville dere ha ønsket at jenta fortalte det?

Det kjennes ut som om det er lenge til jeg kommer til å gå inn i noe forhold sånn som det er nå, men jeg spør likevel..

[Inx]

Kjære menn!

Jeg ble utsatt for et overgrep for omtrent et års tid siden nå. Jeg har slitt en del psykisk i ettertid og går jevnlig til psykolog for å takle det.

I det siste har jeg begynt å tenke på en ting. Hva når jeg går inn i et nytt forhold? Eller dater gutter? Ville dere ha ønsket å få vite om hva jeg har opplevd? Hvorfor/hvorfor ikke)? Når ville dere i såfall ha ønsket å få vite det (altså hvor langt inn i forholdet? Første date? Femte date?) Og hvordan ville dere ha ønsket at jenta fortalte det?

Det kjennes ut som om det er lenge til jeg kommer til å gå inn i noe forhold sånn som det er nå, men jeg spør likevel..

Ja, jeg ville satt pris på å høre om det. Ikke på første date, men etterhvert når vi ble bedre kjent.

[Gjest TS]

Takk for svar.

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er veldig usikker på hvordan personen ville reagert først og fremst. Og fordi det er utrolig vanskelig for meg å snakke om, så det ville vært noe jeg måtte ha mannet meg skikkelig opp for å gjøre.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest been there]

Svarer selv om jeg ikke er mann.

Jeg har opplevd det samme.

Den kjæresten jeg fikk etter det fotalte jeg det til og han taklet det dårlig. Fortalte det etter noen mnd. Hadde truffet hverandre mye.

Mannen min fortalte jeg det til litt fortere. Tenkte slik at jeg ikke ville "kaste bort" tid på en mann som ike taklet det. Han tok det fint. Gråt sammen med meg, men sa han det var ikke noe problem for han.

I perioden etter at jeg fotalte det, så kom det mye frem igjen. Siden jeg da hadde "dratt det opp" ved å snakke om det og la han spørre om det han trengte spørre om. Det ble sex med avbrudd av gråt en periode.

Jeg vil anbefale deg å fortelle det. Jeg tenkte aldri på å ikke fortelle dette. Det er noe som har hendt som er med deg hele livet. Tankene/følelser/minner kan komme opp igjen og da er det fint at en kjæreste vet og kan hjelpe deg.

Psykologen min har og sagt at jenter med denne typen opplevelser ofte er overbeskyttende mot døttrene sine. Det merker jeg på meg selv at jeg kan være, og hvor da mannen min minner meg på at hun må få sin frihet slik jeg fikk min. Kan ikke låse henne inne, selv om jeg helst skulle det for at hun skal slippe å oppleve det jeg har opplevd.

Lykke til.

[Gjest ts]

Hvordan reagerte han andre? Det er det jeg er så livredd for! Skal han dumpe meg f.eks også skal jeg gå rundt og se han på gata og vite at han vet min hemmelighet? Uff

til deg been there.

[Gjest Gjest_mann23_*]

Jeg vil gjerne vite om det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men det er en såpass stor greie hun har vært gjennom at det er viktig for meg å vite om dersom vi skal ha et forhold sammen.

[Gjest Gjest]

Kjære menn!

Jeg ble utsatt for et overgrep for omtrent et års tid siden nå. Jeg har slitt en del psykisk i ettertid og går jevnlig til psykolog for å takle det.

I det siste har jeg begynt å tenke på en ting. Hva når jeg går inn i et nytt forhold? Eller dater gutter? Ville dere ha ønsket å få vite om hva jeg har opplevd? Hvorfor/hvorfor ikke)? Når ville dere i såfall ha ønsket å få vite det (altså hvor langt inn i forholdet? Første date? Femte date?) Og hvordan ville dere ha ønsket at jenta fortalte det?

Det kjennes ut som om det er lenge til jeg kommer til å gå inn i noe forhold sånn som det er nå, men jeg spør likevel..

Jeg er heller ikke mann, men jeg har opplevd overgrep.

Du skriver at du sliter en del psykisk og går jevnlig til psykolog. Da vil jeg tro at du ble utsatt for et grovt overgrep (evt flere overgrep) som fortsatt preger deg. På grunn av alvorlighetsgraden mener jeg en partner bør informeres om dette ganske tidlig i forholdet. Ikke bare på grunn av overgrepet, men også på grunn av hva det har gjort med deg. Da vil han lettere forstå dine reaksjoner.

Hvis det ikke var et alvorlig overgrep, som du ikke var preget av psykisk og ikke tenkte noe særlig på, mener jeg at det ikke hadde vært så viktig å informere om det (forutsatt at det er tatt nødvendige tester og forutsatt at overgriperen ikke fortsatt er etter deg).

Jeg har opplevd grove overgrep selv, og merker hvordan det fortsatt påvirker meg mange år senere. Jeg bruker lang tid på å få tillit til folk. Har bare hatt ett forhold etter det skjedde. Fortalte det til han ganske tidlig. Han så meg med blåmerker og hevelser (eks som fortsatte å plage meg lenge etter det var slutt), han ble derfor ganske involvert. Hvis det er fare for at en ny partner blir involvert på en slik måte er det ihvertfall viktig å si ifra tidlig.

Jeg håper det går bra med deg! Hvis noen dumper deg på grunn av dette, er han uansett ikke en mann du ville fått det bra sammen med.

[Gjest brutal_mann]

Etter å ha støttet og trøstet en håndfull kvinner i deres traumer etter overgrep er jeg rett og slett sliten. derfor ville en slik ting ha drept en eventuell gnist umiddelbart.

Uansett så ville dette ha kommet til overflaten og ødelagt på sikt, slik at en har bare ett valg. Nemlig å fortelle.

Det er ikke riktig bruk av tid for deg å kste vekk tid på en mann som meg. Kan han ikke takle din fortid er hanikke den rette for deg.

[gbnj]

Kjære menn!

Jeg ble utsatt for et overgrep for omtrent et års tid siden nå. Jeg har slitt en del psykisk i ettertid og går jevnlig til psykolog for å takle det.

I det siste har jeg begynt å tenke på en ting. Hva når jeg går inn i et nytt forhold? Eller dater gutter? Ville dere ha ønsket å få vite om hva jeg har opplevd? Hvorfor/hvorfor ikke)? Når ville dere i såfall ha ønsket å få vite det (altså hvor langt inn i forholdet? Første date? Femte date?) Og hvordan ville dere ha ønsket at jenta fortalte det?

Det kjennes ut som om det er lenge til jeg kommer til å gå inn i noe forhold sånn som det er nå, men jeg spør likevel..

Vil bare høre om det, hvis det er et problem for deg, at det gjør deg usikker ol.

[kristian82]

Kjære menn!

Jeg ble utsatt for et overgrep for omtrent et års tid siden nå. Jeg har slitt en del psykisk i ettertid og går jevnlig til psykolog for å takle det.

I det siste har jeg begynt å tenke på en ting. Hva når jeg går inn i et nytt forhold? Eller dater gutter? Ville dere ha ønsket å få vite om hva jeg har opplevd? Hvorfor/hvorfor ikke)? Når ville dere i såfall ha ønsket å få vite det (altså hvor langt inn i forholdet? Første date? Femte date?) Og hvordan ville dere ha ønsket at jenta fortalte det?

Det kjennes ut som om det er lenge til jeg kommer til å gå inn i noe forhold sånn som det er nå, men jeg spør likevel..

Hmm...Det er vel en sånn type ting man ikke har lyst til å dele med alle - sikkert vanskelig å snakke om osv. så hadde hatt veldig forståelse for det om du ikke fortalte om det før du var sikker på at det ble noe seriøst. Altså ikke forventet det på 1. date for å si det sånn. Alt i alt er det en ting som jeg mener må være helt opp til deg å bestemme når du vil fortelle det - føler det riktig. Men hadde vel satt pris på å få vite det før sex ble aktuelt i alle fall. Så man sånn sett var extra oppmerksom på signaler fra deg og ikke "rushet" det. Da hadde man jo vært mer klar over hva det var, om du f.eks. ble ukomfortabel/ ikke ville likevel osv.

Hadde ønsket å få vite det - om man f.eks. ble sammen. Grunnen til det er vel at jeg anser det som en ting det er naturlig å dele med en partner. Tror også det er nødvendig at partneren er klar over fortiden på det punktet slik at han kan hjelpe/støtte der det trengs og ikke tror at det er noe feil med forholdet eller han selv hvis du f.eks. periodevis er i dårlig form, ikke så kosete osv. Måten du forteller det på blir igjen opp til deg, men kanskje at du bare sa hva som hadde skjedd "A-Å", fortalte om hvordan det hadde vært i ettertid og problemer det har medført osv. Men går jo mye på hva du hadde ønsket også. Om du hadde lagt alt bak deg og ikke ønsket å rippe opp i det så burde man jo seff ikke snakket om det støtt og stadig, men at du i alle fall viste at du kunne snakke med partneren din om det dersom du følte behov for det da.

Hadde overhodet ikke reagert negativt overfor deg på det, det er jo IKKE din feil at du ble utsatt for et overgrep. Hadde jo bare syns det hadde vært veldig trist! En mann som reagerer på en annen måte enn det, at han da ikke vil ha noe mer med deg å gjøre - kan ikke være mange av de - han er aaabsolutt null og satse på uansett! Du har jo ikke noe å skamme deg over!!

Lykke til videre i alle fall!

Endret 3. august 2009 av kristian82

[firewater]

Hvis det er noe som preger deg i hverdagen så burde du gi beskjed tidlig. Hvis ikke så kan du vente til det er et skikkelig forhold. Jeg er på langt nær moden nok til å takle en jente med sånne problemer, og hvis hun har behov for en som skal passe på henne og gråte med henne så burde hun ikke utsette å fortelle det til meg. Jeg vil helst kunne gå fra henne med så god samvittighet som mulig.

[Snill]

Hadde det vært meg ville jeg absolutt blitt fortalt om det ja. Når du forteller det avhenger jo av både deg og han som person, samt hvor godt dere kjenner hverandre og hvor trygg du føler deg på han. Uansett vil jeg si det blir unaturlig å få slik info i bli-kjent-delen av forholdet, siden man plutselig hopper veldig mange hakk på hemmelighet-skalaen.

Du bør derimot være litt bevisst på når du velger å fortelle det. Jeg ville ikke hørt det på morgenen før jeg skulle på jobb, eller på et annet tidspunkt der ting skjer, eller kan skje. Heller ikke spesielt moro å få det fortalt tidlig på kveld, og 15min etterpå kommer det uventet besøk.

Det må vel være lov for han å takle det dårlig, men jo bedre han takler det, jo bedre for deg. Du skal i alle fall ikke la være å fortelle det fordi du er usikker på hans reaksjon, og om du likevel velger å ikke fortelle det vil jeg si det er et signal om at dere ikke er helt bra match...

[Gjest ts]

Takk for synspunkter, dere som har svart.

For min del kan jeg si at jeg klarer meg greit i hverdagen, jeg bryter ikke sammen i tide og utide og gråter, men jeg har et vanlig sosialt liv og fungerer bra ute blant folk. Men jeg kan ha kvelder som er tøffere enn andre og da er det kanskje lettere for en eventuell kjæreste/samboer/you name it å skjønne hvorfor jeg er mer innesluttet, trist eller lignende.

snill: Takk for innspillet! Det med tidspunkt på dagen etc. hadde jeg ikke tenkt på engang.