Svigermor bryr seg mer enn min mor....

[Gjest Lottemor]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne....

Det har seg sånn at jeg er sammen med verdens hæligste mann (i mine øyne)og for å være med han måtte jeg flytte bort fra min familie og mine venner.

Han bor også vekke fra sine venner og familie...

Det som er så utrolig sårende er at hans familie bryr seg mer om hvordan vi har det enn hva min familie gjør...

Hans mor ringer til oss støtt og stdadig (ikke sånn at det blir plagsomt) og det første hun spørr om er om meg og min datter har det bra og om vi trives....

Hun vet at sønnen har det bra for hun kjenner han så godt at hun hadde merket om det var noe som ikke var som det skulle...

Hun er en utrolig flott dame og jeg liker henne utrolig godt....

Jeg er faktisk den første jenten han har presantert for henne som hun har likt og vill bli kjennt med...

Ikke miss forstå hun har alldrig vært u-fin mot noen andre ,men bare ikke syntes de var bra nokk for hennes sønn.

Så hun ringer meg om kvelden når han er på jobb får å prate og sladre litt.

Det er kjemmpe kozelig

Så er det min mor da,hun ringer når hun føler at hun må ringe og da er det somregel for at hun trenger å prate og ikke har det så bra.

Spørr aldrig om hvordan jeg har det før på slutten av sammtalen....

Sier hun savner meg og at hun er glad i meg ,men viser ikke noe serlig innteresse for hvordan det er hær jeg er....

Hun er veldig innterisert i barnebarne sitt og jeg føler til tider at hun er litt snurt for at vi reiste vekk og tok fra henne barnebarne hennes....

Jeg vet ikke hva det er med henne,men av og til så kan det virke som om hun er mer fokusert på hva hun føler og mener og ikke tenker på hvordan jeg har det og hva som er viktig for meg og mitt liv....

Er i alle fall veldig sårende og føle at svigermor som jeg nesten ikke kjenner er mer innterisert i meg og hvordan jeg har det enn min egen mor...

Har ingen aning om hvordan jeg skal fortelle henne ar det føles slik for meg og at hun må vise mer innteresse for at jeg er voksen og har mitt eget liv og tar mine avgjørelser.

Og at det jeg trenger fra henne er ikke godkjenning men å bli behandlet som den voksene personen jeg er og at hun må bare akseptere mine angjørelser og stole på at jeg gjør det som er riktig for meg og mine.

Føler til tider at hun ikke liker min sammboer og at hun vill ha meg og min datter i fred uten han i bilde...

Hun skubber meg rett og slett vekk og jeg vet ikke hvordan jeg skal behandle henne.

For hvist hun er sjalu på mitt liv og oppfører seg på det sette som hun gjør vill jeg ikke kalle henne voksen.

Huff hva skal jeg gjøre og hvordan fortelle henne dette?12

[Fakse]

Bare en tanke.... Du skriver at din mor ringer som oftest for å prate om seg selv og at hun ikke har det så bra. Oftest kreves det overskudd og energi, og at man har det bra med seg selv, før man klarer å bry seg om andre. Kanskje du burde bry deg litt mere om hvordan hun har det, i stede for å klage over at hun ikke bryr seg om deg? Det er selvfølgelig veldig flott at din svigermor er så omtenksom, men da er det vel slik at hun har energi til å være det da.

Kanskje du bør ta en telefon til din mor og spørre hvordan hun har det, i stede for å fortelle henne at du føler at hun bryr seg for lite om deg.12

[Gjest Lottemor]

Hei Ragnhild

Når jeg ringer eller prøver å få kontakt på icq så har hun ikke tid for hun skal på byn,jobb,venner sjoppe.....

Hun ahr bare ikke tid og jeg får da som oftest i tryne at hun ringer meg i morgen så ringer hun om en uke og forteller om alle mennene hun traff på byn hinn helgen....12

[Gjest Lea]

Jeg snakker med min mor ca hver 2. uke i telefonen. Vi bor et stykke unna hverandre, men føler vel ikke noe behov for å snakke med henne i tide og utide. Like greit å spare det opp.

Jeg tror nok at din mor er opptatt med sitt liv akkurat som du er opptatt av ditt. Vi er alle egoister.

Synes ikke at du skl ta dette opp med henne jeg. Prøv heller å ringe henne når du vet at hun er hjemme (hvis det er mulig) og ikke skal noe.

Dette kommer sikkert til å gå seg til etterhvert. Både du og moren din er voksne mennesker og bør først og fremst ta vare på dere selv.

[Cassandra]

Hei du Lottis

Kanskje du bare skal være evig glad for at du har en flott svigermor??? Det er ikke alle som har det vet du. Jeg har også en mor som syter og klager en del, og det blir min jobb å si ja og ha osv... Jeg bestemte meg for en god del år tilbake å ta min mor som er. For JEG kan ikke forandre henne. Hun kan aldri bli den moren som jeg skulle ønske at jeg hadde... Hun er seg selv.. og hun er egosentrisk... Jeg skjønner hvorfor min mor er det... Og lar det være med det. Jeg vet jo at hun er glad i meg.. Og jeg tror du også vet at din mor er glad i deg, men at hun ikke bryr seg på en slik måte DU skulle ønske.. Det blir en konflikt i deg mellom behov og tilbud... Ikke sant? Jeg råder deg til å ta moren din som hun er.. Det er heller ikke så mye annet du kan gjøre... ikke akkurat nå i alle fall..

Svigermor får du ta vare på en skatt. Være glad for at du og din datter blir tatt inn i varmen. Kanskje svigermor kan gi deg noe av det du føler du ikke får av din mor..

Jeg vet jo hva du har fortalt meg Lottemor, og du skal vite at jeg forstår følelsen din av å ikke bli tatt vare på, men som du selv sier: du er voksen nå. Og DU vet hva som er best for DEG og dine. At moren din savner barnebarnet sitt er jo bra, ikke sant? Og kansje føler hun at det er din samboers feil... Likevel er det ikke sikkert at hun misliker ham. Og om hun skulle mislike ham, så er det så klart trist, men det er DU som lever med ham og kjenner ham.. Ikke sant??

TA vare på deg selv Lottis 12

[Gjest Lea]

Bare en tanke:

Har du fortalt din mor om kontakten du har med svigermoren din? Kanskje hun er litt misunnelig på dette forholdet og føler seg litt utenfor?

Din mor er nok glad i deg og synes kanskje at svigermoren din har tatt over for henne på en måte. Og selv om du ikke har snakket om dette med moren din, kan det jo hende at hun har merket det. Mødre merker jo sånt, men kan også misforstå!

[Gjest Kinga]

Jeg måtte fungere som mammas "psykolog" til tider før. Slitsomt å føle seg ansvarlig for sin egen mors lykke. Det er et ansvar jeg ikke ønsker å ha. Jeg sa ifra til henne, nå er samtalene mye mer balanserte både på mor/barn-plan og som venninner.

Enig med Cassandra her; sett pris på din skatt av en svigermor. (Hadde du ikke hatt henne, er det ikke sikkert din mor hadde kommet i like dårlig lys).

God klem til deg, Lottemor, håper ting fortsatt går i retning bedre!12