Spørsmål om arverett

[Gjest Utlogget]

Saken er slik at min far aldri har behandlet meg særlig bra og vi har nå svært lite kontakt.. Jeg var et "uhell" da han var ung, og han har nå etablert seg med ny kjernefamilie..

Opp gjennom årene har han klart å skape en liten formue, det vil ende opp på mellom 10 og 15 millioner.. Han og min stemor har felleseie, bortsett fra på hytta..

Jeg har to søsken på den siden..

Spørsmålet er; er det mulig for min far å gjøre meg arveløs, men samtidig la dem arve? Altså, om han feks kan gi forskudd på arv og deretter gi resten til dyrebeskyttelsen eller whatever, slik at jeg ikke får noe?

Og kan han eventuelt la meg arve det jeg skal, med en begrensning på en million, og la mine 2 søsken arve mer? Snakker da om den delen av arven som er farsarv..

For ordens skyld - dette har ingenting med griskhet å gjøre.. Det blir bare en prinsippsak for meg, for alt han vil er å få meg ut av livet sitt..

Tusen takk

[Alison]

Spørsmålet er; er det mulig for min far å gjøre meg arveløs, men samtidig la dem arve? Altså, om han feks kan gi forskudd på arv og deretter gi resten til dyrebeskyttelsen eller whatever, slik at jeg ikke får noe?

Og kan han eventuelt la meg arve det jeg skal, med en begrensning på en million, og la mine 2 søsken arve mer? Snakker da om den delen av arven som er farsarv..

Din far kan gi bort verdiene sine så lenge han er i live og ikke sitter i uskiftet bo.

Minstearv til ektefelle tilsvarer fire ganger grunnbeløpet i folketrygden dersom det er livsarvinger (barn, barnebarn) etter avdøde.

Barn har rett på opptil 2/3 av det foreldre etterlater seg, og det er dermed kun 1/3 som fritt kan testamenteres til f.eks. dyrebeskyttelsen. Men barna har bare krav på opptil én million kroner på hver. Resten står da din far fritt til disposisjon når testament skal settes opp.

Det har opp gjennom årene vært en del rettsaker der barn føles seg snytt for arv pga. at verdiene var gitt bort av foreldrene før de gikk bort. Da er vi inne i jussens verden (som det sikkert er noen som kan bedre enn meg) og det må skilles mellom "dødsgave" og "livsgave" når det skal finnes ut om gaven(e) kun har blitt gitt for å unndra arv for arvingene.

[Gjest Gjest]

Saken er slik at min far aldri har behandlet meg særlig bra og vi har nå svært lite kontakt.. Jeg var et "uhell" da han var ung, og han har nå etablert seg med ny kjernefamilie..

Opp gjennom årene har han klart å skape en liten formue, det vil ende opp på mellom 10 og 15 millioner.. Han og min stemor har felleseie, bortsett fra på hytta..

Jeg har to søsken på den siden..

Spørsmålet er; er det mulig for min far å gjøre meg arveløs, men samtidig la dem arve? Altså, om han feks kan gi forskudd på arv og deretter gi resten til dyrebeskyttelsen eller whatever, slik at jeg ikke får noe?

Og kan han eventuelt la meg arve det jeg skal, med en begrensning på en million, og la mine 2 søsken arve mer? Snakker da om den delen av arven som er farsarv..

For ordens skyld - dette har ingenting med griskhet å gjøre.. Det blir bare en prinsippsak for meg, for alt han vil er å få meg ut av livet sitt..

Tusen takk

I prinsippet, så kan du bli arveløs ja. han kan gjøre mye i levende live for at du ikke skal ha noe. Han kan skrive alt over på kona og ungene.

Blir han syk og forstår hvilke vei det går, så kan han ta ut hver en krone og fordele til de andre ungene og kone. han kan skrive hytta over på kona, likeså huset og det andre som de har sammen. Så han kan faktisk dø svært fattig. i tillegg kan du vel iprinsippet bli bedt om å bidra til begravelsesutgifter.

verden kan virke råtten, men det er den mange ganger også.

[Gjest Gjest]

I prinsippet, så kan du bli arveløs ja. han kan gjøre mye i levende live for at du ikke skal ha noe. Han kan skrive alt over på kona og ungene.

Blir han syk og forstår hvilke vei det går, så kan han ta ut hver en krone og fordele til de andre ungene og kone. han kan skrive hytta over på kona, likeså huset og det andre som de har sammen. Så han kan faktisk dø svært fattig. i tillegg kan du vel iprinsippet bli bedt om å bidra til begravelsesutgifter.

verden kan virke råtten, men det er den mange ganger også.

Er vel ikke helt så enkelt da.

[Alison]

Er vel ikke helt så enkelt da.

Det er her det må skilles mellom "dødsgave" og "livsgave". Hvis en gave kun er gitt for å unndra den fra giverens arvinger, ses den gjerne på som en dødsgave. Da kommer den inn under arvereglene og skal dermed med i arveoppgjøret. Blir gaven sett på som en "livsgave" skal den holdes utenfor arveoppgjøret. Det må nok påregnes hjelp fra advokat, og kanskje rettsak, hvis arvingen mener at det er verdier som er holdt utenom arveoppgjøret. Slike saker har lett for å få frem det verste i folk, og familier har blitt bitre fiender.

[Gjest TS]

Ganske komplisert med andre ord.. Min far er gjerrigheten selv, så han gir meg ingenting med glede, for å si det sånn.. Men men, er hans penger, så han får gjøre hva han vil.. Jeg får se på meg selv som en vinner uansett.. Han kan ikke ha det så greit når han velger å avskrive sin egen datter..

[Gjest Gjest]

Ganske komplisert med andre ord.. Min far er gjerrigheten selv, så han gir meg ingenting med glede, for å si det sånn.. Men men, er hans penger, så han får gjøre hva han vil.. Jeg får se på meg selv som en vinner uansett.. Han kan ikke ha det så greit når han velger å avskrive sin egen datter..

Hvorfor vil du ha noe fra han da?

---

Kjenner en som gjorde barnet sitt arveløs, ved hjelp av advokat. H*n overførte eiendom til sin søster, la smykker etc i en bankboks og ga nøkkelen til sin søster. Deretter måtte h*n holde seg i live i 5 år, det har h*n klart, og kan nå vandre heden i trygg forvissing om at barnet ikke vil arve et rødt øre (og dette voksne barnet er et råttent egg og jeg skjønner godt at h*n ikke unner vedkommende arv).

[Gjest Gjest_trist_*]

Jeg syns det er trist at en forelder ikke ønsker kontakt med barnet sitt, tenker da på de barna som ikke har gjort noe for at den forelderen ikke ville ha kontakt. Det vil alltid være et savn, og jeg kan forstå de barna som da tropper opp for å få arven sin etterpå. For det første er barnet en rettmessig arving, for det andre er det dårlig gjort å hevne seg på et barn som ikke har bedt om å bli til.

Har opplevd at det har kommet en sønn vi ikke visste om og krevde sin farsarv i slekten, og opplevde da at noen i familien syntes han var frekk. De tenkte ikke noe på at denne sønnen hadde savnet en farsfigur hele livet, det viste seg at han hadde prøvd å kontakte sin far flere ganger uten hell, vi fant brev fra sønnen i huset da vi ryddet opp.