Utsende eller personlighet?

[tessa]

Utsende ller personlighet?

Kjærlighet eller forelskelse?

Men kan man overse at man er forelsket?

Nå er det sånn.

Jeg har på en måte flere gutter i livet mitt.

På ulike måter kan en si.

Jeg har en som jeg prioriterer nå,

men som jeg har null fremtid med..

Tror jeg da. -For vi har et avstands forhold.

Men det er ikke han jeg ringer til når

verden står på hodet.

Det er ikke han som hadde ville vært der hvis absolutt alt hadde gått rett til helvete. Og man vet jo aldri hva som hender i livet, helt plutselig...

Det er min beste venn, og x-kjæreste som er den som alltid er der. Han som elsker meg for den jeg er.

Han andre er bare noen som er der nå,

tror jeg da. Kanskje det utvikler seg videre, men det vet jeg i hvertfall ikke nå..Han er på en måte selvgod og egoistisk selv om vi har et forhold.

Men han er så unormalt fin. Selvfølgelig har jeg også falt for hans personlighet, men vi kan ikke snakke om alt og ingenting.Han snakker veldig lite om følelser.Og uansett så er jeg forelsket, men er forelskelse viktigere enn en som kan være min store kjærlighet..???

Og hva gjør jeg om jeg mister han som "alltid" er der.. Han kan jo finne seg en annen når som helst. Han må jo være lei av å bare gi snart. Selvfølgelig gir jeg også tilbake, men som en venn. Mens han vil noe mer.. Faen.. jeg blir så frustrert!

Men uansett så spøker den ene i forhold til den andre..Noen som har noe å si???

[Gjest gjest 0]

Slik du snakker om din gode venn virker det som om du fremdeles har følelser for han. Er du usikker på hvem du har mest følelser for må du prøve å finne ut av dette fort hvis du ikke ønsker å miste eksen din helt. Og det er vel en grunn til at han er en eks? Jeg vet det er vanskelig å bestemme seg for sånt veldig fort, men hvor lenge har du kjent disse? hvor lenge var du og eksen sammen og hvorfor ble det slutt? Hvor lenge har du vært sammen med nåværende? Litt lettere å få et syn på det hvis jeg får vite litt mer...12

[tessa]

oki.. jeg og x var sammen i ca. to år.

Vi hadde det veldig bra, men han flyttet fordi han tok en jobb. Derfor måtte jeg fly for å treffe ham ca. en gang i måneden.

Og det tærer på et hver forhold ikkesant?

Så hverandre så lite..

Samtidig var jeg veldig uenig i at han tok den jobben, jeg mente han burde ta seg en utdannelse. I allefall så har han sluttet i jobben, selv om det var en utrolig bra jobb.

Og nå skal han studere til høsten.

Han har alltid tatt livet så lett.

Jeg er veldig glad i ham.

Men han andre er jeg forelsket i.

Det er vel sånn at jeg håper at han skal

kunne se hva vi har, og ville gå inn i fremtiden med meg. Men han snakker jo aldri om sånne ting uansett, så det er vanskelig å vite hva han vil. Det er så slitsomt å forholde seg til en som har vanskelig for å åpne seg. Man kan si at han er så bra at jeg får nesten dårlig selvtillit og er redd han skal forsvinne. Med min x så er alt så naturlig og jeg er helt meg selv.

Kanskje det er fordi jeg aldri var forelsket i ham på den måten, jeg vet ikke..?

Det som er rart er at jeg har så utrolig, og nær sex med han jeg er med nå..

Mens min x og jeg er mer på et snakkbart-nett. Han jeg er med nå har jeg kjent i ca. et år. Det ble slutt etter jul, men nå er vi tilbake igjen (han bor langt unna) -så det blir mest telefoner..

Tusen takk for svaret, håper dette forklarte mer..