slanking, fasting- stopp.

[Gjest Gjest]

Hei 

Jeg er en jente på 16 år, som lurer på et pr ting, som jeg virklig håper noen vet, om du enten har hvert gjennom det samme, eller om du kjenner noen. Jeg var veldig overvektig en periode (slet med depresjoner, potetgull, cola, og tvn var liksom vennene mine i livet følte jeg (veide på denne tiden nærmere 65 kilo, er lav 152 sist jeg målte meg som er for 1-2 år siden.. Men nå for noen måneder siden bestemte jeg meg for å snu på det hele. Jeg ville ikke vente med å få en tynnere kropp, jeg ville ha det nå så jeg bestemte jeg for å spise mindre og sulte meg, selv om jeg egentlig viste hvor det ville føre. Men så spiste jeg mindre, og mindre, og lenge spiste jeg kun litt middag. Men så ”overspiste” jeg en dag jeg hadde besøk, å ”straffet” meg selv neste dag ved å ikke ha noe mat, men lettbrus. Det gikk veldig fint, å vekten ble som den var for et pr dager siden. jeg bestemte meg fra da å ikke spise noe de neste dagene. Jeg gjorde det, å var både fornøyd og fortvilt. Jeg tok med maten inn på rommet, å gav den til hunden min, så mamma merket ikke at jeg stoppet helt å spise, men at jeg spiste mindre merket vel alle, å de var vel egentlig ganske bekymret.

Jeg viste jo at jeg måtte begynne å spise igjen, så jeg gjorde det den 10 dagen. Da spite jeg noen skjer med tomatbønner og en liten sjokolade. (harry potter premiere, heh) neste dag var jeg faktisk glad, siden jeg hadde spist å vekten var det samme 53 kilo.

Jeg fortsatte med å spise, men lite jeg gikk ned til 51 kilo.. Jeg trener ikke. (jeg tørr rett og slett ikke, redd noen skal se meg jogge, vet ikke hvorfor..) men jeg går der i mot mye tur, går en timestid etter middag, så går jeg en nattur på 30 min. uansett, så spiser jeg nå mye frukt, og middag (pannekaker(grove) og tomatsuppe(hjemmelaget, min spesial) jeg er veldig glad for at jeg begynte å spise igjen, egentlig. Men jeg gikk på vekten i dag, som jeg ikke har gjort på noen dager, å jeg veide nærmere 53. Jeg viste jo at jeg kom til å stige, å jeg kommer til å legge på meg mer også, men er det noen sjans for at det snart stopper? Jeg spiser vel for så vidt sunt, så jeg vet ikke jeg, men nå har jeg spist i 2 uker, å har gått opp 2 kilo, hvor lang tid bruker kroppen på å stablisere seg? å når den har gjort det, da kan jeg vel slanke meg , men på en sunn måte? Eller er forbrenningen helt øderlagt?

Sorry hvis dette ble litt mye, men er så vanskelig å få det kortere, er gjerne mer jeg skulle skrivd, føler jeg ikke har ”forklart” meg nok, men skal stoppe nå X)

[Gjest Gjest]

Hva er det du mener med å slanke deg nå da? Du kommer til å ødelegge forbrenningen hvis du endrer kosthold fra uke til uke fordi du går opp eller ned en kilo, så du må tenke langsiktig. Spis sunt og sånn noenlunde samme mengde, og tilstrekkelig, mat hver dag. Ikke finn på å faste i tide og utide. Faste kan være interessant i kontrollerte former og når man kan ta det helt med ro fysisk og mentalt, det er definitivt ikke et slankemiddel. Du er ikke ferdig utvokst ennå, så du må ikke fokusere for mye på kilo. Hvis du veier ca 53 kg kan jeg ikke se for meg at du har noen grunn til å slanke deg heller.

Jeg synes du skal be en fagperson om hjelp til å se på kostholdet ditt og snakke om spising og vekt dersom du føler det er vanskelig - lege, ernæringfysiolog, helsesøster eller gymlærer f eks. Man trenger jo faktisk mat, og det er ikke gode tegn at man slutter å spise.

[Chanel.No5]

Anbefaler deg å ta kontakt med legen din!

[Gjest Gjest]

Bare for å si en ting. Hvis du faster, så stopper forbrenningen din. Begynner du å spise igjen, som du jo må for å overleve, så legger du bare på deg. Så det å slutte å spise er bare "tull". Det blir jo på en måte "annerledes" hvis man har spiseforstyrrelser. Da er det hode som tuller me deg. Man skal spise sunt og trene ( gå turer som du gjør), og da er det bare å vente på resultater. Ting Tar Tid. TTT

Men jeg anbefaler deg å ikke tenke på å gå ned i vekt. Jeg tror du er fin slik du er. Jeg har slitt med maten selv. Og hvis du ønsker deg barn senere er det IKKE lurt å skade seg selv på den måten. Undervektige personer er ikke perfekte. Personer som liker seg slik de er, de beundrer jeg!