Hvordan takle gutter?!

[Gjest Ung-gjest]

Jeg tror jeg begynner å bli litt gal. Greit nok, jeg er jente, men å overanalysere alt gjør tilværelsen hakke galnere.

For et par uker siden kom jeg i snakk med en utrolig herlig fyr som jeg fallt for utseendemessig med en gang. Han var/er hyggelig og snill og har virkelig et glimt i øyet, og en sarkasme jeg elsker. Vi satt oppe sene netter og bare snakket med hverandre på nettet, før vi bestemte hverandre for å møtes. Vi bor ikke lenger borte fra hverandre enn en halvtime ca, så det var ingen problem i hele tatt. Kvelden var den kosligeste jeg har opplevd på lenge. Etter mye terrorisering med kiling og skremming, hadde han dratt meg bort på brystkassen hans og vi lå der og bare koste. Kysset ikke eller noe sånn, bare nøt hverandres selskap. Etter at han hadde kjørt meg hjem, fikk jeg melding kun et par minutter etterpå der han sa hvor kjekt det hadde vært å være med meg. Når han kom hjem den kvelden, var det rett på dataen igjen og han ville se meg på cam for han "hadde ikke fått nok av meg", som han selv sa. Har vært i lykkerus siden!

Men så kommer jo selvfølgelig den analyserende usikre personen i meg frem... Vi snakket på meldinger de kommende dagene etter møtet vårt, og de samtalene var veldig koselige, ingenting dumt i de. Jeg klarte ikke annet enn å si jeg ville gjerne møte han igjen, for tenkte det ikke var noen grunn til å gå rundt grøten på den der. Og han ville gjerne det Men så har vi ikke snakket sammen på et par dager nå.. Ingenting kontakt. Noe som uroer meg. Jeg irriterer meg over at jeg faktisk blir så usikker som jeg blir, for selve handligen som skjedde den kvelden, sier meg at han ville jo noe. Og det at vi har ikke har snakket på et par dager betyr jo ikke at det er over eller noe.

Jeg er bare ganske lei av å sjekke mobilen konstant, sjekke om han er pålogget på msn, se meg rundt når jeg eg ute og går for å se etter bilen hans, i hååp om at han kanskje er der. men den gang ei. Og jeg vet at alle jenter der ute har opplevd akkurat det samme. Det jeg er ute etter her tror jeg er noen innspill i hvordan jeg kan takle det? Altså. Hvordan gutter kan være heelt med i øyeblikket og ligge og kose, ikke på det overfladiske planet, men på det virkelig gode.. For så å si ting som vi begge blir glade av, men så er det helt stille... Jeg liker han utrolig godt, og håper dette bare er naturlig usikkerhet som kommer sånn...

[Gjest fix]

Jeg tror jeg begynner å bli litt gal. Greit nok, jeg er jente, men å overanalysere alt gjør tilværelsen hakke galnere.

For et par uker siden kom jeg i snakk med en utrolig herlig fyr som jeg fallt for utseendemessig med en gang. Han var/er hyggelig og snill og har virkelig et glimt i øyet, og en sarkasme jeg elsker. Vi satt oppe sene netter og bare snakket med hverandre på nettet, før vi bestemte hverandre for å møtes. Vi bor ikke lenger borte fra hverandre enn en halvtime ca, så det var ingen problem i hele tatt. Kvelden var den kosligeste jeg har opplevd på lenge. Etter mye terrorisering med kiling og skremming, hadde han dratt meg bort på brystkassen hans og vi lå der og bare koste. Kysset ikke eller noe sånn, bare nøt hverandres selskap. Etter at han hadde kjørt meg hjem, fikk jeg melding kun et par minutter etterpå der han sa hvor kjekt det hadde vært å være med meg. Når han kom hjem den kvelden, var det rett på dataen igjen og han ville se meg på cam for han "hadde ikke fått nok av meg", som han selv sa. Har vært i lykkerus siden!

Men så kommer jo selvfølgelig den analyserende usikre personen i meg frem... Vi snakket på meldinger de kommende dagene etter møtet vårt, og de samtalene var veldig koselige, ingenting dumt i de. Jeg klarte ikke annet enn å si jeg ville gjerne møte han igjen, for tenkte det ikke var noen grunn til å gå rundt grøten på den der. Og han ville gjerne det Men så har vi ikke snakket sammen på et par dager nå.. Ingenting kontakt. Noe som uroer meg. Jeg irriterer meg over at jeg faktisk blir så usikker som jeg blir, for selve handligen som skjedde den kvelden, sier meg at han ville jo noe. Og det at vi har ikke har snakket på et par dager betyr jo ikke at det er over eller noe.

Jeg er bare ganske lei av å sjekke mobilen konstant, sjekke om han er pålogget på msn, se meg rundt når jeg eg ute og går for å se etter bilen hans, i hååp om at han kanskje er der. men den gang ei. Og jeg vet at alle jenter der ute har opplevd akkurat det samme. Det jeg er ute etter her tror jeg er noen innspill i hvordan jeg kan takle det? Altså. Hvordan gutter kan være heelt med i øyeblikket og ligge og kose, ikke på det overfladiske planet, men på det virkelig gode.. For så å si ting som vi begge blir glade av, men så er det helt stille... Jeg liker han utrolig godt, og håper dette bare er naturlig usikkerhet som kommer sånn...

Hei du.

Det eneste som er viktig er at du ikke lar usikkerheten ta deg.

Finn det ut, og gå videre.

[Gjest Kavring]

Oi, jeg har det akkurat sånn som deg nå. Selv om jeg er ganske sikker på at det er over i mitt tilfelle. Men for at jeg skal komme meg videre skulle jeg gjerne sett at han sa det med ord; "Jeg er ikke interessert lengre". Da får jeg det svart på hvitt på en måte.

Jeg har egentlig ingen tips på hvordan du skal takle det. Men det som hjelper meg litt er å ikke sitte så mye alene. Finn på noe med venner og kom deg ut, så tar han sikkert kontakt snart.

Men hva med at du tar kontakt da?

[¤Linda¤]

Kanskje han bare ikke vil virke pushy? Send han en mld du! "Hei!Driver med du da?" Han høres jo kjempekoselig ut,du har jo ingenting å tape tenker jeg...

Hvis han ikke er interessert,så hadde du jo han ikke uansett... Jeg har troa,lykke til!!

[Gjest Gjest]

Har laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang erfaring med menn, denne fyeren er dessverre ikke NOK interessert.

Du er for lett.

[Gjest Linsa]

Jeg er helt uenig med det gjesten over meg her skriver, ikke vær for rask med å avfeie hans interesse bare fordi han ikke gjør slik som du tolker som normalt ved inngåelse av en eventuell romanse. Han pleier sikkert sin vanlige interesse som normalt, men om han virkelig koste seg så spøker du nok litt rundt i hodet hans skal du se.. Du må ikke undervurdere sjarmen din vettu! La han få gjør sitt, og fortsett med ditt intil videre. Plutselig ringer han deg;)

Eksen min og jeg var en uvanlig kombinasjon, men jeg stolte på at han virkelig koste seg sammen med meg da han sa det. Også da det varte og rakk før han ringte. Han ble helt på knærne etter meg, og ville hatt meg tilbake om han fikk det som han ville. Gi gutta space, så får du så mye mer tilbake. Gutter og jenter har litt andre utgangspunkt når det kommer til persepsjon og behov, og sånn er det jo bare:) For du vil vel ha rom til ditt du også? Hvorfor skulle ikke eventuelt han kunne gjøre det, uten at du skal betvile han med en gang ting ikke skjer slik du venter det.

Om du sliter med å ha tillitt til sånt, så høres det jo hvertfall ut som om at du tar et steg tilbake i situasjonen og reflekterer litt rundt det, da har du et bra utgangspunkt for å lære fra det og komme deg videre uten en slik tvil på deg selv i omgivelsene. Bra!

[yggdrasil]

Jeg syns du skal sende ei melding til han. Som det allerede er sagt før i tråden - kanskje han er redd for å virke for pågående...

[Gjest Ung-gjest]

Jeg er helt uenig med det gjesten over meg her skriver, ikke vær for rask med å avfeie hans interesse bare fordi han ikke gjør slik som du tolker som normalt ved inngåelse av en eventuell romanse. Han pleier sikkert sin vanlige interesse som normalt, men om han virkelig koste seg så spøker du nok litt rundt i hodet hans skal du se.. Du må ikke undervurdere sjarmen din vettu! La han få gjør sitt, og fortsett med ditt intil videre. Plutselig ringer han deg;)

Eksen min og jeg var en uvanlig kombinasjon, men jeg stolte på at han virkelig koste seg sammen med meg da han sa det. Også da det varte og rakk før han ringte. Han ble helt på knærne etter meg, og ville hatt meg tilbake om han fikk det som han ville. Gi gutta space, så får du så mye mer tilbake. Gutter og jenter har litt andre utgangspunkt når det kommer til persepsjon og behov, og sånn er det jo bare:) For du vil vel ha rom til ditt du også? Hvorfor skulle ikke eventuelt han kunne gjøre det, uten at du skal betvile han med en gang ting ikke skjer slik du venter det.

Om du sliter med å ha tillitt til sånt, så høres det jo hvertfall ut som om at du tar et steg tilbake i situasjonen og reflekterer litt rundt det, da har du et bra utgangspunkt for å lære fra det og komme deg videre uten en slik tvil på deg selv i omgivelsene. Bra!

Åh, det svaret der gledet meg langt inn i sjela, det skal jeg få på bordet først iallefall! Hehe

Det er litt sånn jeg også tenker. Når usikkerheten ikke er for pågående iallefall. Det at han ikke kom opp med "Åherregud det var herlig å være med deg, skal drømme meg bort inatt i selskapet ditt!!!" betyr jo ikke at han IKKE er intressert nok i hva vi kanskje kan få i gang her. Gutter ER jo enklere vesen enn oss jenter, men de er jo ikke tankeløse de heller. Det jeg tenker er at viss han ikke var intressert nok som en nevnte tidligere her, så hadde han jo ikke giddet å ta kontakt med meg på den måten etter møtet...

Tror det beste å gjøre i slike situasjoner er å faktisk bare gi slipp på tvilen, selv om det ikke er lett i hele tatt. Plutselig er den der igjen. Men det er jo faktisk sant det med å gi dem space og la dem gjøre greia si, applaus for den setnigen der, hehe For det viser seg jo alltid at de har det de også. Det er ikke bare vi som analyserer og planlegger litt iblandt..!

Tusen takk for tilbakemeldinger, alt som skal til iblandt er å høre noen andres synspunkt!

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor skal HAN ta kontakt? Er det galt å ta kontakt selv eller? Kvinnfolk...

[crimson]

Enig med brutal_mann her. Synes ikke det er noe som står i veien for at du kan ta kontakt selv. Noen dager er jo heller ikke spesielt lenge, ingen grunn til å være så nervøs.