Nekter å skrive under samboerkontrakt

[Gjest TS]

Når jeg spør hvorfor han ikke vil får jeg ikke noe ordentlig svar. Han blir irritert, og det er som å snakke til en vegg. Han sier jeg virkelig må elske å krangle siden jeg maser så mye om dette. Vi er forlovet, og som sagt så har vi planlagt å gifte oss om to år, og vi har også lyst på barn. Jeg er ferdig å studere om to år, og det er ikke noe problem å få seg jobb med den utdanningen jeg holder på å ta. Vi har nok ikke tenkt å bo i denne leiligheten resten av livet, det vil bli for trangt om vi får barn.

Men hele denne situasjonen gjør at jeg blir veldig usikker, jeg føler jeg er i en håpløs situasjon. Om jeg bestemmer meg for å gjøre det slutt pga dette (noe jeg ikke har lyst til) så sitter jeg kanskje igjen med et stort lån, og ingen plass å bo. Om jeg truer med å gå min vei så vil han jo hvertfall ikke skrive under på noen kontrakt.

[Gjest Gjest]

Akkurat nå så betaler vi ikke 50 % av utgiftene hver, dette fordi jeg studerer og han har full jobb. Han betaler lånet for begge nå, mens jeg dekker utgifter som mat, strøm o.l. Når jeg er ferdig å studere så fordeler vi det selvfølgelig likt. Likevel er jo jeg med på å gjøre det mulig for han å betale ned lånet nå, han hadde ikke greid det om han skulle betale alt alene.

Dette må du ihvertfall IKKE gjøre. Det dummeste du kan gjøre er å betale for dag til dag utgiftene og la hans navn være på alle kontrakter og nedbetalinger av lån. Dersom du er med på å betale ned lånet så kan du ha noen rettigheter ved et evt. brudd, men når dine penger går til de daglige utgiftene så vil du få problemer med å dokumentere hva du har investert i leiligheten. Snakk med en advokat så fort som mulig og sørg ihvertfall for at du er med på å betale ned leiligheta så kan heller han betale mer av maten. Det er nok av damer gjennom tidene som har brent seg på slikt.

[Konservativ Mann]

Akkurat nå så betaler vi ikke 50 % av utgiftene hver, dette fordi jeg studerer og han har full jobb. Han betaler lånet for begge nå, mens jeg dekker utgifter som mat, strøm o.l.

Ah, the plot tickens!

Høres ut som om han har kjøpt seg et hus og at du betaler utgifter som mat, strøm o.l. som en slags husleie for å bo i HANS hus som HAN har kjøpt, med lånet HAN betjener.

Når jeg er ferdig å studere så fordeler vi det selvfølgelig likt. Likevel er jo jeg med på å gjøre det mulig for han å betale ned lånet nå, han hadde ikke greid det om han skulle betale alt alene.

Da synes jeg samboeren din er kjip dersom han ikke vil signere samboerkontrakt om noen år når du er ferdig med å studere.

[Gjest Glør]

Høres ut som om han har kjøpt seg et hus og at du betaler utgifter som mat, strøm o.l. som en slags husleie for å bo i HANS hus som HAN har kjøpt, med lånet HAN betjener.

Ikke så lenge lånet også står i hennes navn, slik at hun er medansvarlig dersom det går til helvete. Hvis ikke burde det være en smal sak å overføre hele lånet til han.

Ts' bør slutte å betale mer sin del på daglige utgifter, og selv betale sin andel av lånet, så du har dokumentasjon på at du eier din del. At han blir uforklarlig sint når du tar det opp får det til å høres ut som om han planlegger å snyte deg. Jeg hadde gått og ordnet en kontrakt, og lagt den på bordet foran han, til han skrev under.

[Rosenrød]

Fatter ikke at du godtar dette! Du må sette hardt mot hardt kjappest mulig!!

[Relativista]

Jeg skjønner godt at TS godtar dette. Var det forslaget fra forloveden din opprinnelig, TS? Hun håper vel i det lengste at dette skal ordne seg, selv om det demrer for henne at hun har satt seg i en lite gunstig situasjon, eller tatt en risiko som kanskje viste seg å være en bommert. Det er ikke et godt tegn at mannen ikke er villig til å vise forståelse for din usikkerhet. Jeg ser mulighetene for lange og veldig vonde krangler framover. Samtidig så er vel det enkleste å håpe på at dette skal løse seg allikevel, siden hun sikkert tross alt er glad i kjæresten sin, og de har begynt å snakke om barn. MEN: jeg ville allikevel forhørt meg om hvordan dette stiller seg rettslig. Nå er det på tide å tenke litt mer strategisk, ikke være flau over det eventuelt dumme du har gjort, men si: sånn er det, hva gjør jeg nå, hvilke rettigheter har jeg. Om mannen din ikke klarer å betale ned lånet uten deg, så har du i hvert fall et kamikaze-pressmiddel.

En annen ting jeg må nevne, er at det å bli hissig er en måte å reagere på som virker intimiderende på andre. Når du blir hissig skaper du en illusjon av at det er den andre som har gjort noe galt, og utløser defensivitet hos den andre. Derfor er det å bli sint en spesielt nedrig reaksjonsmåte, en primitiv debatteknikk. Ikke la deg herse med. You go girl!

Endret 29. juli 2009 av Relativist1

[Gjest TS]

Ikke så lenge lånet også står i hennes navn, slik at hun er medansvarlig dersom det går til helvete. Hvis ikke burde det være en smal sak å overføre hele lånet til han.

Ts' bør slutte å betale mer sin del på daglige utgifter, og selv betale sin andel av lånet, så du har dokumentasjon på at du eier din del. At han blir uforklarlig sint når du tar det opp får det til å høres ut som om han planlegger å snyte deg. Jeg hadde gått og ordnet en kontrakt, og lagt den på bordet foran han, til han skrev under.

Takk for svar. Kontrakten har jeg ordnet for lenge siden, den er fylt ut og jeg har skrevet under. Det er bare hans underskrift som mangler, men som sagt så nekter han. Jeg har lagt den på bordet forran han flere ganger, han legger den bare vekk eller går sin vei. Jeg kommer ikke til å gi meg med dette. Men jeg skal begynne å betale min del å lånet, så får han heller være med på å betale andre utgifter isteden.

[Konservativ Mann]

Ikke så lenge lånet også står i hennes navn, slik at hun er medansvarlig dersom det går til helvete. Hvis ikke burde det være en smal sak å overføre hele lånet til han.

Ja, det er jeg enig i.

[cypress]

En smal sak å overføre lånet til han?? Det er vel ikke nødvendigvis riktig! Det betinger jo samtykke fra banken, og det er det ikke sikkert man får! For banken vil det innebære dårligere sikkerhet i form av kun én person å kunne kreve inn pengene fra i stedet for to. Så det er absolutt ikke sikkert at er så enkelt å få banken med på!

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Kontrakten har jeg ordnet for lenge siden, den er fylt ut og jeg har skrevet under. Det er bare hans underskrift som mangler, men som sagt så nekter han. Jeg har lagt den på bordet forran han flere ganger, han legger den bare vekk eller går sin vei. Jeg kommer ikke til å gi meg med dette. Men jeg skal begynne å betale min del å lånet, så får han heller være med på å betale andre utgifter isteden.

Herregud, er mannen totalt idiot? Støtter tankene til de andre om at det høres ut at han vil la deg betale låne.

Hvorfor i all verden betaler du ikke på lånet, men kun på daglige utgifter????

Sykt. MANGE jenter går godtar dessverre det samme som deg her.

Legg kontrakten foran ham og ikke la ham få gå før han har signert. Ta med deg noen du kjenner og sitt der sammen med ham før han får signert om det er behovo for det.

[Gjest Glør]

En smal sak å overføre lånet til han?? Det er vel ikke nødvendigvis riktig!

Hvis det hadde vært slik konservativ mann antydet, at det var han som hadde kjøpt boig alene, ville det vært en smal sak å overføre lånet til han også. Men hvis det er som ts' sier, at han er avhengig av henne for å holde lånet så vil det ikke være det. Og da må hun få han til å skrive under, ellers så sitter hun med skjegget i postkassa, dersom det blir slutt.

[Gjest gjestekatie]

Du skriver at dere IKKE er registrert som samboere, hva betyr det?

Er dere ikke folkeregistrert på samme adresse?

Skal man i det hele tatt få noen juridiske rettigheter som samboere så er jo første bud at man er folkeregistrert på samme adresse.

Du har gått i den klassiske "kvinnefellen". Mannen står som boligeier og betaler ned på lån, mens kvinnen kun dekker dag til dag utgifter, og opparbeider seg dermed ingen eller svært liten andel i boligen.

I din situasjon holder det ikke bare med samboerkontrakt, dere må også ha gjensidig testamente for å sikre den andre ved eventuell død. Har noen av dere barn? Hvis dere har barn så er det jo barna som arver.

Ta kontakt med advokat eller Jussformidlingen i Bergen eller Jussbuss i Oslo eller liknende. Etter å ha satt deg inn i din situasjon og dine rettigheter så tar du samboeren med deg til advokaten og får ham til å signere kontrakt og gjensidig testamente på advokatens kontor. Kanskje det blir vanskeligere for ham å la være da?

Denne mannen høres ikke ut som en det er verdt å planlegge resten av livet med, han tenker jo kun på seg selv - det var nå min konklusjon av det hele...

Du må sørge for at du har skikkelige avtaler som oppgir deg som medeier av boligen, du må også betale din andel av lån og avdrag. Hvis ikke det er mulig, så må lånet overføres til din samboer alene, slik at du ikke har noen forpliktelser i forhold til dette lånet i det hele tatt. Hvis dette siste skjer, så må du starte din egen boligsparing til egen fremtid og IKKE bruke alle dine penger til å dekke dag til dag-utgifter.

[Eve Luna]

Dette må du ihvertfall IKKE gjøre. Det dummeste du kan gjøre er å betale for dag til dag utgiftene og la hans navn være på alle kontrakter og nedbetalinger av lån. Dersom du er med på å betale ned lånet så kan du ha noen rettigheter ved et evt. brudd, men når dine penger går til de daglige utgiftene så vil du få problemer med å dokumentere hva du har investert i leiligheten. Snakk med en advokat så fort som mulig og sørg ihvertfall for at du er med på å betale ned leiligheta så kan heller han betale mer av maten. Det er nok av damer gjennom tidene som har brent seg på slikt.

Jeg er enig her.

Litt usikker hvordan reglene er , men har hørt at det kan telle til din fordel at du betaler din del av boliglånet. Da har du klare bevis at du har bidratt og at leiligheten kan delvis regnes som din.

Da er det bedre at dere betaler 50 % av lånet og 50 % av matutgifter hver.

[Gjest TS]

Du skriver at dere IKKE er registrert som samboere, hva betyr det?

Er dere ikke folkeregistrert på samme adresse?

Skal man i det hele tatt få noen juridiske rettigheter som samboere så er jo første bud at man er folkeregistrert på samme adresse.

Du har gått i den klassiske "kvinnefellen". Mannen står som boligeier og betaler ned på lån, mens kvinnen kun dekker dag til dag utgifter, og opparbeider seg dermed ingen eller svært liten andel i boligen.

I din situasjon holder det ikke bare med samboerkontrakt, dere må også ha gjensidig testamente for å sikre den andre ved eventuell død. Har noen av dere barn? Hvis dere har barn så er det jo barna som arver.

Ta kontakt med advokat eller Jussformidlingen i Bergen eller Jussbuss i Oslo eller liknende. Etter å ha satt deg inn i din situasjon og dine rettigheter så tar du samboeren med deg til advokaten og får ham til å signere kontrakt og gjensidig testamente på advokatens kontor. Kanskje det blir vanskeligere for ham å la være da?

Denne mannen høres ikke ut som en det er verdt å planlegge resten av livet med, han tenker jo kun på seg selv - det var nå min konklusjon av det hele...

Du må sørge for at du har skikkelige avtaler som oppgir deg som medeier av boligen, du må også betale din andel av lån og avdrag. Hvis ikke det er mulig, så må lånet overføres til din samboer alene, slik at du ikke har noen forpliktelser i forhold til dette lånet i det hele tatt. Hvis dette siste skjer, så må du starte din egen boligsparing til egen fremtid og IKKE bruke alle dine penger til å dekke dag til dag-utgifter.

Jo vi har samme adresse i folkeregisteret, men blir vi automatisk registrert som samboere da? Om man bor sammen med et familiemedlem f. eks. blir man da registrert som samboere? Hørtes litt rart ut..

Uansett tror jeg ikke jeg greier å få ham med til noen advokat, da må det brukes makt, så sta som han er.

Jeg vet at vi må ha gjensidig testamente for å sikre hverandre, ingen av oss har barn, så da er det vel foreldrene som arver eller? Da jeg spurte han om han synes det var greit at moren hans skulle få hele leiligheten om han døde, og jeg ble kastet ut på gata ble han sint og spurte hvordan jeg kunne tro at hun ville være så ondskapsfull. Jeg prøvde å forklare han at det var veldig tvilsomt at noen vil gi fra seg en leilighet verd nesten 2 mill bare for å være snill, men jeg kom ingen vei.

[Jade]

Jeg vet at vi må ha gjensidig testamente for å sikre hverandre, ingen av oss har barn, så da er det vel foreldrene som arver eller? Da jeg spurte han om han synes det var greit at moren hans skulle få hele leiligheten om han døde, og jeg ble kastet ut på gata ble han sint og spurte hvordan jeg kunne tro at hun ville være så ondskapsfull. Jeg prøvde å forklare han at det var veldig tvilsomt at noen vil gi fra seg en leilighet verd nesten 2 mill bare for å være snill, men jeg kom ingen vei.

Ja, veldig veldig tvilsomt at moren hans ville "spandert" leiligheten på deg selv om du faktisk hadde fortjent den.

[Gjest TS]

Snakket med han om dette på telefonen istad, for jeg er ikke hjemme for tiden. Som vanlig ble det krangling, og at jeg ville begynne å betale min del av lånet var det dummeste han noen gang hadde hørt. Jeg fikk ikke sagt noe særlig mer før han la på. Han var ikke akkurat sint, men oppførte seg som om han var oppgitt og irritert fordi jeg atter en gang tar opp dette og foreslår noe så tåpelig.

Jeg sendte en sms etterpå om at jeg ikke kommer til å godta situasjonen som den er nå, han kan ikke nekte meg å betale ned min del av lånet og at han er den som oppfører seg tåpelig. Jeg har ikke fått noe som helst svar.

Er så sint og fortvilet nå, jeg blir veldig usikker på han og forholdet. Han har jo fridd og alt, og hvis han har planer om å gifte seg med meg så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke vil skrive under.

Uff, dette er ikke det eneste problemet i forholdet vårt, mine meninger har lite å si ellers også, han er så sta og skal bestemme alt, og er veldig flink til å gi meg dårlig samvittighet. Det er så mange ting han gjør som får meg til å tvile..

[Rosenrød]

Ikke gi deg!!

[cypress]

Huff, dette høres ikke ut som noe drømmeforhold generelt... Skal du virkelig gifte deg med en mann som herser sånn med deg og ignorerer dine meninger? Mener ikke nødvendigvis at dere ikke passer sammen, til det vet jeg for lite, men ut fra det du forteller her, ville jeg tenkt meg om både en og to ganger før jeg hadde giftet meg med han...

[Betty77]

Bit tennene sammen.

Ikke gi deg!

[Gjest TS]

Han har gått med på å skrive samboerkontrakt nå, og ordne gjensidig testamente. Så jeg får se hvordan det går, men jeg kommer til å bli kreve en større innsats for foholdet av han, jeg har nok gidd etter for hans meninger alt for fort tidligere, derfor forventet han sikkert at jeg skulle gjøre det denne gangen også. Han er vant til å få det som han vil fordi jeg hater å krangle..

Jeg mener ikke at jeg skal bli like sta som han, men at vi finner en løsning på ting som begge kan være enig i.