There's a soulmate for everyone?

[Polly Ester]

De parene som får til "ekte kjærlighet" er nok de som får det praktiske samarbeidet til å fungere, samt at de klarer å kommunisere i sammen på en positiv måte.

Det gjelder da bare å finne en slik person

For et par uker siden var det portrett av et par som hadde vært sammen i mange år (husker ikke hvor mange år det var, jeg... men det var nesten 90 år begge to og hadde vært sammen siden de var 18 eller noe sånt)

Og tror det var mannen som mente at de hadde hatt et så bra liv sammen så lenge fordi de ikke var romantiske...

Så deres ekte kjærlighet var nok praktisk samarbeid og kommunikasjon utover forelskelse og romantikk...

Kanskje det er det som er "oppskriften"?

[Gjest Gjest_OsloMann]

Det er for lite galskap i verden...

Eller det er forferdelig mye galskap i verden - men den galskapen kommer av alle folkene og systemene som forsøker å handle på andre måter enn de emosjonelt ærlige, åpne og oppriktige måtene... Å tenke mer på fasade og omdømme osv enn om man ved dette sårer noen som har åpnet seg for en, for eksempel.

[Steinar40]

For et par uker siden var det portrett av et par som hadde vært sammen i mange år (husker ikke hvor mange år det var, jeg... men det var nesten 90 år begge to og hadde vært sammen siden de var 18 eller noe sånt)

Og tror det var mannen som mente at de hadde hatt et så bra liv sammen så lenge fordi de ikke var romantiske...

Så deres ekte kjærlighet var nok praktisk samarbeid og kommunikasjon utover forelskelse og romantikk...

Kanskje det er det som er "oppskriften"?

Ja, jeg tror på at godt samarbeide og kommunikasjon er veldig viktige faktorer.

Problemet er bare at det får man ikke til med hvem som helst.

Det merker jeg veldig godt bare på jobben hehe

Kan være at jeg hørte noe om samme paret - de hadde visstnok vært gifte i 78 år - og da var forklaringen at de hadde kranglet litt hver dag

Men det kan nok faktisk være noe i det. Krangling er også en del av kommunikasjonen.

[Ella_Grey]

Det er for lite galskap i verden...

Joda, men dette forholdet ville blitt for intenst, for uforutsigbart. Hatt potensial til å ende dramatisk. Og såret en tredjepart. Men allikevel, har aldri opplevd en så intens kontakt med noen før.

[Steinar40]

Det er for lite galskap i verden...

Joda, men dette forholdet ville blitt for intenst, for uforutsigbart. Hatt potensial til å ende dramatisk. Og såret en tredjepart. Men allikevel, har aldri opplevd en så intens kontakt med noen før.

Det er alltid fornuftig å ikke gå over lik

[Ella_Grey]

^^

Hehe- tror vel ikke at det hadde gått så langt.

[LiselotteC]

*Føle seg ignorert og skrike etter oppmerksomhet*

@LiseLotte

Skaff deg en bruker! Deg har jeg seriøst lyst å gå på date med

Herved.

Det handler mest av alt om å finne en persom man kan være seg selv fullt og helt sammen med. En som ikke får et glassaktig blikk hvis du vil snakke om noe som du syns er spennende. En som har de samme ønsker og håp om hvordan et forhold skal være. At ingen av partene må legge bånd på seg selv og sine interesser / behov. Men at begge parter får "skinne", og unner hverandre det.

Som sagt tidlige her så er de fleste midt på treet, og finner kanskje mange som de passer med. Mens mindretallet sliter med å finne hverandre.

Kort oppsummert. Nemlig.

Mitt utgangspunkt for å starte tråden, var i bunn og grunn en frustrasjon over at jeg personlig sliter med å finne mine matcher. Jeg føler at jeg befinner meg i en liten bortgjemt krok av Bell-kurven.

Jeg har nok faktisk en annen innstilling enn deg her når jeg tenker etter. Mye mulig det kommer av at jeg er mann. Min innstilling er uansett denne:

Det eneste jeg er interessert i er en soulmate (den rette) som jeg får til noe fornuftig sammen med i praksis, og da heller 0 soulmates som jeg ikke kan få til noe fornuftig i sammen med.

Men Steinarsen, hva er galt med en soulmate? "Få til noe sammen med"? Ok, jeg skal ikke gjøre meg dum, jeg skjønner at du snakker om kjæreste og samliv her. Det gjør vondt å føle at man har møtt en soulmate, men så er det umulig at det skal bli noe forhold ut av det. Likevel, omgi deg med soulmates av begge kjønn, i alle aldre, og du skal se at det beriker livet ditt uansett.

Ja, i hvert fall for din egen del! Han høres ut som egoistisk jævel spør du meg.

Følelser er egoistiske. Selvfølgelig er de det. Jeg er forsåvidt enig med deg når det gjelder å "gå over lik" i forhold til å agere på sine følelser; dersom det åpenbart sårer andre så til de grader at din vinning blir farget av dette (samvittighet), er det på sin plass å tenke seg om.

Jeg tror at for min egen del kunne jeg levd godt med å ha "ødelagt" et barnløst forhold, dersom det førte til at jeg fikk min soulmate (og jeg var hans, underforstått). Ja, jeg må innrømme det. For jeg tror, som jeg har sagt mange ganger, at det for meg finnes veldig få. Jeg tror "nebb og klør" ville fått en helt ny betydning dersom jeg snublet over min soulmate og han over meg, selv om han allerede måtte være i et forhold. (Men likevel, jeg ville selvfølgelig overlatt til ham å ta avgjørelser.)

Dersom det var barn med i bildet, ville det stilt seg ganske annerledes.

Har fulgt temaet og diskusjonene her med interesse, og jeg skjønner veldig godt hva Liselotte snakker om. Hun forklarer det bare så mye, mye bedre enn jeg hva jeg kan.

Jeg har opplevd å finne min soulmate, og følt denne inderligheten, samhørigheten og intimiteten i en annen. Denne dragningen som er så sterk at den overlever avstand og tid. Man vet at den andre har det på samme måte, at en forstår hverandre uten at så mye er sagt, man kjenner en ro og tilhørighet, en følelse av å ha kommet "hjem"....

Det foregår på et høyere plan. man føler virkelig hva det vil si å elske noen. Tilhørigheten, spenningen, og dragningen er både på det mentale og det fysiske plan. "Alt" stemmer. Høres ut som en floskel, men det er slik det er.

Du sier det veldig bra, Christa. Og når denne personen dukker opp, når det utenkelige skjer at man faktisk møter denne personen (og altså - mer utenkelig for noen enn for mange andre), så blir hindrene nesten uviktige. Selvfølgelig er et allerede etablert forhold det aller største hinderet, og er det barn med i bildet, blir hinderet så godt som uforserbart. Avstand blir derimot nesten uviktig, alder betyr så godt som ingenting (så lenge begge er voksne, selvfølgelig) og andre typer utfordringer vil man så inderlig ønske og faktisk greie å overkomme, fordi det aller, aller viktigste er oppfylt: man har truffet sin soulmate. Jeg kommer aldri, aldri til å ganske enkelt la min soulmate gå, til dét er det altfor få perler å finne.

Kan ikke det skje for dem som trodde de fant drømmepartneren også? Av det jeg har sett er det heller de som har fått akkurat den de ville som blir helt ødelagt når det blir brudd etter noen år. De som bare tok noen som var greie nok derimot klarte seg helt fint når det ble brudd, og klarer å leve sivilisert selv om det var barn med i bildet.

Men altså, i mitt hode blir det slik at min soulmate er ikke det med mindre jeg også er hans. Hvorvidt man kan snakke om soulmates, er ingen ensidig sak. Det kan ikke være slik at du er min, mens jeg ikke er din. I hvertfall er det slik for meg; min følelse av fellesskap baserer seg intuitivt også på at den andre føler det samme som meg.

[Steinar40]

Men Steinarsen, hva er galt med en soulmate? "Få til noe sammen med"? Ok, jeg skal ikke gjøre meg dum, jeg skjønner at du snakker om kjæreste og samliv her. Det gjør vondt å føle at man har møtt en soulmate, men så er det umulig at det skal bli noe forhold ut av det. Likevel, omgi deg med soulmates av begge kjønn, i alle aldre, og du skal se at det beriker livet ditt uansett.

Følelser er egoistiske. Selvfølgelig er de det. Jeg er forsåvidt enig med deg når det gjelder å "gå over lik" i forhold til å agere på sine følelser; dersom det åpenbart sårer andre så til de grader at din vinning blir farget av dette (samvittighet), er det på sin plass å tenke seg om.

Jeg tror at for min egen del kunne jeg levd godt med å ha "ødelagt" et barnløst forhold, dersom det førte til at jeg fikk min soulmate (og jeg var hans, underforstått). Ja, jeg må innrømme det. For jeg tror, som jeg har sagt mange ganger, at det for meg finnes veldig få. Jeg tror "nebb og klør" ville fått en helt ny betydning dersom jeg snublet over min soulmate og han over meg, selv om han allerede måtte være i et forhold. (Men likevel, jeg ville selvfølgelig overlatt til ham å ta avgjørelser.)

Dersom det var barn med i bildet, ville det stilt seg ganske annerledes.

Selvfølgelig er et allerede etablert forhold det aller største hinderet, og er det barn med i bildet, blir hinderet så godt som uforserbart. Avstand blir derimot nesten uviktig, alder betyr så godt som ingenting (så lenge begge er voksne, selvfølgelig) og andre typer utfordringer vil man så inderlig ønske og faktisk greie å overkomme, fordi det aller, aller viktigste er oppfylt: man har truffet sin soulmate.

Steinarsen? Ja, kanskje det hehe

Jeg kommer aldri til å kunne omgi meg med soulmates fordi jeg finner nesten aldri noen. Og en kvinnelig soulmate vil bare kunne fungere som partner uansett.

Når man er i 30-40 årene er det nesten alltid barn med i bildet. Og det var ikke så enkelt engang. Men å "ødelegge" et forhold uten mindreårige barn med i bildet skulle jeg gjort med glede hvis jeg visste at det var verdt det. Jeg hadde tilogmed vært villig til å ødelegge det uansett

Derimot har dessverre alltid praktiske forhold stor til avgjørende betydning, så der ser vi det nok ulikt eller har ulike erfaringer.

[Gjest brutal_mann]

Herved.

*Danse ein liten sigersdans*

Der er ei glede å ynskje dykk hjarteleg velkomen!

[LiselotteC]

Steinarsen? Ja, kanskje det hehe

Jeg kommer aldri til å kunne omgi meg med soulmates fordi jeg finner nesten aldri noen. Og en kvinnelig soulmate vil bare kunne fungere som partner uansett.

Når man er i 30-40 årene er det nesten alltid barn med i bildet. Og det var ikke så enkelt engang. Men å "ødelegge" et forhold uten mindreårige barn med i bildet skulle jeg gjort med glede hvis jeg visste at det var verdt det. Jeg hadde tilogmed vært villig til å ødelegge det uansett

Derimot har dessverre alltid praktiske forhold stor til avgjørende betydning, så der ser vi det nok ulikt eller har ulike erfaringer.

Nei, "omgi seg" var kanskje litt store ord. Ta vare på dem som måtte dukke opp, i hvertfall.

Erfaringer er én ting. Innstilling er en annen. Og det er jo ikke sikkert det fungerer på samme måte hver gang.

Angående ødelegge forhold - sa du ikke lenger oppe at du ikke ville gå over lik?

*Danse ein liten sigersdans*

Der er ei glede å ynskje dykk hjarteleg velkomen!

[Steinar40]

Angående ødelegge forhold - sa du ikke lenger oppe at du ikke ville gå over lik?

Det er lett å si at det alltid er fornuftig, ja - helt til det kommer til en selv

Men det er vel bra at andre har bedre vett enn meg da sikkert.

Men det var ikke så "enkelt" heller.

Endret 3. august 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vist en "ødelegger" et forhold for å få sin soulmate(og da mest sansynligvis hans/hennes soulmate)?.. Hva har du da ødelagt?.. Vil nå nesten si at du har åpna øynene til vedkommende og dratt han bort fra et "dårlig" forhold...

Mulig det er bare eg som ser det slikt..

[Steinar40]

Vist en "ødelegger" et forhold for å få sin soulmate(og da mest sansynligvis hans/hennes soulmate)?.. Hva har du da ødelagt?.. Vil nå nesten si at du har åpna øynene til vedkommende og dratt han bort fra et "dårlig" forhold...

Mulig det er bare eg som ser det slikt..

Greit nok at forholdet er dårlig, men problemet er at det ofte er mindreårige barn med i bildet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Greit nok at forholdet er dårlig, men problemet er at det ofte er mindreårige barn med i bildet.

Så du vil at folk skal ofre sin egen lykke for at barn skal tro at verden er "perfekt"?

Greit nok... ja du har et "ansvar" for dine unger. Men synest ikke du skal ofre for mye alikavel eg da men..

[Steinar40]

Så du vil at folk skal ofre sin egen lykke for at barn skal tro at verden er "perfekt"?

Greit nok... ja du har et "ansvar" for dine unger. Men synest ikke du skal ofre for mye alikavel eg da men..

Nå var det ikke mine unger, men det blir utrolig komplisert når det er mindreårige barn med i bildet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå var det ikke mine unger, men det blir utrolig komplisert når det er mindreårige barn med i bildet.

Var ikke sikta på dine unger .

Komplisert.... Uff som eg hater det ordet.. Folk bruker det bare som en unskyldning. Ting er ikke så komplisert som de skal ha det til..

Du lever bare en gang... Ja fint å tenke på andre en deg selv. Men en burde alltid ta vare på seg selv og(kall det egoistisk eller hva du nå vil).. Og om en VET en blir lykkeligere ved å gå til en annen.. Go for it..

[Steinar40]

Var ikke sikta på dine unger .

Komplisert.... Uff som eg hater det ordet.. Folk bruker det bare som en unskyldning. Ting er ikke så komplisert som de skal ha det til..

Du lever bare en gang... Ja fint å tenke på andre en deg selv. Men en burde alltid ta vare på seg selv og(kall det egoistisk eller hva du nå vil).. Og om en VET en blir lykkeligere ved å gå til en annen.. Go for it..

Ja, men det er dessverre aldri så enkelt i praksis - og det er ikke bare opp til meg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja, men det er dessverre aldri så enkelt i praksis - og det er ikke bare opp til meg.

er fordi folk gjør det så komplisert uten at det er det.. Livet er desverre ikke så komplisert som alle tror det... Mulig fordi eg aldri har vært oppi den situasjon, bare opplved det fra den delen som har blitt gått fra pga det. Og synest det var det beste. Vil ikke være sammen med noen som ikke lever livet sitt slikt de burde sammen med meg. Var heldigvis ingen unger innblandet...

[Steinar40]

er fordi folk gjør det så komplisert uten at det er det.. Livet er desverre ikke så komplisert som alle tror det... Mulig fordi eg aldri har vært oppi den situasjon, bare opplved det fra den delen som har blitt gått fra pga det. Og synest det var det beste. Vil ikke være sammen med noen som ikke lever livet sitt slikt de burde sammen med meg. Var heldigvis ingen unger innblandet...

Det er komplisert når det er mindreårige barn med i bildet og stor geografisk avstand.

Du hadde nok også fått det verre i din situasjon hvis dere hadde barn i sammen. Så det kan du i hvert fall være glad for, ja

[stx]

Det er komplisert når det er mindreårige barn med i bildet og stor geografisk avstand.

Du hadde nok også fått det verre i din situasjon hvis dere hadde barn i sammen. Så det kan du i hvert fall være glad for, ja

Hehe. Det er godt mulig det . Folk må nå gjøre det dem vil og veie ting opp mot kvarandre.. Barna sin "sikkerthets nett" mot et nytt og bedre forhold osv.. men dem om det..