There's a soulmate for everyone?

[Gjest Gjest_Christa_*]

Med tanke på hva det har resultert i tidligere så tror jeg nok ikke at det skjer Som jeg har sagt på andre for og i andre tråder; Jeg hører dere (kvinner) sier det, men jeg har til gode å se det i praksis.

Soulmate betyr, slik jeg tenker, at man kan vise sin styrke og sin svakhet, være seg selv, bare være - ikke prestere, og vite at den andre "ser en" og aksepterer, liker det og møter deg der du er. Kan du ikke vise øyeblikk av sårbarhet og usikkerhet uten forståelse har du ikke møtt din soulmate.

Slik ser jeg det....

[Gjest brutal_mann]

Soulmate betyr, slik jeg tenker, at man kan vise sin styrke og sin svakhet, være seg selv, bare være - ikke prestere, og vite at den andre "ser en" og aksepterer, liker det og møter deg der du er. Kan du ikke vise øyeblikk av sårbarhet og usikkerhet uten forståelse har du ikke møtt din soulmate.

Slik ser jeg det....

Helt enig med deg. Har vært der. Problemet er jo de erfaringer en etterhvert har gjort seg. Disse erfaringene som har dessillusjonert en.

så om jeg har lagt mine soulmates bak meg, så er det erfaringer fra andre som står som en sperre for meg til å finne en ny.

Ergo, jeg er ikke på jakt etter en soulmate lenger. Jeg er på jakt etter noen som er "greie nok" innfor en ramme av hva jeg er villig til å rissikere. Så for min del er tiden med soulmates over.

Ja, jeg vet jeg er en selvmotsigende person

[Gjest Gjest_Christa_*]

He, he. Problemet, min gode mann, er bare at det ikke vil funke :-) Du vil alltid føle en lengsel etter noe mer, ikke klare å gi partneren det hun/han ønsker av deg, og så går det skeis.

Been there, done that. Det funker ikke.

[Gjest brutal_mann]

He, he. Problemet, min gode mann, er bare at det ikke vil funke :-) Du vil alltid føle en lengsel etter noe mer, ikke klare å gi partneren det hun/han ønsker av deg, og så går det skeis.

Been there, done that. Det funker ikke.

Vet, og det er en del av "kalkylen" Aldri regnet med en lenger varighet enn en drøy 5 års periode på relasjoner fremtiden måtte by på.

Hmm... Sporer veldig av her... Skaff deg en bruker

[Gjest Gjest_Christa_*]

Vet, og det er en del av "kalkylen" Aldri regnet med en lenger varighet enn en drøy 5 års periode på relasjoner fremtiden måtte by på.

Hmm... Sporer veldig av her... Skaff deg en bruker

Jeg prøver og prøver, men er litt hjelpeløs her... Dette er ikke mitt spesialfelt, så nå må jeg fri til deg og spørre igjen hvordan gjør jeg det da? (blafrer litt med øyevippene her og smiler lett forførende.. :

[Christa]

Vet, og det er en del av "kalkylen" Aldri regnet med en lenger varighet enn en drøy 5 års periode på relasjoner fremtiden måtte by på.

Hmm... Sporer veldig av her... Skaff deg en bruker

Funker nå

[Steinar40]

Problemet med en soulmate, er at det i seg er heller ikke nok.

"Den rette" = soulmate + normalt parforhold i praksis.

Hvis denne såkalte soulmate har feil alder, er opptatt, bor langt vekk, eller hva som helst av praktiske problemer - så har en soulmate ingen verdi i praksis.

Derfor vil jeg ha "den rette".

Men mulighetene til en dypere kommunikasjon er en forutsetning.

Hvis noen kjenner en, så si i fra

Endret 2. august 2009 av Steinar40

[Gjest brutal_mann]

Funker nå

Se, du trenger ingen mann til å hjelpe deg

[Christa]

Se, du trenger ingen mann til å hjelpe deg

Så til Steinar:

Du har helt rett. Å finne en soulmate er nå en ting, men at det andre rundt en skal klaffe også, er som å vinne i lotto....

Og da blir det til at vi gjør som de fleste andre, resignerer, senker kravene, nøyer seg med det nest beste og lar det stå til. Så blir det brudd, man får seg en smell, og knekket selvtillitt, blir enda mer desillusjonert, en evig rundgang....

Og da tenker jeg: Er vi urealistiske? Drømmer vi om noe som ikke finnes? Har noen der ute funnet sin soulmate - og er sammen ennå???

[PeeWee]

Og da blir det til at vi gjør som de fleste andre, resignerer, senker kravene, nøyer seg med det nest beste og lar det stå til. Så blir det brudd, man får seg en smell, og knekket selvtillitt, blir enda mer desillusjonert, en evig rundgang....

Kan ikke det skje for dem som trodde de fant drømmepartneren også? Av det jeg har sett er det heller de som har fått akkurat den de ville som blir helt ødelagt når det blir brudd etter noen år. De som bare tok noen som var greie nok derimot klarte seg helt fint når det ble brudd, og klarer å leve sivilisert selv om det var barn med i bildet.

[Gjest brutal_mann]

Så til Steinar:

Du har helt rett. Å finne en soulmate er nå en ting, men at det andre rundt en skal klaffe også, er som å vinne i lotto....

Og da blir det til at vi gjør som de fleste andre, resignerer, senker kravene, nøyer seg med det nest beste og lar det stå til. Så blir det brudd, man får seg en smell, og knekket selvtillitt, blir enda mer desillusjonert, en evig rundgang....

Og da tenker jeg: Er vi urealistiske? Drømmer vi om noe som ikke finnes? Har noen der ute funnet sin soulmate - og er sammen ennå???

Det er ikke urealistisk. Men det krever enorm vilje.

De som har funnet og beholdt sin soulmate har nok bedre ting å gjøre enn å henge på KG

[Christa]

De som har funnet og beholdt sin soulmate har nok bedre ting å gjøre enn å henge på KG

he, he. Godt poeng!!

[Steinar40]

Og da tenker jeg: Er vi urealistiske? Drømmer vi om noe som ikke finnes? Har noen der ute funnet sin soulmate - og er sammen ennå???

Tja, det å kreve mye vil jo alltid ha et element av å være urealistisk.

Det må være en sunn balansegang.

Ingen kan forvente å være vilt forelsket resten av livet - det går over ganske fort.

Klarer man ikke å leve i sammen i hverdagen uten denne følelsen av forelske - da er man urealistisk. Eller så har man gjort helt feil valg på feil premisser (personligheter som ikke passer i sammen etc.).

[Steinar40]

De parene som får til "ekte kjærlighet" er nok de som får det praktiske samarbeidet til å fungere, samt at de klarer å kommunisere i sammen på en positiv måte.

Det gjelder da bare å finne en slik person

Endret 2. august 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg leste en bok en gang om akkurat dette å gi slipp, og være åpen for det som ligger foran en. "Elsk din skjebne" heter den. Den går på akkurat dette at du møter noen som krysser veien din, de lærer/viser deg noe du skal ta lærdom av akkurat da, men så vandrer du videre....Du må slippe dem og tenke at dette er et steg på vegen til dit du virkelig skal.....

Om det er slik, vet jeg ikke. Men det hjelper å tenke slik.

Akkurat dette er nok på en måte sant faktisk. Det gjelder bare å lære av det og ikke gjøre de samme feilene gang på gang.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Med tanke på hva det har resultert i tidligere så tror jeg nok ikke at det skjer Som jeg har sagt på andre for og i andre tråder; Jeg hører dere (kvinner) sier det, men jeg har til gode å se det i praksis.

Det funker som F bare du gjør d på rette måten.. Aldri *spør* etter oppmerksomhet eller sympati osv, men si rett ut hva du føler, uoppfordret, og også om du føler deg såret, altså hvis du virkelig gjør det. Så lenge det er ekte og du har styringen og ikke ber om oppmerksomhet/sympati så går d bra. Enten får du sympati da eller ikke, og hvis ikke så bare bit det i deg. Vis gjerne følelser via mimikk men ikke si noe.

Jeg tror det verste som finnes i hverdagen er folk som later som om de er hevet over det hele - suverent arrogante. Det virker bare fremmedgjørende.

[Gjest Gjest_OsloMann]

De parene som får til "ekte kjærlighet" er nok de som får det praktiske samarbeidet til å fungere, samt at de klarer å kommunisere i sammen på en positiv måte.

Det gjelder da bare å finne en slik person

Nå skal jeg pirke litt her - bear with me, please:

praktisk/fungere/kommunikasjon...

Dette er tekniske/kalde ord som vi bruker mest i utførelsen av yrkesoppgaver eller i forhold til dugnader og annet kjas og mas og trivialiteter...

I kjærlighetens språk velger en jo helt andre ord. Og tonefall osv. Norsk er jo ikke bare ett språk - det er mange, egentlig. Vi har forskjellige sfærer, og kjærligheten og det intime er jo den kanskje viktigste av dem.

Nå snakker jo ikke du til din kjære her, men jeg følte likevel bare for å nevne det, bruke det som et eksempel. Tror nemlig en del som stadig ikke opplever romantikk, kanskje begår nettopp denne typen feil...

Det er ganske utrolig hvor mye magi som kan skapes bare ved de rette valg av ord og tonefall, tid, sted osv, og f.eks. v hjelp av mat, musikk, dufter... Belysning.. Tid på døgnet.. Osv osv

[Ella_Grey]

Hmm, tror jeg har truffet min soul-mate. Første gang jeg så han låstes blikkene våre, klarte ikke å se bort. Han er min motsettning på de aller fleste måter. Men allikevel så meg at det nesten gjorde vondt. Trodde ikke noe slikt var mulig. Men det er ting som gjør at et forhold mellom oss er uaktuelt. Og det er ting ved han som gjør at jeg måtte være gal, for å innlede noe forhold til han.

[Steinar40]

Nå skal jeg pirke litt her - bear with me, please:

praktisk/fungere/kommunikasjon...

Dette er tekniske/kalde ord som vi bruker mest i utførelsen av yrkesoppgaver eller i forhold til dugnader og annet kjas og mas og trivialiteter...

I kjærlighetens språk velger en jo helt andre ord. Og tonefall osv. Norsk er jo ikke bare ett språk - det er mange, egentlig. Vi har forskjellige sfærer, og kjærligheten og det intime er jo den kanskje viktigste av dem.

Nå snakker jo ikke du til din kjære her, men jeg følte likevel bare for å nevne det, bruke det som et eksempel. Tror nemlig en del som stadig ikke opplever romantikk, kanskje begår nettopp denne typen feil...

Det er ganske utrolig hvor mye magi som kan skapes bare ved de rette valg av ord og tonefall, tid, sted osv, og f.eks. v hjelp av mat, musikk, dufter... Belysning.. Tid på døgnet.. Osv osv

Joda, du har rett i hva som kan skapes med rett språk, stemning etc., men dette var ikke noe forsøk på å beskrive ekte kjærlighet på en romantisk måte akkurat hehe Dette var nok mer en slags logisk sammenfatning av det viktigste som må fungere i forholdet - sett i fra en manns ståsted og med en manns språk.

Egentlig hadde det vært interessant å få vite hvordan en kvinne hadde beskrevet ekte kjærlighet?

[Gjest brutal_mann]

Og det er ting ved han som gjør at jeg måtte være gal, for å innlede noe forhold til han.

Det er for lite galskap i verden...