Å bo veldig nær partner`s ex.

[Gjest Gjest_belinda_*]

Jeg undrer meg på en ting i jakten etter bolig sammen med samboer;

Er det mange fordeler eller ulemper med å bo veldig nære samboers ex.?

Saken er den at vi ser etter bolig i i nærheten av der hans barn bor(gangavstand), men noen av boligene som er aktuelle, er veldig nær hans ex. bolig.

All turbulens dem i mellom er over, if. samboer, og jeg har forøvrig heller ikke merket noe til det de få gangene jeg har omgått henne.

Jeg kom inn i forholdet lenge etter det var over.

For barna er det jo flott å bo veldig nær far, men har det likevel baksider å bo for nære deres mor?

Vil gjerne høre andre sine erfaringer med dette!

[Kakee]

Så lenge forholdet er totalt over for dem begge så ser ikke jeg problemet med det.

[Gjest Purple Haze]

Jeg kunne nok fint bodd i nærheten av kjæresten min sin eks, men ikke så nær at jeg så huset hennes.

Litt avstand syns jeg det er greit å ha. Ungene vokser jo til, og blir mer mobile på egen hånd etter hvert de også. Ikke nødvendig å bo i samme gate da, mener jeg.

[leirbål]

Det er både fordeler og ulemper med dette. Fordelen er at barnet får et veldig greit forhold til samværsforelderen. Det er jo bare å rusle bort til mamma eller pappa.

Ulempen er at samboeren/ ektefellen til samværsforelderen ofte kan synes det blir for mye med barn som står på døren stadig vekk.

Selv om foreldrene samarbeider godt kan det føles vanskelig å stadig treffe eksen til partneren i nærmiljøet.

Jeg har gjort det selv, og det fungerte for oss. Men poden var ikke veldig stor før det hadde gått like greit å ta kollektiv transport hvis han ønsket å besøke far utenom samvær.

[Gjest Gjest_Belinda_*]

Takk for svar.

Kan det tenkes at det blir lettere for ex.partner å skyve barnet over på barnefar i hans avsatte"fritid" utover samværstid, når man bor et stenkast borte?

Og hva mener dere med at det kan vere vanskelig å møte partnes ex. i nærmiljø hele tiden?

[Far til 2]

Takk for svar.

Kan det tenkes at det blir lettere for ex.partner å skyve barnet over på barnefar i hans avsatte"fritid" utover samværstid, når man bor et stenkast borte?

Og hva mener dere med at det kan vere vanskelig å møte partnes ex. i nærmiljø hele tiden?

Dette er nok veldig individuelt.

Men for å ta ditt første spørsmål først, så synes jeg det er en STOR fordel å bo i nærheten av ex'en pga barna. Det gir barna en trygghet og glede som ikke kan betales med penger. Mange barn søker over til samværsforelder mens de er små fordi de savner samværsforelder i den vanskelige tiden etter samlivsbruddet . Avstanden vil ha en del å si, og for vårt tilfelle er det ca 3 minutter med sykkel eller 8 minutter gange. Det er ideelt for oss.

Når det gjelder "avsatt fritid" er problemet ofte motsatt. Dvs at bostedsforelder oftere ønsker å begrense barnas samvær med ex og hans/hennes nye partner. I mitt tilfelle tok bostedsforelder ukepengene fra barna om de brukte noe av sin fritid hos meg.

Men for at barna skal kunne bygge et godt forhold til samværsforelder bør de naturligvis få mulighet til å tilbringe mest mulig tid sammen med samværsforelder. Jeg kan ikke se litt ekstra samvær som et potensielt problem en periode. Når barna er små vil de kansje bruke mye tid med samværsforelder, men etterhvert som de blir større vil de tilbringe mer tid med venner.

[Gjest Gjest]

Det er nok flest fordeler ved å bo nært av hensyn til barna. Men det er også viktig å bli enige om et par kjøreregler. Vi bodde en stund nær min samboers ex. Når sønnen hans var hos oss slet vi med at i konfliktsituasjoner der barnet ikke fikk viljen sin så løp barnet hjem til mamma for å klage sin nød. Og mor lot barnet komme inn og få trøst og omsorg. Det blir veldig feil når far prøver å grensesette barnet i forhold til leggetid, rydding osv. Skal det funke med å bo nær hverandre må foreldrene samarbeide godt og aldri godta slikt som i vårt tilfelle. Vi endte med å finne oss et annet sted å bo fordi barnet "stakk av" til mor hver gang det var uenig i pappas regler.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er absolutt mest fordeler, særlig så lenge man uansett trives i området. Men klart man kan trenge kjøreregler (eller disse kan gå helt av seg selv). Jeg ville nok bodd såpass unna at vi ikke hadde innsyn i hverandres hus og hage og kanskje bodde i forskjellige borettsalg, dog, men det samme ville jeg tenkt på i forhold til å bo nær andre familiemedlemmer og endel venner.

[Gjest Gjest_belinda_*]

Så da blir en ikke regnet som direkte grusom, om en ikke vil bo omtrent oppå "brannruinene" av partnerens forrige forhold?

For jeg føler at vi trenger å starte med blanke ark, ikke direkte i næreste nabolaget til exen hans, men litt utenom, uten at det griper særlig mye inn i hans omgang med barna.

Jeg ønsker vi skal vere i nærheten, men ikke ha daglig full omgang og innsyn i hverandre sitt dagligliv, for å si det slik.

[Gjest salma]

Så da blir en ikke regnet som direkte grusom, om en ikke vil bo omtrent oppå "brannruinene" av partnerens forrige forhold?

For jeg føler at vi trenger å starte med blanke ark, ikke direkte i næreste nabolaget til exen hans, men litt utenom, uten at det griper særlig mye inn i hans omgang med barna.

Jeg ønsker vi skal vere i nærheten, men ikke ha daglig full omgang og innsyn i hverandre sitt dagligliv, for å si det slik.

Dette har jeg stor forståelse for.

Kan det tenkes at det blir lettere for ex.partner å skyve barnet over på barnefar i hans avsatte"fritid" utover samværstid, når man bor et stenkast borte?

Dette har jeg liten forståelse for. "Skyve barnet over på far"? Får far ekstra uformell samværstid av dette er det da vel en berikelse for både far og barn?

Når man får barn er det ikke lenger noe som heter å ha ordentlig fri. Man må alltid være beredt på å være tilgjengelig.

Endret 5. august 2009 av salma

[Babyrus]

Ser ingen problemer med å bo nært exen i det hele tatt. Regner med at både din samboer og hans ex lever separate liv og det eneste som knytter dem er barna. Barna kommer jo alltid til knytte dem to sammen på en eller annen måte og da er det bare en fordel at en bor nært.

Det viktigste man må tenke på når man flytte og har barn, er jo barna. Og det er godt for barn å føle en trygghet til det miljøet de lever i, den skolen de går på og de familiene barna har. Da er det nok bare godt for barna at foreldrene har et godt samhold og bor nært slik at veien til hvert hus er kort og trygg

[Gjest Gjest]

Et par greie regler jeg har når det gjelder å bo tett på venner og familie:

- Ikke innsyn. Jeg vil kunne sløve i hagen uten å måtte være i "besøkshumør"

- Minimum på med tøfler, helst på med ordentlige sko på høsten. Vegg i vegg er ikke aktuelt.

[Gjest Gjest]

Å bo i praktisk avstand er sikkert ok hvis dere ikke har et problematisk forhold.

Men å bo for nært tror jeg kan bli en påkjenning for deg, det er noe med å starte litt med friske ark som du sier.. og ikke ha felles naboer/venner osv osv. Jeg ville helst unngått å bo slik at vi handler på samme butikk osv også, har ikke lyst å hele tiden renne på exen. Dette fordi jeg har lyst å ha et ryddig forhold med minst mulig "irritasjoner", tror det er best for barna. Men det avhenger jo selvsagt veldig av forholdet mellom dere.

At barna kommer innom oftere enn ellers er vel en fordel tenker jeg, så lenge det ikke blir slik at barna stikker til den av foreldrene som "er minst streng", har favoritten til middag osv osv.

Jeg ville anbefalt å bo nært/eller i samme by/bygd, men ikke akkurat i nabohuset.. For min egen del helst såpass at man måtte satt seg i bil/sykkel et par minutter for å treffe hverandre. Men det er ut i fra min situasjon.

Jeg merker at vi har mindre samarbeidsproblemer jo mindre vi ser hverandre, men vi ser hverandre og snakker sammen når det er naturlig og nødvendig. Det fungerer greit, til tross for et svært vanskelig utgangspunkt.

[Gjest Gjest_Snuppis_*]

At barna kommer innom oftere enn ellers er vel en fordel tenker jeg, så lenge det ikke blir slik at barna stikker til den av foreldrene som "er minst streng", har favoritten til middag osv osv.

Jeg ville anbefalt å bo nært/eller i samme by/bygd, men ikke akkurat i nabohuset.. For min egen del helst såpass at man måtte satt seg i bil/sykkel et par minutter for å treffe hverandre. Men det er ut i fra min situasjon.

Vi bor veldig nære mannen min sin x, for nære, syns jeg! Barnet hans løper mellom husene på et par minutter, og det blir som du sier, han stikker til den av foreldrene som er minst streng (moren), men kommer gjerne når han "egentlig" er hos moren hvis vi har favoritten til middag. Misforstå meg rett, jeg vil at hjemmet vårt skal være åpent for barna våre, men på de rette premissene. Når vi om et års tid skal bytte bolig, skal vi holde oss i samme skoledistrikt, men jeg har gjort det veldig klart at vi skal bo en liten sykkeltur unna x-en hans.

[Frk Johansen]

Jeg bor nær exen, vi bor i samme klasseområde til barna, likevel tar det barna 15 minutter å gå mellom oss, vi har også flere gater mellom oss så vi ser ikke hverandres hus og deler ikke de samme naboene. Javisst kan vi støte på hverandre å butikken med nye partnere, men hva så?? Vi treffes jo likevel på mange arrangementer med barna som vi tross alt har sammen. Jeg synes 1 km som er mellom oss er helt perfekt, for langt til at de løper fullt sinne til den andre, men likevel har de alle vennene sine rett i nærheten. Egentlig synes jeg man skylder barna å bosette seg i nærheten av hverandre, iallefall om man velger 50/50 som jeg har inntrykk av at mange gjør.

Men, jeg ville heller ikke bodd vegg i vegg eller bodd sånn at jeg så hvem som kom og gikk til exen, men med noen gater imellom er det helt perfekt.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ønsket minimum 15 minutters gangavstand, helst lengre, slik at vennekrets/skolekrets er likt, men at man ikke kjenner/er på hils med hverandres naboer. Kunne aldri tenkt meg å bo nærmere enn det, selv om vi har et greit forhold.

Det er flere hensyn som skal tas, ikke bare det rent praktiske for barna. Ikke hyggelig for den nye voksne å komme for nært innpå mannens/konas ex-partner.

Vi har en slik avstand at det er greit for barna å sykle, 5 minutter å kjøre med bil, jeg risikerer ikke å møte mannens ex i gata når jeg er ute, men støter på henne i nærbutikken en sjelden gang. Veldig greit

[Gjest Gjest]

Eksen til min kjæreste sitter på naboverandaen vegg i vegg og snakker om barneoppdragelse uten å ense meg et blikk. Men de har ikke barn sammen da. Bare hver for seg. Tror jeg da.

[Nigo-san]

Å bo vegg-i-vegg ville jeg nok ikke likt uansett.

Men ellers kommer spørsmålet om det er greit å bo veldig nær eks'en an på en eneste ting: forholdet dem imellom. Hvis ting er avklart, hvis de har felles grenser, og hvis de ikke har interesse av å "plage" hverandre og lage surr i samværet, hadde det vært greit nok. Men hvis det er den minste ting som skurrer i forhold til samvær, regler osv, så hadde jeg takket blankt nei.

Til Salma, som mener at samvær alltid er en berikelse, så er det forsåvidt riktig. Men det hender faktisk at mor/far direkte bruker barnet for å lage krøll for ekspartneren. En venninne av meg, som en tid etter skilsmissen fikk ny kjæreste, kunne banne på at hver eneste gang hun skulle ut med sin nye venn, kom barna "tilfeldigvis" på døra og gråt i telefonen fordi hun ikke var hjemme (pussig nok skjedde det sjelden når hun var ute med venninner). Hyggelig, hva?

En annen ting er nevnt over, barn som får for vane med å løpe mellom de minst strenge foreldrene for å oppnå det de ønsker. At det er så kort mellom foreldrene blir en måte å slippe unna konfrontasjoner og plikter på. Hvis ikke far og mor har en felles, solid front her, kan det gi grobunn for en farlig utvikling.

Men som sagt, hvis alt er i orden på alle disse frontene, er det enkelt og greit å bo nær barnets andre forelder. Dog ikke på andre siden av hekken;) Jeg har ingen interesse av å ha tilskuerplass til deres privatliv, og jeg synes tanken om at "fem minutter på sykkel" er fin.

Endret 7. august 2009 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Kan det tenkes at det blir lettere for ex.partner å skyve barnet over på barnefar i hans avsatte"fritid" utover samværstid, når man bor et stenkast borte?

Og hva mener dere med at det kan vere vanskelig å møte partnes ex. i nærmiljø hele tiden?

Hva er problemet ditt egentlig? til slutt kommer du med: er det lett å skyve barna over på hans fritid?

Jeg spør: vi det bli enklere for far å sende barna hjem? det er så lettvint g jeg skal noe?

jeg forstår problemet ditt......

jeg forstår far som vil bo nære barna. Flott for far,flott for barn,og flott for mor.

barna vil han ha hele livet. de skal ha et hjem hos far.

også slik blir det etterde er voksne.

kansje velge et hus,så dere ikke ser over til mor...men så langt unna at barna kan gå dit selv+ da slipper en iallefall x.

er det virkelig slik at far skal kun h barna innenfor veggene kun etter avtalen. Så fint om barna kan stikke innom. jeg gremmes ofte over slike innlegg

Jeg har sett eksempler på nydame som skal bo med far. Min vennine hadde barn, og de kunne fint gå alene til far. han hadde de faste dager som avtalt,men det hendte de stakk innom å hilste på,så på barnetv, eller middag en dag. dette fungerte fint for alle parter,men så kom nydamen. Niks....det er ikke samværshelg...uuuuut

[Gjest stemor som vil ha litt avstand]

Hva er problemet ditt egentlig? til slutt kommer du med: er det lett å skyve barna over på hans fritid?

Jeg spør: vi det bli enklere for far å sende barna hjem? det er så lettvint g jeg skal noe?

Å være fleksibel er en ting, men hvis det sklir helt ut slik at man alltid må stå på pinne for stebarna og avlyse koslige ting man har gledet seg til og aldri får noen kjærestetid blir det ødleggende for forholdet. I min situasjon er det lett å få barnevakt for fellesbarn gjennom min mor, men biomor nekter at min mor skal sitte barnevakt for hennes unge. Derfor hvis vi har barnevakt for felles barna og skal ha en kjærestekveld, er det ikke lett om stebarnet skal stå på døra og kreve samvær med oss...

Nå skal det sies at vi aldri sagt nei til ekstra samvær, avlyst samvær eller benyttet oss av barnevakt når vi har samvær med bonusbarnet og passer nøye på at vi fungerer som en postitiv stor familie når barnet er her. Vi synes det er viktig at alle føler seg inkludert. Dette er også mye lettere når man har fått sitt behov for alenetid som kjærester dekket, ikke at det skjer så ofte men det skjer. Hvis den tiden blir tatt fra meg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er det som gir meg energi til å være en så god stemor, mor og kjæreste som jeg klarer. :cry:

En annen ting er at jeg har hjemmekontor, fellesbarn er i barnehage. Stebarnet går på skolen men uten SFO, hadde stebarnet stått på døra hver dag fra 12.30 hadde det gått hardt utover mitt arbeid.

I min situasjon hadde det å være nærmeste nabo til biomor vært ulevelig. Men det har mye med hennes oppførsel mot meg å gjøre også.