Når vi ikke har kontakt med min manns bror

[Gjest Gjest]

er det da riktig at svigerforeldrene mine tar ungene med seg til onkelen?

Det er ikke vi som har brutt kontakten, vi aner ikke hvorfor han ikke vil ha noe med oss å gjøre, og nå tar svigers ungene med i "hemmelighet" på besøk til onkelen. Vi får ikke vite det før etterpå når ungene kommer hjem.

Jeg vet at denne onkelen har spredd løgner om oss, men dessverre tror svigers mer på han enn på oss. Det er nå deres valg, men vi liker ikke hemmelighold av slike besøk. Vi er villige til å si unnskyld og gi forklaringer dersom vi bare får vite hva dette er og dersom det er noe å beklage. Så nå sender vi ikke ungene alene til svigers lenger... Vi vil ikke at ungene skal få høre dritt om oss, og hverken svigers eller onkelen er spesielt flinke til å huske at små gryter har store ører...

Jeg skjønner at man savner ungene når man bryter kontakten med de voksne, men det er noe med å være ærlig, samtidig som at vi foretrekker å ha en viss kontroll over barna våre så lenge de er såpass små.

Noen med erfaringer?

[Gjest Gjest]

Om barna er på besøk hos besteforeldrene over lengre tid så er det vel kanskje helt naturlig at de er med på alt de gjør, inkludert å besøke sin onkel?

Ikke trekk barna inn i det. Om ikke folk snakker med dem om problemene så er det ikke noe grunn til at de skal trekkes inn i de voksene sine problemer.

[Gjest Gjest]

Voks opp.

Skal du nekte barna dine kontakt med besteforeldene sine pga voksentull?

[Gjest Gjest]

Det er skam at voksne folk er villige til å overføre problemene de har seg i mellom til barna på den måten. Ungene har ikke noe med hvilke problemer dere voksna har, og de kan få et godt forhold til sin onkel alikevel. Han er dessuten dine svigerforeldres sønn, og dermed må de få lov å ha kontakt så mye de vil.

Nå lager du ekstra problemer for alle sammen fordi du ønsker å "ha kontroll". Hva er du redd for? At ungene skal like sin onkel uten din tillatelse? Voks opp!

[Gjest Gjest]

Om barna er på besøk hos besteforeldrene over lengre tid så er det vel kanskje helt naturlig at de er med på alt de gjør, inkludert å besøke sin onkel?

Ikke trekk barna inn i det. Om ikke folk snakker med dem om problemene så er det ikke noe grunn til at de skal trekkes inn i de voksene sine problemer.

ungene er ikke på besøk der over lengre tid, men kun korte besøk på et par timer. Da tar de ungene rett fra oss til onkelen uten å si noe til oss, hverken før eller etter. Det er ungene som må fortelle det. Vi snakker aldri stygt om noen her hjemme, så vi vil ikke trekke ungene inn i dette.

Det vi vet er at både svigers og andre i familien baksnakker oss, og de er ikke så nøye med å tenke på om ungene hører det. Og det er faktisk sånn at jeg vil beskytte ungene mine mot slikt enn så lenge.

For min del må ungene gjerne ha kontakt med onkel, men da med åpenhet og ærlighet i bunnen som blir borte.

Jeg liker ikke ufred, og gudene skal vite at jeg forsøkt og forsøkt å rette opp i familieforholdene. Men vi får bare dritt igjen, og det er nok det jeg er mest lei av.

Dette er en komplisert historie, og det er en "tradisjon" i min manns familie at man er uvenner med en eller flere.

[Gjest Gjest]

Det er skam at voksne folk er villige til å overføre problemene de har seg i mellom til barna på den måten. Ungene har ikke noe med hvilke problemer dere voksna har, og de kan få et godt forhold til sin onkel alikevel. Han er dessuten dine svigerforeldres sønn, og dermed må de få lov å ha kontakt så mye de vil.

Nå lager du ekstra problemer for alle sammen fordi du ønsker å "ha kontroll". Hva er du redd for? At ungene skal like sin onkel uten din tillatelse? Voks opp!

Nei, vi forsøker å holde ungene utenfor så godt det lar seg gjøre. men hvorfor kan de ikke bare si at de skal til onkel da? Hvorfor må det være hemmelig? Vi har til nå ALDRI nektet dem å ta med ungene dit... Bare så det er sagt.

Jeg vil ikke lage ekstra problemer for alle sammen, men både min mann og jeg er lei av å bli utpekt som syndebukker for alt som er vondt i livene deres. Vi har forsøkt og forsøkt, bitt i oss kommentarer og vonde ord, spurt hva som er grunnen til alle disse problemene og hatt familiesammenkomster hvor alle er hjertelig velkomne. Det vi får igjen er søppel og misunnelse...

Hvor lenge skal vi gidde? Og skal vi finne oss i at vi baksnakkes av familien mens ungene våre hører på?

[Gjest Gjest]

Nei, vi forsøker å holde ungene utenfor så godt det lar seg gjøre. men hvorfor kan de ikke bare si at de skal til onkel da? Hvorfor må det være hemmelig? Vi har til nå ALDRI nektet dem å ta med ungene dit... Bare så det er sagt.

Jeg vil ikke lage ekstra problemer for alle sammen, men både min mann og jeg er lei av å bli utpekt som syndebukker for alt som er vondt i livene deres. Vi har forsøkt og forsøkt, bitt i oss kommentarer og vonde ord, spurt hva som er grunnen til alle disse problemene og hatt familiesammenkomster hvor alle er hjertelig velkomne. Det vi får igjen er søppel og misunnelse...

Hvor lenge skal vi gidde? Og skal vi finne oss i at vi baksnakkes av familien mens ungene våre hører på?

Dere trenger ikke å finne dere i det, nei. Hvis dere har prøvd og prøvd og ikke fått annet enn søppel tilbake, som du skriver, så er dere i deres fulle rett til å si stopp. Jeg skjønner godt hvordan du føler det, jeg har også slektninger som jeg ikke vil at barna mine skal omgås innen de er store nok til å takle at bekjentskapet trolig ikke kommer til å bli særlig positivt. Folk får bare mene hva de vil, men for meg er det viktigste å beskytte barna mine mot noen som jeg ikke tror vil være bra for dem. Er man drittsekk mot et søsken uten grunn, er det vel faktisk ikke så store sjanser for at man er mindre drittsekk mot barna til dette søskenet!

[Gjest Gjest]

Dere trenger ikke å finne dere i det, nei. Hvis dere har prøvd og prøvd og ikke fått annet enn søppel tilbake, som du skriver, så er dere i deres fulle rett til å si stopp. Jeg skjønner godt hvordan du føler det, jeg har også slektninger som jeg ikke vil at barna mine skal omgås innen de er store nok til å takle at bekjentskapet trolig ikke kommer til å bli særlig positivt. Folk får bare mene hva de vil, men for meg er det viktigste å beskytte barna mine mot noen som jeg ikke tror vil være bra for dem. Er man drittsekk mot et søsken uten grunn, er det vel faktisk ikke så store sjanser for at man er mindre drittsekk mot barna til dette søskenet!

takk for at det er noen som iuallfall skjønner problemet... dersom vi hadde hatt bekjente som nektet å ha noe med oss å gjøre, så hadde jeg ikke sendt ungene dit, men dersom det er familie så skal man ha kontakt okkesom:)

Jeg trodde et øyeblikk at jeg er helt på vidda, men jeg synes det er trist at noen kutter oss ut, men det får bli deres tap!

[Gjest annemor30]

takk for at det er noen som iuallfall skjønner problemet... dersom vi hadde hatt bekjente som nektet å ha noe med oss å gjøre, så hadde jeg ikke sendt ungene dit, men dersom det er familie så skal man ha kontakt okkesom:)

Jeg trodde et øyeblikk at jeg er helt på vidda, men jeg synes det er trist at noen kutter oss ut, men det får bli deres tap!

Jeg støtter deg også!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde følt det på nøyaktig samme måte som deg, TS.

[Gjest Supermimz]

Trist å lese at brødrene ikke er venner. Man får jo bare så og så mange søsken i løpet av livet. Har din mann prøvd å snakke ut med sin bror under fire øyne? Menn er jo som regel flinke til å skvære opp..Hva kommer denne instillingen av?

[Gjest Gjest]

Trist å lese at brødrene ikke er venner. Man får jo bare så og så mange søsken i løpet av livet. Har din mann prøvd å snakke ut med sin bror under fire øyne? Menn er jo som regel flinke til å skvære opp..Hva kommer denne instillingen av?

ja, det er trist...

Min mann har forsøkt å snakke med han, men når mannen er taus som en østers, så nytter det ikke så veldig. Det som er ekstra ille er at han påvirker store deler av familien til å mislike oss i tillegg. Nå snakker vi om å flytte på oss, så vi får dette på avstand.

Det ligger nok mye misunnelse bak, det er iallfall det vi tror. Min mann har hatt flaks og jobba mye fra han var ung. Dermed har han bygd seg opp en god bedrift. Vi tjener ikke mer enn andre, men fordi vi blant annet eier noen leiligheter vi leier ut, så tror nok enkelte familiemedlemmer det. Om det er dette som er den direkte årsaken til konflikten vet vi ikke, men det kan jo selvfølgelig være slik.

Jeg er kjempesliten av dette her, det tar mange krefter og misliker situasjonen.

Jeg håper jo at dette skal ordne seg, men oddsen er vel ikke på vår side kanskje;(

men vi har jo oss, venner og min familie + deler av min manns famile enn så lenge. Og det er nok:-)

[Gjest Gjest]

Nei, vi forsøker å holde ungene utenfor så godt det lar seg gjøre. men hvorfor kan de ikke bare si at de skal til onkel da? Hvorfor må det være hemmelig? Vi har til nå ALDRI nektet dem å ta med ungene dit... Bare så det er sagt.

Jeg vil ikke lage ekstra problemer for alle sammen, men både min mann og jeg er lei av å bli utpekt som syndebukker for alt som er vondt i livene deres. Vi har forsøkt og forsøkt, bitt i oss kommentarer og vonde ord, spurt hva som er grunnen til alle disse problemene og hatt familiesammenkomster hvor alle er hjertelig velkomne. Det vi får igjen er søppel og misunnelse...

Hvor lenge skal vi gidde? Og skal vi finne oss i at vi baksnakkes av familien mens ungene våre hører på?

De sier ikke noe fordi du/dere overreagerer. De tør ikke. Er ikke det litt flaut for deg å tenke på? At besteforeldrene skal være nødt til å føle at de må snike for ikke å få din vrede over seg? I verste fall ender det med en krangel som DE taper på, fordi du sitter med makta til å i verste fall hindre dem å se barnebarna. Sett deg selv i deres sted du...

[Gjest TS]

De sier ikke noe fordi du/dere overreagerer. De tør ikke. Er ikke det litt flaut for deg å tenke på? At besteforeldrene skal være nødt til å føle at de må snike for ikke å få din vrede over seg? I verste fall ender det med en krangel som DE taper på, fordi du sitter med makta til å i verste fall hindre dem å se barnebarna. Sett deg selv i deres sted du...

vet du hva, jeg har ALDRI til dags dato overreagert overfor svigers på noe som helst. tvert imot har jeg bitt i meg utrolig mye søppel fra den kanten. jeg har aldri hindret dem i å se barnebarna, og jeg spiller min rolle med glans.

Jeg har forsøkt å satt meg i deres sted, men så lenge de ikke sier noe om hva vi gjør som er problematisk, så er det vanskelig å løse opp i floka:)

Du kan tillegge meg mye, men du kan ikke vite alle detaljer. jeg og min mann er enige om dette, og vi har jobba masse for å få et bedre familieforhold. Vi har spist i oss kamelflokk etter kamelflokk. Mothårs.

Vi vil ikke hindre dem i å se barnebarna. Men vi vil ikke at de skal ta dem med i hemmelighet til en mann som snakker negatvt om foreldrene mens de hører på... er det så grusomt av oss?

[Gjest Supermimz]

vet du hva, jeg har ALDRI til dags dato overreagert overfor svigers på noe som helst. tvert imot har jeg bitt i meg utrolig mye søppel fra den kanten. jeg har aldri hindret dem i å se barnebarna, og jeg spiller min rolle med glans.

Jeg har forsøkt å satt meg i deres sted, men så lenge de ikke sier noe om hva vi gjør som er problematisk, så er det vanskelig å løse opp i floka:)

Du kan tillegge meg mye, men du kan ikke vite alle detaljer. jeg og min mann er enige om dette, og vi har jobba masse for å få et bedre familieforhold. Vi har spist i oss kamelflokk etter kamelflokk. Mothårs.

Vi vil ikke hindre dem i å se barnebarna. Men vi vil ikke at de skal ta dem med i hemmelighet til en mann som snakker negatvt om foreldrene mens de hører på... er det så grusomt av oss?

Jeg synest dere gjør det riktig, helt klart. Om dere mistenker at det er misunnelse som er roten til dette, så har dere helt sikkert rett. Misunnelse og sjalusi kan bringe de mørkeste krefter frem i folk, det har jeg sett selv. Om jeg var dere, så tror jeg at jeg ville ha prøvd å ha god kommunikasjon med bestemor og bestefar. Inspirer dem til å bruke eget hode når det gjelder hvem de velger å tro på. Jeg forstår altså ikke hva i alle dager de har av ondt å si om dere uansett, om det bare er sjalusi angående penger inne i bildet..Og helt urimelig er det av besteforeldre, å bringe ungene til en person som bare har negativt å si om dere. DET burde de forstå.

[Gjest Gjest]

Det er dere som bestemmer over barna, ikke svigerforeldrene. Om jeg var dere ville jeg sagt i fra til svigers på en skikkelig måte, om at dere ikke syns dette er en grei måte å gjøre det på. Samtidig er det jo kanskje dumt om barna mister helt kontakten med onkelen, så dere kan jo samtidig si fra både til onkel og svigers at onkel er velkommen på besøk hjem til dere hvis han har lyst å treffe barna. Jeg er helt enig med ts at det er rart at svigerforeldrene skal "sørge" for denne kontakten, det er ikke deres oppgave å blande seg inn i.

[Gjest Gjest]

Har bare skumlest de andre innleggene og sett at enkelte mener at familie har "krav på samvær med barn for enhver pris". Dette mener jeg er tull!

For det første så burde ikke dine svigerforeldre ta med ungene til deg og din mann uten at det er avklart med dere. Som du skriver: Små barn har store ører, og de får med seg alt!

Har selv erfaring med dette i en annen setting, det at barn blir en del av konflikten selv om jeg gjorde hva jeg kunne for å holde dem utenfor. Det var andre som skravlet for mye, og jeg måtte rett og slett gi beskjed om at enten så sluttet drittsnakk om personer barna nær, eller så ble det aldri mer besøk. Og heldigvis ga det seg, men det måtte harde skyts til. Jeg hadde en periode hvor ungene mine ikke fikk være sammen med disse personene.

[Gjest Gjest]

Det er dere som bestemmer over barna, ikke svigerforeldrene. Om jeg var dere ville jeg sagt i fra til svigers på en skikkelig måte, om at dere ikke syns dette er en grei måte å gjøre det på. Samtidig er det jo kanskje dumt om barna mister helt kontakten med onkelen, så dere kan jo samtidig si fra både til onkel og svigers at onkel er velkommen på besøk hjem til dere hvis han har lyst å treffe barna. Jeg er helt enig med ts at det er rart at svigerforeldrene skal "sørge" for denne kontakten, det er ikke deres oppgave å blande seg inn i.

Vi har sagt fra på en skikkelig måte nå. De er ikke enige, og mener at så lenge barna er hos dem, så bestemmer de hva de skal være med på, spise og ha på seg. Ja, de er noe merkelige innimellom, men ungene elsker dem.

det er kanskje dumt om ungene mister kontakten med onkelen, men hvilken verdi har han for dem? Jeg skjønner at i tilfeller der mor og far er skilt, så skal ungene ha samvær selv om konfliktnivået er høyt. Men her er det snakk om en litt perifer onkel som ikke holder det han lover (hjelpe med hytte, olabil, turer osv). I tillegg hater han mamma og pappa, så hva skal egentlig samværet med han være godt for?

[Gjest Gjest]

Vi har sagt fra på en skikkelig måte nå. De er ikke enige, og mener at så lenge barna er hos dem, så bestemmer de hva de skal være med på, spise og ha på seg. Ja, de er noe merkelige innimellom, men ungene elsker dem.

det er kanskje dumt om ungene mister kontakten med onkelen, men hvilken verdi har han for dem? Jeg skjønner at i tilfeller der mor og far er skilt, så skal ungene ha samvær selv om konfliktnivået er høyt. Men her er det snakk om en litt perifer onkel som ikke holder det han lover (hjelpe med hytte, olabil, turer osv). I tillegg hater han mamma og pappa, så hva skal egentlig samværet med han være godt for?

Jeg synes nesten det virker som om de gjør det for å være trassige! Det er dere som foreldre som bestemmer hvem som skal treffe barna deres, og så lenge dere to er enige om at denne onkelen har mer negativt enn positivt å tilføre barna, så ville jeg faktisk satt hardt mot hardt her.

[Gjest Gjest]

er det da riktig at svigerforeldrene mine tar ungene med seg til onkelen?

Det er ikke vi som har brutt kontakten, vi aner ikke hvorfor han ikke vil ha noe med oss å gjøre, og nå tar svigers ungene med i "hemmelighet" på besøk til onkelen. Vi får ikke vite det før etterpå når ungene kommer hjem.

Jeg vet at denne onkelen har spredd løgner om oss, men dessverre tror svigers mer på han enn på oss. Det er nå deres valg, men vi liker ikke hemmelighold av slike besøk. Vi er villige til å si unnskyld og gi forklaringer dersom vi bare får vite hva dette er og dersom det er noe å beklage. Så nå sender vi ikke ungene alene til svigers lenger... Vi vil ikke at ungene skal få høre dritt om oss, og hverken svigers eller onkelen er spesielt flinke til å huske at små gryter har store ører...

Jeg skjønner at man savner ungene når man bryter kontakten med de voksne, men det er noe med å være ærlig, samtidig som at vi foretrekker å ha en viss kontroll over barna våre så lenge de er såpass små.

Noen med erfaringer?

La ungene få et naturlig forhold til de via svigers. hvis ikke spres dette negative forholdet seg til neste generasjon.

Du har så mye om og hvisholdning til dette,så egentlig ser det ut til at ungene ikke skal ha kontakt der.

Og snakk aldri negativt om den siden av fm til ungene uansett alder.

Du vet han har spredd falske rykter om dere,men har du hørt de selv. konfrontert han med ryktene?

Du vet ikke hvorfor det ikke er kontakt, skriver du, så da kan du la barna få muligheten iallefall til kontakt.