Ble slutt da jeg var utro

[Gjest Gjest_Knut_*]

Den gangen vi var sammen for noen år siden traff jeg en annen dame (en tidligere samboer) samtidig - stort sett i sosiale sammenhenger. Vi hadde ikke sex, men det ble noe nærhet i forbindelse med at vi sov i samme seng et par ganger. Opplegget ble oppdaget og kjæresten min ble fortvilet da hun fikk høre at jeg var obserevert på en restaurant med min eks. Jeg prøvde å vri meg unna ved å pynte på historien, og ble tatt i endel usannheter. Så forholdet endte med at hun ba dra til helvete.

Nå har vi tatt opp kontakten igjen, og jeg oppfatter henne som sjalu og uten evne til tilgivelse. Hun vil at jeg skal forberede meg til en kveld der jeg helt ærlig forteller om det jeg gjorde bak hennes rygg for flere år siden!!! Hun vil vite detaljer som hvor jeg var med denne damen og hva vi gjorde sammen. Ellers vil hun ikke stole på meg igjen. Jeg synes det er ubehagelig å snakke om gamle ting som er ute av mitt sinn og trekker meg unna.

Det er ikke godt nok at jeg sier jeg har forrandret meg. Jeg finner hennes behov for å grave i fortiden som ganske sært. Hva sier de kloke her?

[Go'jenten]

Hvis du vil ha henne tilbake må du nok godta og respektere hennes behov for å vite detaljer rundt det som skjedde for noen år siden. Jeg forstår godt at hun lurer, og hun er nok veldig forvirret med tanke på om hun skal ta deg tilbake eller ikke. Noe hun i mitt hode ikke burde gjøre når hun åpenbart ikke stoler på deg..

[Gjest brutal_mann]

Lurer mest på hvorfor du gidder å gå tilbake til henne. (Det vil jo være kamelspisng på menyen i mange mange år). Og om du velger å gå tilbake så må du nok spise en del kameler.

[she devil]

Jeg kan aldri tenke meg at hun synst det er så fantastisk artigt å høre hver detalj, men det er en del av prosessen til å komme seg videre................. alene eller sammen!

[Gjest Gjest]

du omtaler hennes behov som sært, hun fortjener bedre enn deg, vent til den dagen du blir bedratt, så forstår du

[Gjest Gjest]

Det aner meg at dette er en tap-tap situasjon for både deg og henne. Du er ikke bekvem med å måtte fortelle, og hun stoler ikke på deg i utgangspunktet. Vil hun tåle det du eventuelt har å si da? Eller har hun bare bestemt seg for å få sin versjon av hendelsen bekreftet? Tåler du at hun eventuelt ikke tror deg?

Tror jeg ville diskutert litt mer med henne hva som er hensikten og hva hun forventer videre hvis du bestemmer deg for å fortelle. Du bestemmer selv hvor langt du er villig til å strekke deg på hennes premisser for å fortsette forholdet. Men hvis du først velger å fortelle bør du fortelle hele sannheten.

[amyrlinn]

kanskje hun trenger å vite hva som skjedde (uten at du pynter på sannheten) for å bli ferdig med det?

[Gjest BinThere]

Jeg, og mange andre, har opplevd utroskap. Så gir man den utro anledning til å legge kortene på bordet og blir møtt med uendelig mye løgn og manipulering. I ettertid er det dette mange sliter med. Selve utroskapen får etterhvert en underordnet betydning.

Så når Knut får en anledning til å skvære opp med sin eks, som han nå igjen innleder et forhold til, så tror jeg ikke det er detaljene i seg selv som er vesentlige. Hun er ute etter å reparere sårene ved å oppleve han helt ærlig, og det synes jeg er en liten investering i forhold til at hun er villig til å ta han tilbake.

[Gjest Chrizzy]

Jeg skjønner henne og jeg tror at det vil være riktig av deg å være ærlig med henne. Det kan hende at både du og hun vokser på det, at det kommer noe godt utav det, selv om det virker rart.

Det er lett å prøve og vri seg unna med hvite løgner og svarte løgner, alt for ikke å bli tatt. Men forhold handler jo om respekt for den andre, respekt for intuisjonen og følelsene for den andre, derfor burde du være så ærlig som du kan. Det vinner du på i lengden.

Det er så fælt å sitte der og høre på noen som utgir seg for å være ærlig, eller som vil legge problemet på deg, du føler deg ikke helt sikker og blir forvirret og vet ikke ut eller inn på noe, kanskje du må jobbe med deg selv for å tro på mennesket, tro at det er noe galt med deg, for så å få vite at det var løgn, at magefølesen din var rett. Det er ikke lett å stole på noen etter det. Jeg tror man føler inni seg om noen er ærlig, i alle fall når det er noen man kjenner godt.

Lykke til Det kan nok gå helt fint dette, dere er jo glade i hverandre enda og det er kjempefint !!!

[kristian82]

Den gangen vi var sammen for noen år siden traff jeg en annen dame (en tidligere samboer) samtidig - stort sett i sosiale sammenhenger. Vi hadde ikke sex, men det ble noe nærhet i forbindelse med at vi sov i samme seng et par ganger. Opplegget ble oppdaget og kjæresten min ble fortvilet da hun fikk høre at jeg var obserevert på en restaurant med min eks. Jeg prøvde å vri meg unna ved å pynte på historien, og ble tatt i endel usannheter. Så forholdet endte med at hun ba dra til helvete.

Nå har vi tatt opp kontakten igjen, og jeg oppfatter henne som sjalu og uten evne til tilgivelse. Hun vil at jeg skal forberede meg til en kveld der jeg helt ærlig forteller om det jeg gjorde bak hennes rygg for flere år siden!!! Hun vil vite detaljer som hvor jeg var med denne damen og hva vi gjorde sammen. Ellers vil hun ikke stole på meg igjen. Jeg synes det er ubehagelig å snakke om gamle ting som er ute av mitt sinn og trekker meg unna.

Det er ikke godt nok at jeg sier jeg har forrandret meg. Jeg finner hennes behov for å grave i fortiden som ganske sært. Hva sier de kloke her?

At dine handlinger er ute av ditt sinn gjør ikke så handlingene dine er ute av hennes sinn. Hun trenger vel en avslutning på det "utroskaps" kapitelet, og da trenger hun å få svar på spørsmålene sine - der du er ærlig. Syns du bør være glad for at hun gir deg en ny sjanse, og selv om det å få en ny sjanse såklart ikke er det samme som at hun skal bruke utroskapen mot deg hele tiden/alltid tvile på deg osv. må du tåle at hun i alle fall 1 kveld vil høre hva som skjedde for så å sikkert prøve å legge det bak seg. Syns ikke det er noe sært av henne overhodet. Men syns egentlig innlegget ditt viser at du ikke helt skjønner hva for et svik du utsatte henne for og virker ikke akkurat som du evner å ta så mye selvkritikk på det. At det ikke er nok at du sier at "jeg har forandret meg" er jo innlysende, spør du meg.

Endret 30. juli 2009 av kristian82