Fedre (Stefedre) mindre delaktige i ''familietid/kvalitetstid'' enn mødre (stemødre) sammen med barna?

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Jeg er i et forhold hvor jeg er stemor. Vi har ungen på fulltid her hos oss, da moren ikke er inne i bildet.

Selv opplever jeg at det er jeg som ønsker og prøver å sette igang kvalitetstid / familietid for oss alle som også inkluderer barn hvor vi setter barneting i fokus,

som for eksempel; sykkelturer, hobbyarbeid, maling, tegning, film, kino osv.

Ikke bare 1 eneste ting familien kan gjøre sammen, men flere ting Det ser jeg på som veldig positivt..

Er det slik å forstå at det er flest kvinner som ønsker og sette slike ting igang?

Jeg understreker at det er selvfølgelig noen fedre som også gjør disse tingene, men jeg har på følelsen av at det er flest kvinner som gjør dette?

(For å legge til:

I mitt tilfelle vet jeg ikke hvordan jeg skal få denne fyren til å gjøre mer kvalitetstid ting for sitt barn. Dette blir ofte en liten diskusjon mellom oss om hvorfor han ikke bidrar mer når jeg ser barnet har godt av det.)

[Gjest ja]

Velkommen i klubben. Ja det er slik. Og ja du får bare fortsette å snakke med fyren. Og stille opp for stebarnet ditt, du er super som orker å bry deg!

[Phaedra]

Sier bare velkommen i klubben jeg og

Jeg er også stemor, og jeg bruker masse tid og energi på at vi skal gjøre "familieting" sammen, og spesielt på kreative ting som f.eks. at man skal lage hjemmelaget gaver til jul og bursdag, pynt til påske osv. Tror ikke min bedre halvdel noen sinne kommer til å komme på å gjøre det. Sånn er livet

edit: når det er sagt så husker jeg aldri at faren min var initiativtaker til noe slikt hjemme hos oss heller. Det var alltid mamma som fant på ting, og det var ingen ste- i bildet

Endret 27. juli 2009 av Phaedra

[lottomillionæren]

Far er med av og til, men absolutt oftest er det jeg og barna.

[Gjest Gjest]

Ja, dette tror jeg er veldig typisk for stemødre! Tror det er viktig at stemødre i begynnelsen av forhold ikke begynner å "ta over" ting mannen egentlig skulle gjort..Men lettere sagt enn gjort kanskje..?

[Phaedra]

Ja, dette tror jeg er veldig typisk for stemødre! Tror det er viktig at stemødre i begynnelsen av forhold ikke begynner å "ta over" ting mannen egentlig skulle gjort..Men lettere sagt enn gjort kanskje..?

Men er dette veldig forskjellig fra hvordan mor og far i kjernefamilien har det?

[Gjest Gjest]

Men er dette veldig forskjellig fra hvordan mor og far i kjernefamilien har det?

Nei, dessverre tror jeg dette skjer vel så ofte i kjernefamilien

[Gjest Gjest]

Dette er nok vanlig. Menn generelt virker mindre interesserte i barn enn kvinner generelt, og ofte vet de nok ikke hva de skal finne på med barna sine. Samboeren min og jeg har et vennepar hvor han har et barn fra før, og jeg kjenner igjen det du skriver her. Vi har reagert på at han i flere tilfeller burde ha vært mer oppmerksom på datteren, og stemoren har måttet trå til. Hun prøver å holde seg unna, men da blir det mer tydelig for barnet at pappa ikke bryr seg like mye. Han er generelt ganske distré, og til tider tror jeg at han synes at foreldrerollen kan bli vel slitsom.

[Gjest Gjest]

Jeg er i et forhold hvor jeg er stemor. Vi har ungen på fulltid her hos oss, da moren ikke er inne i bildet.

Er det slik å forstå at det er flest kvinner som ønsker og sette slike ting igang?

Stort sett kvinner som gjør sånt, menn tenker ikke så mye over at slikt er viktig, og slipper å forholde seg til det fordi kvinnen tar seg av det ;-)

Kjenner en mann som er litt flinkere, han har deltidsomsorg alene, ergo blir det hans initiativ eller ingenting.

Du er snill som tar den jobben frivillig når han selv ikke gjør det. Kanskje du kan få ham på glid ved å foreslå at dere bestemmer noe annenhver gang? Hvis far begynner å ta initativ, blir sikkert variasjonen i aktiviteter enda større

[Gjest Gjest]

Dette er nok vanlig. Menn generelt virker mindre interesserte i barn enn kvinner generelt, og ofte vet de nok ikke hva de skal finne på med barna sine. Samboeren min og jeg har et vennepar hvor han har et barn fra før, og jeg kjenner igjen det du skriver her. Vi har reagert på at han i flere tilfeller burde ha vært mer oppmerksom på datteren, og stemoren har måttet trå til. Hun prøver å holde seg unna, men da blir det mer tydelig for barnet at pappa ikke bryr seg like mye. Han er generelt ganske distré, og til tider tror jeg at han synes at foreldrerollen kan bli vel slitsom.

Har dere ærlig talt noen nytte eller glede av mannens tilstedeværelse i det hele tatt? Er han ikke for det meste en belastning?? Kvinner bør bli flinkere til å revurdere behovet for å ha en mann i huset (han er vel sjelden hjemme fysisk og i enda mindre grad mentalt til stede, uansett)!!! De fleste kvinner klarer seg best på egen hånd.