Når ingenting lengre er viktig

[Gjest Hmm, jo]

Hva gjør jeg? Samboerskapet skranter, og jeg føler meg jævlig. Tankene svirrer i hodet mitt, hva er det som gjør at jeg ikke er noe å samle på? Hun som en gang sa "jeg elsker deg" i det kjedsommelige, og som jeg elsker over alt på jord ikke finner meg verdt å ta vare på. Hva sitter jeg igjen med da? Er jeg så fæl i lengden at ingen vil orke meg? Disse spørsmålene kverner rundt i hodet mitt, og gjør meg gal. Og når dette skjer ut av det blå? Og hvordan vil omgivelsene ta det? Hva skal jeg gjøre, som har lagt opp store deler av livet rundt samboeren...? Og hvordan klarer jeg å fulle fritiden min igjen når venner desverre har blitt litt nedprioritert? Så da vil jeg sitte igjen uten noe...

Hva gjør jeg om livet som jeg kjenner tar slutt?

[Gjest Gjest]

Da henter du seg selv tilbake.

Setter deg nye mål, jobber med deg selv ( negative tanker ) bygger nettverk og tenker videre:) Klart noe er viktig! møt de vonde følelsene, skrik, skriv dem ned-det du føler for-livet går videre:)

[Gjest Gjest_Christa_*]

Husk at dette er bare tanker du har. Ikke virkelighet. Du er ikke mindre verdifull selv om dere to glir fra hverandre. Det betyr bare at den ene eller begge to sliter med noe. Men ikke at du ikke er verdt noe som deg selv. Ingen person, hverken mann eller kvinne, er verdt at du ødelegger deg selv og river deg i biter.

Tenk over alle dine venner som er skilt eller har gått fra hverandre. Var det slik at den ene var blitt fullstendig verdiløs?? Nei, hver og en av partene var nok ok, det var bare samspillet eller samhørigheten, fellesskapet o.l som endret seg. Ikke at den ene var en dårlig person.

Jeg anbefaler deg å søke en coach eller en terapeut som kan klare tankene dine og hjelpe deg med å stake ut kursen videre. Et annet råd er å finne deg en liten bok, og skrive ned positive ting som noen har sagt til deg opp gjennom årene. Da ser du tydelig hvilken verdi du har og at noen liker deg for det du er og gjør.

Jeg vil også gi deg en liten historie:

En mann gikk og lette etter noe under en lyktestolpe. En annen kom bort og spurte hva han lette etter. Jo, han hadde mistet en tikrone. - Var det her du mistet den da? spurte mannen. - Nei, det var egentlig borte i buskene der borte, men der er det så mørkt at der ser jeg ikke noe.....

Jeg tror du nå gjør som denne mannen; leter der du tror du finner svarene - i feil hos deg selv. Men "feilene" kan like gjerne ligge i buskene (hos din samboer, i en livsfase, i en situasjon der en er på leit etter en annen mening, hun kan være forelsket, syk, eller dere rett og slett har vokst fra hverandre. Du er ikke verdiløs av den grunn. Ting bare endrer seg... Slik er livet.

Husk også at når en dør lukker seg, åpner det seg to andre. Stol på meg. Det gjør det!

[Gjest brutal_mann]

Du driter i samboeren din og lever det livet du vil ha UTEN henne. Tanker om et liv med henne skal du bare glemme.

[Gjest Gjest]

Igjen, livet mitt de siste årene har i stor grad dreiet rundt henne, så er ikke noen måte jeg kan "leve livet" på. Og tanken på å bygge et nytt liv opp fra grunnen presser meg alvorlig langt ned i driten. Har i flere dager gått å tengt på om det egentlig er verdt det, å bygge opp noe nytt. Oddsene for at dette nye livet også vil bli rasert er lave, så kan ikke noe for at jeg tenker at det hadde vært bedre å ende det.

[TipsyTopsy]

Igjen, livet mitt de siste årene har i stor grad dreiet rundt henne, så er ikke noen måte jeg kan "leve livet" på. Og tanken på å bygge et nytt liv opp fra grunnen presser meg alvorlig langt ned i driten. Har i flere dager gått å tengt på om det egentlig er verdt det, å bygge opp noe nytt. Oddsene for at dette nye livet også vil bli rasert er lave, så kan ikke noe for at jeg tenker at det hadde vært bedre å ende det.

Ende det?

Kjære vene, du kan ikke tenke sånn... Elsk deg selv, så vil du elske den neste du finner. Som er bedre enn hun du har/hadde nå.

Du skal ikke leve livet for deg selv, FOR eller VIA en annen. Du skal leve for deg selv.

Du har puttet seg selv i fengsel.

Endret 1. august 2009 av TipsyTopsy

[Gjest Gjest]

Du tar en dag av gangen, bokstavelig talt. Og nå fremover for din egen del, ikke for andres. Det betyr ikke at du skal drite i alle andre, men valgene dine for dagen bør være slik at de er for ditt beste, selv om noen rundt kanskje vil gi deg dårlig samvittighet eller bli såret.

Det er du som skal ha hovedrollen i eget liv, ingen andre.

Det er du som styrer tankene dine, ingen andre.

Tillat deg selv å være såret, lei deg og skuffet. Du har en tid med sorg foran deg og det kjennes aldri godt ut. Men det er helt nødvendig for å komme videre. Det blir bedre etterhvert selv om det ikke kjennes sånn ut nå!

Lykke til.

[yggdrasil]

Du - kjære deg, akkurat nå føles det helt jævlig!!! Men det kommer til å bli bedre, det kan jeg nesten love deg. Det er en grunn til at det heter tiden leger alle sår. For utrolig nok så blir det mindre vondt etter som tiden går. Og jeg snakker av egen erfaring - ikke bare etter å ha lest noe / sett noe på film.

Det skal utrolig mye til for at det ikke er noen som orker deg. Da må det være mye skjult på bunnen som ikke kommer frem ved første øyekast. Ikke bry deg så mye om hva folk tenker, det blir sikkert litt styr den første tiden. Men det går over, folk er stort sett opptatt av seg selv og sitt, og nye ting dukker opp som de kan bry seg med. At dette skjer ut av det blå er dårlig gjort av henne, for hun burde snakket om det før det gikk så langt, så utrolig dårlig gjort faktisk.

Selvfølgelig skal du bygge opp et nytt liv, det er en bokser som har sagt noe sånt som: Det er to ting som gjør meg så god, det er min evne til å slå (det kan være noe annet husker ikke helt), og min evne til å reise meg igjen når jeg blir slått ned. De flest opplever at livet gir oss en på trynet, da må vi gjøre alt vi kan for å komme oss på beina igjen. Kom igjen, dette klarer du.

[Relax]

Hva gjør jeg? Samboerskapet skranter, og jeg føler meg jævlig. Tankene svirrer i hodet mitt, hva er det som gjør at jeg ikke er noe å samle på? Hun som en gang sa "jeg elsker deg" i det kjedsommelige, og som jeg elsker over alt på jord ikke finner meg verdt å ta vare på. Hva sitter jeg igjen med da? Er jeg så fæl i lengden at ingen vil orke meg? Disse spørsmålene kverner rundt i hodet mitt, og gjør meg gal. Og når dette skjer ut av det blå? Og hvordan vil omgivelsene ta det? Hva skal jeg gjøre, som har lagt opp store deler av livet rundt samboeren...? Og hvordan klarer jeg å fulle fritiden min igjen når venner desverre har blitt litt nedprioritert? Så da vil jeg sitte igjen uten noe...

Hva gjør jeg om livet som jeg kjenner tar slutt?

Dette er en tøff tid, men det er DU selv som styrer hvordan dagene fremover skal bli.

Som en sa her : "når en dør lukkes så åpnes en ny" er jeg veldig enig i.

- Kanskje du kan snakke med din "samboer" om tanker du har?

- Kanskje du har noen familiemedlemmer å snakke med? Eller noen andre du stoler på?

- Gjør noe positivt hver dag.

- Hva med å trene?

- Fornye håret, klær etc. for å føle seg litt ny og fresh..

- Høre på musikk

- Ta kontakt med noen gamle venner evt. beklage for lite kontakt siste tiden

- Skrive ned diverse tanker er nok lurt for å få det ut ( noe som du jo gjør her )

NB! Du er veldig mye verdt for veldig mange! Det er bare det at vi ikke er flinke til å si sånn til hverandre...vi tar hverandre for gitt ofte.

Du har lov å være lei deg, men ikke la de negative tankene ta helt overhånd.

Vi har alle våre nedturer, og det er ofte de vi lærer noe av.

Be strong!