Kan jeg forandres?

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid vært nokså beskjeden, men har hatt endel kjempegode venner opp igjennom årene og mange bekjente. Noen snakker jeg masse, masse med og med de er jeg ikke beskjeden i det heletatt.

De siste fem-seks årene har jeg bodd på fire forskjellige steder og mistet kontakten med de fleste jeg var mye sammen med før. Utviklet litt sosial angst, og stagnerte på en måte. Jeg er ikke flink til å argumentere lenger, før likte jeg å diskutere og hadde sterke meninger om mye. Nå er jeg usikker på mye, føler jeg kan lite om ting. Og føler jeg kan fremstå som korttenkt av og til. Er ikke lenger vant til å prate med folk og får ikke til å holde samtaler igang/finne på interessante samtaleemner. Jeg tenker mye og det er mye jeg vil spørre folk om og si til folk, men jeg tier. Jeg liker ikke å høre min egen stemme og blir ofte nervøs og utilpass når alt fokus er på meg. Stemmen min er lav og jeg har alltid vært forholdsvis stille.

Nå bor jeg i utlandet, omringet av svært prateglade mennesker som snakker høyt, kommer med kvikke kommentarer og er omgjengelige... Føler meg så rar. Virker ikke som at de er vant til rolige mennesker, og mange ber meg snakke mer og høyere og sier at jeg ikke trenger å være beskjeden. Som om det er noe jeg velger å være. Skulle gjerne pratet ivei om alt og ingeting jeg og, men det er ikke så lett. Noen råd?

Endel snakker jeg noenlunde lett med, de er behagelige og maser ikke om at jeg må snakke mer. Jeg trodde det var innlysende, men jeg må kanskje si til folk at jeg er beskjeden og at det ofte tar lang tid å komme ordentlig inn på meg? Kanskje jeg nå bare fremstår som arrogant i noens øyne?

Har et godt øye til en gutt her, men han er så åpen og utadvent. Vi kan prate lett, men en dag ble det noen pauser, og så lurte han på hvorfor jeg snakker så lite. Da føler jeg meg litt presset til å snakke, begynner å febrilsk tenke "hva skal jeg si nå? hvilken kommentar passer nå?" mens jeg fortsatt tier. Og så kommer jeg kanskje på noe bra når det er for sent og praten dreier seg om noe annet.

Hva snakker folk om, egentlig? Føler jeg er helt ute av det sosiale jeg...

Har dere noen konkrete, velfungerende tips som gjør at jeg kan gjøre folk oppmerksomme på hvordan jeg er og som kan få meg til å bli mer åpen og utadvent? Jeg er veldig imøtekommende og blid, men også veldig beskjeden...

[Gjest Gjest]

Ingen?

[Betty77]

Det verste er når noen sier til deg at du er så still osv. Da blir man no hvertfall det, eller?

Ikke si fra på forhånd at 'hey, jeg er veldig stille å beskjeden'.. Det er kanskje nesten som å si 'unskyld at jeg er til'.

Dette er ikke lett det skjønner jeg. Ta for deg avisen om dagene og velg ett tema som intresserer deg, eller ett tema som mange snakker om. Kanskje kan du sette deg små delmål hverdag - at i dag skal jeg lese om dette og være litt forberedt ved evt lengre samtale om temaet. Følg med i nyhetene. Da har man alltid noe å ta opp.

Er du i utlandet? Snakk om ditt hjemland da vel Vi har helt sikkert noen skikker her til lands som de synes er interessant å høre om. Vår flotte natur, midnattsol, 17mai og våre bunader og sånne ting som turister liker.

Ønsker deg lykke til og stol på deg selv!

[Gjest singel lesbe]

Hei!

Ja, klart du kan komme tilbake til å bli den jenta du er. FInn ut hvordan du kan tro på deg selv igjen, så kommer det av seg selv.

[Gjest Gjest]

Det verste er når noen sier til deg at du er så still osv. Da blir man no hvertfall det, eller

Ja! Skjønner ikke hvorfor folk kommenterer det. De som er for pågående og høylytte får sjelden "pes" for det.

Det kan sammenlignes med å si til tynne folk "guud, så mager du er! spiser du ikke?". Like ubehagelig for dem, som det ville vært for tykke å høre "fy, så feit du er. du burde slanke deg!"

Er ikke lett å plutselig omstille seg og bli mer utadvent. Personligheten min er jo ikke sånn.

Jeg har sjelden sagt ifra om at jeg er beskjeden til noen, for jeg har tenkt at det ser/hører jo folk av seg selv. Men kan tenkes at noen tror jegselv synes jeg er for kul til å prate med de og er høy på pæra. Men jeg smiler som sagt mye og er imøtekommende. Kan ikke språket i landets aviser, men litt mer verdensomspennende ting og engelske aviser her kan jeg følge med litt i ja.

Snakke om Norge var også et fint tips...

[Betty77]

Ja! Skjønner ikke hvorfor folk kommenterer det. De som er for pågående og høylytte får sjelden "pes" for det.

Det kan sammenlignes med å si til tynne folk "guud, så mager du er! spiser du ikke?". Like ubehagelig for dem, som det ville vært for tykke å høre "fy, så feit du er. du burde slanke deg!"

Er ikke lett å plutselig omstille seg og bli mer utadvent. Personligheten min er jo ikke sånn.

Jeg har sjelden sagt ifra om at jeg er beskjeden til noen, for jeg har tenkt at det ser/hører jo folk av seg selv. Men kan tenkes at noen tror jegselv synes jeg er for kul til å prate med de og er høy på pæra. Men jeg smiler som sagt mye og er imøtekommende. Kan ikke språket i landets aviser, men litt mer verdensomspennende ting og engelske aviser her kan jeg følge med litt i ja.

Snakke om Norge var også et fint tips...

Slike komentarer er helt unødvendig ja mener jeg også. Nesten slik at man føler for at man må jo forsvare seg når slike kommentarer kommer, hvilket egentlig er helt unødvendig. Det er slike ting som går på enkeltpersoners personlighet hvilket kan være støtende fordi man 'treffer' ett ømt punkt.

Ellers så må man være positiv - det er bra

Kanskje har du reist andre steder i verden også som du kan dele med andre..

Endret 31. juli 2009 av Betty77

[Gjest Gjest]

Snakk med randoms som du aldri kommer til å se igjen. I butikken, på bussen, på gata... Da får du øvet litt og blir mer klar for å snakke med de du vil snakke med!

[Gjest foregåre]

spørsmålet er:

har du selv behov og lyst til å prate mer, eller har du rett og slett endret måte å kommunisre på?

du knytter vel dette til utvikling av sosial angst, og dersom dette er grunnen(redd for å si noe dumt, for at du skal tabbe deg ut) så må du jo gjøre noe med dette fremfor å bare bruke mer ord.

alle har jo ulike grader av utadvendthet - og du må selv bestemme om du føler et behov for å endre på noe.

er jo ikke noe poeng i å lære å konversere hvis man faktisk ikke er spesielt interessert i det....

men som jeg sa med sosial angst: dette er ikke noe du kvitter deg med over natten eller kan gjøre helt på egenhånd.

start med å lese litt litteratur om hvordan jobbe seg gjennom dette(anbefaler mindfullness) - og oppsøk hjelp hvis du føler det er uoverkommelig å gjøre noe med selv.

men husk nå at du skal gjære det for deg selv og ikke alle andre:=)

[yggdrasil]

Snakk med randoms som du aldri kommer til å se igjen. I butikken, på bussen, på gata... Da får du øvet litt og blir mer klar for å snakke med de du vil snakke med!

Hvis du er et sted der dette er naturlig, så er det er kjempebra tips. Du trenger ikke bry deg om hva de evt syns om deg. Så presset for å komme på noe lurt å si blir borte.

[Gjest Gjest]

Jeg var slik for lenge siden.

Det har endret seg...menn sier "du snakker for mye" og alle andre sier "du snakker jammen mye".

De blir aldri happy.

[Gjest Gjest]

spørsmålet er:

har du selv behov og lyst til å prate mer, eller har du rett og slett endret måte å kommunisre på?

men husk nå at du skal gjære det for deg selv og ikke alle andre:=)

Jeg har lyst til å prate mer. Kommunisere godt med folk og bli meg selv igjen. De som maser om det, er ikke de jeg vil forandre meg for. Jeg vil forandre meg for min egen del. Jeg har vært litt ute av spill de siste årene, og vil komme meg tilbake igjen! Jeg liker å bli kjent med og være sammen med folk..