Ensom

[Yoshimi]

Jeg er egentlig veldig heldig. Har mange venner, et godt forhold til familien min og er ganske sosial. Men jeg føler meg ofte veldig ensom. Jeg føler egentlig ikke at jeg har noen grunn til å føle meg ensom, men føler meg ofte alene og det er litt vondt å ha det sånn. Jeg har gode dager og dårlige dager. Jeg er veldig glad i å ha folk rundt meg, og har det best når jeg er med mange venner. Jeg er en rastløs person og liker ikke å være alene, men er ikke mulig å alltid være med andre heller. Selv om jeg har mange venner, har de jo også et liv utenfor "vennegjengen" og dager da jeg ikke har noen å finne på noe med, hender det jeg blir fryktelig rastløs og pratesyk, og ja, ensom. Jeg har dårlige erfaringer med venner fra før og er kjempe takknemlig for at jeg nå har klart og ha funnet en vennegjeng jeg kan stole på. Men etter alt jeg har opplevd før har jeg vanskelig for å stole på folk og er alltod redd for at folk skal forlate meg igjen eller såre meg. Det er fryktelig slitsomt å ha det slik, men aner ikke hvordan jeg skal klare å slutte å tenke sånn. Dette er ikke noe jeg snakker med vennnene mine om, det er bare de aller nærmeste som vet at jeg har disse problemene og selv om de sier at de ikke kommer til å forlate meg, klarer jeg ikke slippe disse tankene. Det er bare så slitsomt å alltid være redd for at folk skal slutte å like meg og føle meg ensom så fort jeg er alene. Er det noen andre som har det slik eller som har noen tips til meg?

[Gjest Gjest_damen_*]

The key word is selvfølelse.

[Silmarill]

Det første jeg tenker er at du av en eller annen grunn har veldig dårlig/liten selvtillit!

Du har jo både familie og venner som er glad i deg.

At du er redd for å bli sviktet av vennene dine er ingen god følelse, men er det noe som sier at du kommer til å bli det på noen måte? - eller er det kun noe du frykter?

Ser ut som du tenker på dette hele tiden så da blir det vannskelig for deg å oppføre deg normalt og være naturlig når du er sammen med venner!

Apropo vennskap, så er det meningen at venner (spes.dersom du har ei bestis)snakker med hverandre om "alt"

Har du nevnt dine tanker for en fortrolig "bestis" att du føler det sånn? Om nei,kanskje du bør gjøre det - kun en du stoler 100% på da!!

Jeg tror som sagt at du må jobbe med selvtiliten din - HUSK, at du aldri må tenke at alle tenker dårlig om deg, de gjør nok ikke det skjønner du! Du innbiller deg det, men de gjør nok ikke det!Hvorfor skulle dem det? Har de noen grunn til det?

Still deg spørsmålet om HVA du er redd for, og HVORFOR er du redd for nettop det og HVA kan du gjøre med det?

Endret 29. juli 2009 av Silmarill

[Silmarill]

Denne ga jeg til sønnen min for maaaaange år siden - han har den hengende på rommet sitt ennå MEN tenk på dette:

----------------------------------------------------------------------

1. Du er enestående.

2. Du er mer verdt enn noen kan måle.

3. Du kan noe som er spesielt for deg.

4. Du har noe å gi andre.

5. Du har gjort noe du kan være stolt av.

6. Du har store ubrukte ressurser.

7. Du duger til noe.

8. Du kan godta andre.

9. Du har evner til å forstå og lære av andre.

10. Det er noen som er glad i deg.

[Yoshimi]

Takk for svar! Jeg er helt meg selv med de nærmeste vennene mine og føler jeg kan prate med de om nesten alt. Jeg bare syns selv at det er så tåpelig at jeg er så redd for hva de tenker om meg for jeg vet jo at de er glad i meg og ville de ikke vært venner med meg, så hadde de ikke vært det. Men uansett hvor mye jeg prøver å tenke sånn, kommer de kjipe tankene snikende. Jeg ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen og ble fryst ut av vennegjengen min på ungdomsskolen og jeg tror nok det er dette som henger igjen.

Jeg hadde ingen da og tror det kan være derfor jeg er så redd for å miste vennene mine og hater å være alene. Jeg har snakket litt om dette med en av mine nærmeste venner og det var godt å få snakket om det så jeg tror nok det ville hjelpe å snakke med de nærmeste vennnene mine om dette.

[Yoshimi]

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre når jeg sitter oppe om natten og føler meg ensom? Jeg har stort behov for menneskelig kontakt og kanskje spesielt fra det mannlige kjønn. Det kan jo skape problemer i seg selv. Jeg har vanskelig for å få frem hvordan jeg egentlig så beklager om det jeg skriver er litt rotete og vanskelig å forstå. Jeg får bare av og til en kjip følelse når jeg er alene og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å snakke om det når jeg ikke helt klarer å sette ord på følelsene mine. Det er bare så kjipt å sitte hjemme alene og ha det slik som dette

[Gjest Kavring]

Jeg har egentlig ikke noen tips til deg, men jeg har det litt som deg. Har ikke så veldig mange venner, og føler ikke at jeg kan løpe ned dørstokken hos dem heller. De har jo sine egne liv med barn og/eller samboer. Har også blitt dumpa av bestevenninna mi etter at hun fikk seg kjæreste. Da har hun plutselig ikke tid. Ellers har jeg jo familien, men er jo ikke alltid dem har tid heller.

Så jeg også føler meg ofte ensom. Jeg burde kanskje skaffe meg en hobby/interesse som jeg kan drive med på egenhånd, og kanskje jeg da hadde møtt nye mennesker. Men jeg er dessverre ganske sjenert i møte med nye mennesker, så det føles ikke så lett.

[Gjest Gjest_Christa_*]

Kjenner meg igjen i det du skriver, og tror det er mye oppe i vårt eget hode vi kludrer det til. Og kanskje har vi lett for å tenke at "alle andre" har noen å være sammen, bare ikke jeg. Når man leser her inne og begynner å prate i dybden med andre, ser man at mange - svært mange- har det slik. Alle har dager der ingen ringer, sender sms, inviterer på noe... Bruk de dagene til å lese, gjøre husarbeid, høre musikk, se Tv, shoppe, eller rett og slett bare puste dypt, tenke at det blir nok bedre i morgen...

Det ordner seg, og du er ikke alene. Husk det! Du er bare et helt vanlig menneske, og denne erfaringen gjør bare at man blir ekstra glad når man har noen. Du får tenke at det har ikke så mye med deg å gjøre, mer at andre har andre ting å gjøre akkurat i dag. Du har vel av og til måttet si nei til noen fordi du hadde andre planer, du også?

Tenk positivt, og at det ordner seg....

[Gjest Gjest]

Udelt positivt: du har mange gode venner, et godt forhold til familien og du fungerer godt sosialt. Det er mer enn mange andre, inkludert meg - og jeg føler meg ikke ensom en gang

Så det er klart dine egne tanker som lager trøbbel for deg. Ingen kan være sammen med noen 24 timer i døgnet, til og med når man bor sammen med en kjæreste sitter de fleste noen timer for seg selv og gjør ting (den ene eller begge har behov for det). Men man er jo der for hverandre selv om man ikke hele tiden sitter ansikt til ansikt.

Hva annet gjør du enn å treffe venner? Har du noen interesser? Trener du? Ettersom du er rastløs og urolig vil jeg anbefale seg å trene noen dager i uka, det pleier å gi litt ro og man får brukt tida fornuftig.

Det at du har blitt mobbet før er jo med og preger deg, så det kan være greit å ta tak i de følelsene du merker at sitter igjen pga den erfaringen. Faktisk sitter følelsene ofte helt konkret i kroppen, eller det er sånn du kan kjenne dem igjen når de dukker opp. Og da tror du at de gjelder fortsatt, men de gjør jo egentlig ikke det. Prøv å kjenne etter hvor i kroppen (hodet, overkropp, mage) du kjenner det når du har det slik, og pust dypt og rolig mens du fokuserer på et og et av de "stramme" eller vonde områdene (eller tankene). Når du puster ut prøver du å slippe opp spenningene eller slippe tankene videre. Høres enkelt ut, men det funker hvis du greier å være bevisst på dette jevnlig. I tillegg kan det kanskje være lurt å snakke med en profesjonell om det.