Flytte sammen?

[Betty77]

Jeg og kjæresten har vurderer å flytte sammen. Vi er svært glade i hverandre og vi har lyst til det begge to.

Vi leier begge to egen leilighet på hver vår kant. Det at vi skriver samboerkontrakt er helt ok for begge to.

Fungerer veldig godt sammen i hverdagen.

Det at man oppretter felles konto for regninger og innkjøp til mat er jo en fin løsning også.

Han tjener dobbelt så mye som meg, om kanskje enda mere. Derfor synes jeg at han burde bidra med litt mer også når det gjelder husleie å strøm. Det er viktig før man flytter sammen å bli enige om endel slike praktiske ting. Dette deriomot er han totalt uenig i. Han mener det burde deles likt på begge to.

Hva synes dere?

Setter stor pris på innspill her.

Endret 30. juli 2009 av Betty77

[Antagonist]

Jeg er enig med deg, og det er slik vi gjør det. Ikke en direkte prosentmessig fordeling, men den som har størst inntekt, bidrar også mer til felleskonto/husleie.

Det er jo noe dere må komme til enighet om sammen; kanskje du skal forklare ham hva det vil si i praksis hvis du må blakke deg totalt, og han kan leve i luksus? At dere risikerer at du ikke kan ta deg råd til ferie, at restaurantbesøk og turer på byen blir en luksus du ikke kan ta deg råd til?

Litt avhengig av hvor romslig økonomi du ellers har, er vel gjerne dette om pengefordeling rimelig essensielt for å flytte sammen. Hvis det blir dyrere for deg å bo sammen med ham enn alene, er det jo ingen gode grunner for å flytte sammen med det første.

[Betty77]

Vi ser på dette litt forskjellig har jeg inntrykk av. Hva vi bruker pengene som blir til overs etter regninger bestemmer vi jo selv. Jeg har prøvd å forklart tydelig at det blir enda vanskeligere for meg å legge meg opp noen kroner når det skal være 50/50. Synes også det blir vanskelig å forklare det når han ikke sjønner dette hvilket er litt frustrerende. Jeg bor billigere i dag, enn om vi skulle flytte sammen men det å flytte sammen skulle ikke det bli noe galt i min økonomiske situasjon.

Endret 30. juli 2009 av Betty77

[Antagonist]

Vi ser på dette litt forskjellig har jeg inntrykk av. Han ser på det som å bli 'straffet' for at han tjener mere. Hva vi bruker pengene som blir til overs etter regninger bestemmer vi jo selv. Jeg har prøvd å forklart tydelig at det blir enda vanskeligere for meg å legge meg opp noen kroner når det skal være 50/50. Synes også det blir vanskelig å forklare det når han ikke sjønner dette hvilket er litt frustrerende. Jeg bor billigere i dag, enn om vi skulle flytte sammen men det å flytte sammen skulle ikke det bli noe galt i min økonomiske situasjon.

En annen ting som jeg glemte å legge til over er jo spørsmålet om han går med på å flytte sammen på et sted som standardmessig passer til din inntekt, og ikke til hans? For det er jo alternativet, hvis du skal slippe å få større utgifter enn det du allerede har.

Når man har ulik økonomi og skal bo sammen uten å dele i forhold til inntekt, må jo faktisk den fattigste være den som legger listen for standard.

[Betty77]

En annen ting som jeg glemte å legge til over er jo spørsmålet om han går med på å flytte sammen på et sted som standardmessig passer til din inntekt, og ikke til hans? For det er jo alternativet, hvis du skal slippe å få større utgifter enn det du allerede har.

Når man har ulik økonomi og skal bo sammen uten å dele i forhold til inntekt, må jo faktisk den fattigste være den som legger listen for standard.

Det å finne en ny plass for oss begge trenger vi egentlig ikke.

Endret 30. juli 2009 av Betty77

[Gal_dame]

Om dere skal flytte sammen blir det vel felles økonomi, og ikkje "disse penga har eg tjent og de er mine, så eg kan bruke de på ka eg vil"?

[Betty77]

Om dere skal flytte sammen blir det vel felles økonomi, og ikkje "disse penga har eg tjent og de er mine, så eg kan bruke de på ka eg vil"?

Håper alikavel ikke det er formye forlangt at han skal bidra mer til enn meg pga våre inntektsforskjeller.

Endret 30. juli 2009 av Betty77

[Gal_dame]

Er jo forsåvidt enig der jeg da. Det er vel kanskje ikke helt sånn at i starten når vi flytter sammen så åpner jeg hele min bank konto for min kjære for å sette det på spissen, selv om jeg ser ikke noe problem i at vi skal dele det meste. Håper alikavel ikke det er formye forlangt at han skal bidra mer til husholdet enn meg pga våre inntektsforskjeller.

Naturligvis, man gir ikkje akkurat kort og kode til konto fra dag 1, holder litt kontroll sjøl til det har gått ei stund og man ser det går stabilt.

Men felles økonomi ser eg på som en naturlig ting om man flytter sammen, det går liksom ikkje med "mine penger" og "dine penger".

Det var iallefall sånn eg og min sambo gjorde det når vi flytta sammen. Men var lettere for oss, siden eg gikk på skole og han var arbeidsledig, så vi overlevde på de 4k han fikk i mnd i sikkert over 1 år. Etter vi kom oss i jobb har vi hatt felles økonomi heile veien, og selv om ein av oss har tjent meir enn den andre har det aldri vært noe problem med det. Om peng eg har tjent blir brukt på å betale husleia og alle andre regninger for den del, så blir jo penga han har tjent brukt på andre nødvendige ting man trenger.

[Gjest Gjest]

Vi deler det sånn at begge setter inn en viss andel av lønna (f.eks. 40%) på en felleskonto som brukes til å dekke fellesutgifter. Synes dette er veldig rettferdig, han vil jo uansett sitte igjen med mer i slutten av måneden siden utgangspunktet er større. Det som er urettferdig er dersom både den med 20.000 i måneden og den med 40.000 i måneden begge skal betale 15.000 hver i måneden. En slik løsning vil dessuten føre til at han alltid må spandere dersom dere f.eks. skal ut og spise, reise bort osv. fordi du ikke har mulighet til å legge deg opp noe særlig penger.

Vi liker begge at vi har noen penger som er bare våre, tror nok man slipper en del krangling om penger på denne måten + at man kan bruke akkurat så mye man vil på gaver til hverandre uten at det går utover fellespotten.

[Betty77]

Vi deler det sånn at begge setter inn en viss andel av lønna (f.eks. 40%) på en felleskonto som brukes til å dekke fellesutgifter. Synes dette er veldig rettferdig, han vil jo uansett sitte igjen med mer i slutten av måneden siden utgangspunktet er større. Det som er urettferdig er dersom både den med 20.000 i måneden og den med 40.000 i måneden begge skal betale 15.000 hver i måneden. En slik løsning vil dessuten føre til at han alltid må spandere dersom dere f.eks. skal ut og spise, reise bort osv. fordi du ikke har mulighet til å legge deg opp noe særlig penger.

Vi liker begge at vi har noen penger som er bare våre, tror nok man slipper en del krangling om penger på denne måten + at man kan bruke akkurat så mye man vil på gaver til hverandre uten at det går utover fellespotten.

Dette synes jeg er veldig logisk. Om jeg var den som tjente mest ville jeg ikke tenkt meg om engang. Men han er derimot uenig..for hvorfor er dette rettferdig når jeg tjener på det og han betale flere tusen tilsammen i året mere enn meg? Han vil jo uansett ha mer enn meg hvilket er helt ok, men en rettferdig fordeling er viktig. Han forstår meg ikke..enda hvertfall..

[Antagonist]

Dette synes jeg er veldig logisk. Om jeg var den som tjente mest ville jeg ikke tenkt meg om engang. Men han er derimot uenig..for hvorfor er dette rettferdig når jeg tjener på det og han betale flere tusen tilsammen i året mere enn meg? Han vil jo uansett ha mer enn meg hvilket er helt ok, men en rettferdig fordeling er viktig. Han forstår meg ikke..enda hvertfall..

Akkurat på dette området er det viktig at dere er enige, så jeg ville rett og slett vurdert å flytte sammen med ham pr dags dato. Kanskje han får en annen tankegang om dette etterhvert? Hva hvis dere får barn, vil han stadig stå på krava om 50/50-fordeling?

[Rosalie]

Akkurat på dette området er det viktig at dere er enige, så jeg ville rett og slett vurdert å flytte sammen med ham pr dags dato. Kanskje han får en annen tankegang om dette etterhvert? Hva hvis dere får barn, vil han stadig stå på krava om 50/50-fordeling?

Enig i denne. Hvert par må i fellesskap finne ut hvilken fordeling som er riktig for seg. Men dette må man få på plass før man danner felles bo. For svært få ting gnager så fælt på forholdet som uenighet i forhold til pæng.

[Hanselot]

Hei

Jeg skjønner at ikke alle klarer å tenke sånn, men min filosofi er at begge to skal ha like mye til overs når alle faste utgifter er blitt betalt. I mitt tilfelle er det stort sett jeg som har bidratt med mest, men jeg har ingen problemer med det, heller ikke de jeg har bodd sammen med. Min nåværende er også enig i at dette er en fin løsning.

Så er det sikkert noen som vil syns at jeg lar meg utnytte, men skulle vi kjøpt hus/bil o.l. med utgangspunkt i at min kjære skal kunne bidra med 50% så hadde vi nok bodd i ei hytte i skogen, og hatt en sykkel hver å kjøre rindt med.

[Rimmern]

Det høres ut som et dårlig utgangspunkt, hvis dere ikke er enige om den økonomiske fordelingen i forhold til inntekt.

[Gjest Gjest]

Så, det du mener er at når dere en gang kjøper leilighet sammen, så starter dere jo likt begge to. Men, fordi han tjener mere, så skal han betale mere på lånet, og hvis dere skulle gå fra hverandre så skal du ha 50% av pengene fra salget på leiligheten/huset?!?

For at det skal være mest mulig riktig, bør dere dele opp faste utgifter 50%. Ja, du får litt mindre å rutte med og han får litt mere, men sånn er nå engang verden. Verden er urettferdig, get used to it :-)

[Betty77]

Så, det du mener er at når dere en gang kjøper leilighet sammen, så starter dere jo likt begge to. Men, fordi han tjener mere, så skal han betale mere på lånet, og hvis dere skulle gå fra hverandre så skal du ha 50% av pengene fra salget på leiligheten/huset?!?

For at det skal være mest mulig riktig, bør dere dele opp faste utgifter 50%. Ja, du får litt mindre å rutte med og han får litt mere, men sånn er nå engang verden. Verden er urettferdig, get used to it :-)

Er ikke rettferdig å dele pengene likt etter salg av leilighet nei, dersom partene eier/betaler ulik del av utgiftene. Enig der.

Det kommer vel uansett til å være forskjeller i inntekt og utgifter for begge parter. Slik er det vel i de fleste hjem.

[Antagonist]

Så, det du mener er at når dere en gang kjøper leilighet sammen, så starter dere jo likt begge to. Men, fordi han tjener mere, så skal han betale mere på lånet, og hvis dere skulle gå fra hverandre så skal du ha 50% av pengene fra salget på leiligheten/huset?!?

For at det skal være mest mulig riktig, bør dere dele opp faste utgifter 50%. Ja, du får litt mindre å rutte med og han får litt mere, men sånn er nå engang verden. Verden er urettferdig, get used to it :-)

Nå skrev hun jo ingenting om å kjøpe, men hvis det var slik at de bestemte seg for det, er det jo flere muligheter for deling der og. Hun kan feks eie 40%, mens han eier 60% med tilsvarende nedbetaling av lån, eller de kan betale 50/50 hver, men han fører en større sum enn henne over til fellesbudsjettet for mat og regninger.

Det er selvsagt akseptabelt med en viss økonomisk forskjell mellom partene i et forhold, men når det blir så store forskjeller at den ene ikke kan ta seg ferier eller ta noen øl mens den andre kan reise på turer flere ganger i året (slik jeg har lest at enkelte på dette forumet har det), så er det noe som ikke rimer.

[Gjest Gjest]

Det er selvsagt akseptabelt med en viss økonomisk forskjell mellom partene i et forhold, men når det blir så store forskjeller at den ene ikke kan ta seg ferier eller ta noen øl mens den andre kan reise på turer flere ganger i året (slik jeg har lest at enkelte på dette forumet har det), så er det noe som ikke rimer.

Et annet eksempel, da. "Anne" møter "Per" og de blir et par. Anne tjener 200.000,- i året. Per eier leilighet som er nedbetalt og tjener 500.000,- i året.

Anne skal flytte inn sammen Per. Hvordan blir da fordelingen? Anne har ingen oppsparte midler, men ønsker allikevel å kjøpe seg inn i leiligheten til Per. Hun tar opp et lån som tilsvarer halvparten av dagens takst på leiligheten og har da et lån på eks. 600.000,- mens Per er gjeldfri. Det vil bli en gigantisk forskjell i kapitalen til Anne og Per, da Per kun har "faste utgifter" som også Anne skal betale på (mat, strøm, forsikringer o.l).

Eller skal "stakkars" Anne "slippe" å betale de faste utgiftene fordi hun ikke tjener like mye som Per. Kanskje Anne skal slippe å ta opp lån og bare bo gratis?

Det vil bestandig være både små og store lønnsforskjeller. Sånn er bare realiteten.

For min del, hadde min kone tjent mye mere enn hva jeg gjør (nå tjener vi ganske likt), så hadde jeg allikevel gjort mitt ytterste for å betale likt, dersom vi skulle eie like mye.

[Babyrus]

Jeg synes dere bør dele alle regningene likt. Typen min tilbød seg å betale alle regningene våre og bidra mye mer enn meg da vi flyttet inn i leiligheten vår, men jeg godtok ikke dette selv om at jeg tjener mindre enn han. Jeg vil bidra like mye som han uansett hva forskjellen i bruttolønnen vår er. Dessuten blir boutgiftene mye billigere dersom man deler 50% på begge parter!

[Betty77]

Nå skrev hun jo ingenting om å kjøpe, men hvis det var slik at de bestemte seg for det, er det jo flere muligheter for deling der og. Hun kan feks eie 40%, mens han eier 60% med tilsvarende nedbetaling av lån, eller de kan betale 50/50 hver, men han fører en større sum enn henne over til fellesbudsjettet for mat og regninger.

Det er selvsagt akseptabelt med en viss økonomisk forskjell mellom partene i et forhold, men når det blir så store forskjeller at den ene ikke kan ta seg ferier eller ta noen øl mens den andre kan reise på turer flere ganger i året (slik jeg har lest at enkelte på dette forumet har det), så er det noe som ikke rimer.

Neida, vi skal ikke kjøpe.

Leie blir den beste løsningen i starten. Det kommer vel uansett til å bli forskjeller i hva begge sitter igjen med etter alt fast er betalt. En med mer enn den andre. Det er jo helt ok. Men å bidra mer til de faste utgiftspostene kan vel den som uansett alltid kommer til å ha mer å rutte med bidra med bittelitt mer. Er redd dette skal høres ut som misunnelse fra min side fordi han tjener mye mere. Tvert imot, tenker ikke på det. Er jo glad for han.