Min far sliter og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest_Fiffi_*]

Han drikker seg full så og si hver dag.

Sover om han ikke drikker.

Jobber det han skal så er det rett hjem på flaska.

Jeg tør ikke å besøke han lenger i frykt om at han skal sitte der full når jeg kommer. Jeg takler ikke å se han på den måten.

Jeg kan ikke huske sist jeg besøkte han. Sambo maser om at vi må besøke han snart. Jeg blir sinna igjen på min sambo fordi han vet hva jeg syns om det.

Dette har begynt etter han ble skilt med mamma.

Han stenger ute hele familien. Han kan åpne seg delvis for meg, men hvis jeg da begynner å spør om noe mer, så svarer han meg ikke.

Han har vært hos psykolog for en korttid, sa det hjalp.

men så var det tilbake på det samme sporet igjen.

Han forstår ikke at han må fortsette med det i over lengre tid for at det skal hjelpe. Familien har også prøvd å bidra og hjelpe men har nå stengt han helt ute fordi han ikke vil ha noe med de å gjøre.

Jeg er 20 år og pappa har over halve livet sitt igjen, å jeg vil så gjerne hjelpe.

Nei, jeg er rådvill og er lei meg.

Jeg får høre klager om min far nesten hver dag.

Det tærer på meg og mitt liv.

Noen som har råd?

Vær så snill...

[Gjest Gjest]

Han må ønske det SELV. Det er ingenting du kan gjøre for å hjelpe ham med mindre han vil hjelpe seg selv. Du kan be ham pent og håpe at han følger opp. Men gjør han ikke det så kommer du ingen vei.

Desverre.

[Gjest Gjest_Stine_*]

Jeg ville kanskje hatt en alvorsprat med han, og fortelle hva du virkelig føler. At dette er vondt for deg, da tror jeg han begynner å tenker.

[Gjest Gjest]

Du skal IKKE være din fars psykolog. Dere to bør sammen søke hjelp hos Familievernkontoret i kommunen. Da vil du få tips fra fagpersonen om hvordan du skal forholde deg, og han vil kunne få hjelp til å komme seg på beina igjen.

Avtal besøkstidspunkt på forhånd, da har han mulighet for å holde seg edru.

[Gjest No wonder women]

Han trenger jo selvsagt hjelp til å meste livet sitt etter skilsmissen. Hvis det er noe du vil ha sagt til han og det ikke når inn, råder jeg deg til å skrive et brev til han og fortelle det. Kanskje han da i ro og mak kan "høre" på hva du skriver.

[Gjest Gjest]

Mage menn forstår ikke at ektekspaet er dårlig og de tror at konen har det bra (!). Idiotiske menn.

Og når skilsmissen kommer som en bombe på mennene, så takler de ikke å være alene etterpå.

Patetisk.

Din far bør bare lære seg at livet er for tøffinger, og at han må lære seg å takle konfrontasjoner og brudd. Han må bidra selv, ikke bare gjemme seg unna når det oppstår konflikter.

[Gjest No wonder women]

Mage menn forstår ikke at ektekspaet er dårlig og de tror at konen har det bra (!). Idiotiske menn.

Og når skilsmissen kommer som en bombe på mennene, så takler de ikke å være alene etterpå.

Patetisk.

Din far bør bare lære seg at livet er for tøffinger, og at han må lære seg å takle konfrontasjoner og brudd. Han må bidra selv, ikke bare gjemme seg unna når det oppstår konflikter.

Det er sant, men du hjelper jo ikke ts med problemet.

Kanskje du kan tipse henne hvor hun kan melde faren sin på denne tøffeskolen for menn.

[jolie]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

-jolie, mod

[hjertesukka]

Føler med deg.

Du bør komme i kontakt med fagfolk som har kunnskaper om nettopp dette.

Sender deg en link til AA:

http://www.anonymealkoholikere.no/

Og enda en link som gjelder pårørende til folk som drikker for mye:

http://www.al-anon.org/norway/

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor du bor, men sjekk ut denne linken:

http://www.familieklubb.no/

Jeg kjenner en person som hadde enormt utbytte av dette opplegget. For ikke å glemme familien hans. Han deltok med sin datter, eks-kone og en god nabo (!).

[Gjest Gjest]

Jeg støtter forslaget om å skrive et brev. Si hva du føler, hvorfor du synes det er vanskelig/umulig å besøke ham, og si også, dersom dette er noe du kan gjøre, at du gjerne vil hjelpe ham å komme igang med et eller annet opplegg dersom han selv ønsker hjelp.

Si fra om hva den utstrakte hånda gjelder - f eks at man er villig til å lytte og snakke med, eller ta telefoner til behandlingsopplegg og slikt, men sett grenser og still krav også.

[Gjest Gjest_Fiffi_*]

Takk for forslag og tanker.

Vet hva jeg skal gjøre nå