Dette er så vondt og vanskelig

[bubbel]

Har et stort dilemma her jeg ikke klarer å finne ut av. Håper noen av dere kan komme med noen gode tips og råd.

Saken er som følger...Far har samvær tre av fire helger i mnd. Han har ny samboer og et nytt barn, så langt , så godt.

Min lille på 7år har siden bruddet for fem år siden hevdet at han vil bo hos far. Noe som ikke har vært aktuelt p.g.a jobbsituasjon til far, som far heller ikke vil gjøre noe med...Barnet vil jo være mer hos far enn far vil/klarer å få til. Jeg har i disse årene sett hvor vondt min lille har det, fordi han vil mer til far. han gråter seg i søvn mange ganger...

Nå er det toppet seg for den" lille", h*n har et temprament her hjemme hos meg som er direkte rettet til denne nye samoeren til faren, som h*n mener har stjålet pappaen fra h*n. Det er så ille at barnet faktisk klorer seg selv for å holde aggrsjonen skjult for sin far.

Jeg prøver da å ta dette opp med pappaen, å får da til svar at det er jeg som fyrer oppunder...jeg har aldri, aldri sagt et stygt ord om hverken han eller den nye samboeren hans til mine barn....

Men det som er nå, er hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt på best mulig måte ??? Jeg har prøvd å snakke , prøvd å forklare at ingen stjeler pappaen osv...

HJELP MEG NOEN !!!!!!

[Gjest Gjest]

Siden barnet prøver å skade seg selv så tyder vel det på mye innestengte følelser muligens. Barn kan godt oppleve seg avvist av en av foreldrene om de ikke får så mye tid med vedkommende som de selv ønsker. Hva med å søke profesjonell hjelp via fastlegen ? Muligens familievernkontoret også har slike fagfolk som kan gi råd til deg.

Jeg er selv stemor og min manns sønn taklet ikke at hans far skilte seg fra hans mor og flyttet. Han kunne besøke far så mye han ville, men det var ikke bra nok. Han mente likevel at far hadde sviktet ham ved å flytte ut av hjemmet. Han fikk noen timer med en psykolog og ting ble bedre etterhvert. Noen ganger trenger man profesjonelle folk som er trenet på å hjelpe i vanskelige saker/følelser.

Siden det er 5 år siden bruddet hos dere, så er det jo ikke ferskt, men en ny samboer hos far truer tydeligvis noe av samværet for gutten. I allefall i hans oppfattelse av det.

Håper det bedrer seg !

[bubbel]

Ja det er nok noe i det du sier....barnet snakker nok ikke så mye om hva h*n føler..

Skal nok vurdere å kontakte familievernktr.

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale deg å gå inn på sidene til www.famlab.no. Der er det gode, konkrete artikkeler om hvordan man kan forklare/ snakke med barn ut ifra forskjellige problemstillinger.

Lykke til.

[Gjest Iah]

Jeg hadde tatt kontakt med fastlegen til barnet, og fått en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Det er helt klart at barnet sliter veldig med vonde tanker og følelser, og hadde nok hatt godt av en utenforstående profesjonell voksen å snakke med.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Du sier også at barnet vil bo hos far, å at det har vært barnets ønske siden far flyttet ut. Det kan jo virke som om barnet har det dobbelt vanskelig nå, å hvis han ikke er helt komfertabel hverken hos mor eller far nå må det være vanskelig for han.

[buttergirl]

Anbefaler deg og ta kontakt med Bupa i ditt nærområde, de vil kunne gi god og gratis veiledning