8-åring ikke interessert i klassevenner

[Gjest sommerkommer]

Vi har en gutt på 8 år, enebarn, av type relativt rolig. Det jeg tenker på er at han overhodet ikke er interessert i å være med de andre barna i klassen utenom skoletid. Han går i en bråkete klasse, og det er flere urolige barn som han sukker og stønner over. Han blir ikke ertet, det virker mer som han føler seg på en måte "hevet over dem". Han sier de er "barnslige" og "ødelegger". Læreren hans sier han flere ganger stiller seg utenfor leken, og at de andre vil la ham bli med hvis han vil. Jeg er litt redd for at han overhodet ikke skal finne noen han kan passe med, at han blir den sære typen i klassen. Han har to fettere som han er mye med, så det er ingen krise, og han har mange interesser. . Jeg må jo innrømme at jeg er glad han ikke er med i "rampestrek-gjengen" også da... Han lider ikke, og har sterk personlighet, så kanskje jeg ikke skal bekymre meg...?

[mimifin72]

jeg hadde ikke vært bekymret...litt sånn "ensom ulv", men jeg synes ikke det er noe galt med det. Alle er forskjellige. Hvordan var dere, foreldrene hans, som barn da?

[Gjest Sommerkommer]

jeg hadde ikke vært bekymret...litt sånn "ensom ulv", men jeg synes ikke det er noe galt med det. Alle er forskjellige. Hvordan var dere, foreldrene hans, som barn da?

Godt spørsmål , han er sine foreldre opp ad dage. Takk for du satte meg på det!

[mimifin72]

Godt spørsmål , han er sine foreldre opp ad dage. Takk for du satte meg på det!

der ser du

Jeg var også sånn (er jente da), så jeg synes det er helt normalt.

[Gjest Gjest]

Det kan vel ikke bare være bråkebøtter i en og samme klasse.

Har du prøvd å be et par av guttene i klassen hjem til deg?

Noen ganger må vi voksne hjelpe de i gang.

Viktig at barn tilpasser seg forskjellige miljøer.

Kanskje han tenker at han ikke trenger de i klassen, fordi han har fetterene sine.

Hva med å holde han borte fra de en stund og se om da noen fra klassen blir intr. å leke med.

Har en bekjent som fikk besøk av barnevernet for gutten holdt seg for seg selv på skolen.

Skolen var bekymret!

Snakk om dritt å komme opp i!

Gikk greit til slutt da, men det var mye pes.

[thumbalina]

Jeg var også sånn lenge.. og kan til dels være sånn enda... jeg trives faktisk godt med å være utenfor gruppen og observere dem, jeg følte meg aldri utenfor selv om jeg ikke var med direkte i leken... er nok bare en personlighetsgreie..... Dersom du har lest Ennagrammet og de personlighetstypene som beskrives der så er nok barnet ditt en typisk 5er =) Ennagramm type 5

er ikke noe farlig så lenge du ikke ser at han er ensom, eller har problemer med å kommunisere med de andre når han vil..

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ville vært bekymret. Jeg hadde få venner gjennom hele skoletiden, og har ikke så mange nå heller. Det å skille seg litt ut kan være mye mer alvorlig enn det voksne tror, og selv om det kanskje går greit på barneskolen, kan problemene bli mye større i ungdomsalder. Jeg ser det er mange her som skriver at man kan trives alene, ikke liker masing osv. Mine foreldre gjorde ingenting, og tilsynelatende klarte jeg meg ganske bra. Samtidig ble ting verre og verre jo eldre jeg ble. Først når jeg var over 20 fikk jeg den hjelpen jeg trengte, men da var det for sent på mange måter. Som forelder bør du heller bry deg litt for mye enn litt for liten. Jeg skulle gitt mye for å ha hatt en ordentlig ungdomsstid selv nå i etterkant.

[Gjest Cipheria]

Det er jo det som er problemet i slike tilfelle; å vite om guten er ufrivillig eller frivillig åleine. At han ikkje passa saman med klassekameratane betyr ikkje at han ikkje saknar fleire å vere med. Er umogleg å seie noko frå eller til når man ikkje kjenner guten.

[Gjest Stjernedryss]

Det er jo det som er problemet i slike tilfelle; å vite om guten er ufrivillig eller frivillig åleine. At han ikkje passa saman med klassekameratane betyr ikkje at han ikkje saknar fleire å vere med. Er umogleg å seie noko frå eller til når man ikkje kjenner guten.

Det er riktig. Det blir litt vanskelig å definere frivillig når vi snakker om en 8 åring. Kanskje han synes det er ok i dag, men han går glipp av å bygge et grunnlag og et nettverk til senere. Man blir utrolig sårbar av å ha et så lite nettverk. Noen synes helt sikkert det er ok å være mest alene, men konsekvensene for de som ikke trives er så utrolig mye verre.

[leirbål]

Jeg er enig i det en over her skriver, hele klasse kan vel ikke være bøllete og bråkete?

Spør læreren hvem han eller hun tror barnet ditt kan gå greit overens med, og som ikke oppfører seg dårlig i timene.

Inviter dem hjem til dere, og la barnet ditt bli kjent med dem utenom skolesituasjonen.

Jeg tipper barnet ditt drar hele klassen over en kam, og tenker rampete, og det er jo helt utrolige odds for at barnet ditt er det eneste snille i hele klassen.

Da vil han se de i en annen setting, og forstå at de ikke er som han hadde trodd.

Jeg var et stille barn i barneskolen, og trakk meg unna de andre, som ditt barn gjør.

Det gav meg mange ekstra utfordringer i tenårene og tidlig voksenalder. Så jeg ville råde deg til å å hjelpe barnet å finne venner i klassen.

Jo tidligere dere gjør det, jo lettere er det for barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det høres veldig rart ut med en hel klasse "umuliusser". Har du gjengitt guttens utsagn til læreren, og spurt om klassen virkelig er usedvanlig vanskelig?

Jeg ville som mor uansett vært bekymret:

1. Hvis alle i klassen virkelig er rampete og umulige, ville jeg bekymret meg både for læringsmiljøet og for påvirkningen disse barna hadde på mitt barn på sikt.

2. Hvis barnet derimot bruker at "de andre er så rampete" som en unnskyldning for sine egne problemer med å passe inn sosialt, ville jeg tenkt at dette barnet trenger hjelp til å komme i gang med deltakelsen i det sosiale samværet i klassen. Der hadde gjest som svarte 00.41 i går flere gode tips om hva du burde gjøre.